EU-landene øker sin makt ved å dele den med hverandre – mens vi nordmenn bare har satt makten bort til de andre.
Alle partiene i 27 europeiske demokratier har nå hatt politiske prosesser, laget programmer og nominert kandidater. Nå er det valg. Vi kunne sagt at vi nordmenn er passive tilskuere, men vi er jo ikke det. Vi er bare passive.
90 prosent av vedtakene i Europaparlamentet ender opp i Norges lover. Hvordan er det da mulig at det som er et av verdens mest demokratiske land kan forholde seg passivt og til dels likegyldig?
Vi står nå foran verdens nest største øvelse i demokrati.
Den norske pressen er påfallende fraværende. Det samme er norske politikere. I regjeringsplattformen fra Hurdal står det at vår regjering har en politikk for fred i en grønnere verden. Den har en politikk for FN, NATO, Norden, den globale menneskerettighetssituasjonen og for «Europas nabolag i sør.» Altså en politikk for Nord-Afrika og Midtøsten. Den kan derimot knapt sies å ha en europapolitikk.
Vi står nå foran verdens nest største øvelse i demokrati. Bare ved valg til det indiske parlamentet inviteres flere velgere til valgurnene. Etter brexit har oppslutningen om EU-medlemskapet økt i alle medlemsland og det er også ventet økt valgdeltakelse.
Norden i EU
Sverige, Danmark og Finland har alle vært medlem av EU i flere tiår. De har til sammen 51 representanter i Europaparlamentet. I tillegg regnes stadig oftere de baltiske landene til det store Norden, da landene er kulturelt og historisk knyttet til Danmark, Sverige og Finland. Estland, Latvia og Litauen skal velge til sammen 27 representanter.
Om også Norge og Island hadde vært med i EU kunne vi lagt til seks fra Island og 15 fra Norge. Med Norge og Island har Norden til sammen knapt 34 millioner innbyggere og ville altså til sammen hatt 99 representanter i Europaparlamentet. Til sammenlikning: Tyskland har 84 millioner innbyggere og har 96 representanter.
Europaparlamentet er likevel det organet i EU der små land er minst overrepresentert.
Det står altså nesten en million tyskere bak hver tyske representant, mens det bare står 200 000 estere bak hver av Estlands sju representanter. Om Island var medlem ville det vært bare 66 000 islendinger bak hver av Islands representanter.
For å sikre små lands interesser i EU er altså medlemslandene representert gjennom en sterkt degressiv proporsjonalitet. Enkelt forklart: Nederland er med sine vel 17 millioner innbyggere representert tilsvarende i Europaparlamentet som i EUs befolkning.
Alle land som er større enn Nederland er underrepresentert og alle land som er mindre enn Nederland er overrepresentert. Den samlede overrepresentasjonen fra Norden er altså allerede enorm, uten Norge og Island.
Europaparlamentet er likevel det organet i EU der små land er minst overrepresentert. Den relative overrepresentasjonen er selvsagt betydelig større i alle de andre organene i EU, der alle medlemsland har én representant hver.
Så er spørsmålet: Er dette demokratisk?
Alle medlemsland har ett medlem av EU-kommisjonen, det er én minister fra hvert medlemsland som møter i Rådet og alle medlemslandene har én dommer i EU-domstolen. Tyskland har altså én EU-kommisær. Norden har seks – og det kunne vært åtte.
Så er spørsmålet: Er dette demokratisk? Skal man svare ja eller nei på dette er svaret åpenbart ja. Den jevne tyske borger vil kanskje påpeke at dette ikke er demokratisk nok, men det er ikke vanlig at det kommer klager fra de mindre medlemslandene. Naturlig nok.
Det mest demokratiske
EU er et organisert og forpliktende internasjonalt samarbeid mellom suverene medlemsstater. Det nærmeste man kommer en definisjon av EU er en konføderasjon. Suvereniteten ligger i medlemslandene, noe som klarest kom til uttrykk gjennom brexit. Fordi Storbritannia både er – og hele tiden var – en suveren stat, kunne landet suverent avgjøre å forlate fellesskapet.
Det er medlemslandene som styrer EU.
Det er da heller absolutt ingenting som tyder på at medlemslandene vil komme til å oppgi sin suverenitet i fremtiden. EU er uten sammenlikning det mest demokratisk organiserte internasjonale samarbeidet som noensinne har eksistert noe sted i verden, og det eneste eksempelet med direkte folkevalgte representanter.
Suverenitet!
Det er nettopp fordi samtlige EU-land ønsker å beholde sin suverenitet og ikke gjøre EU til en føderalstat, at det demokratiske systemet må være som det er. Medlemslandene avstår ikke suverenitet til EU, slik det ofte feilaktig fremstilles i norsk debatt.
Bruk stemmeretten den som kan!
Medlemslandene delegerer myndighet til EU. Denne myndigheten kan når som helst trekkes tilbake – fordi medlemslandenes suverenitet er intakt. EU er heller ikke noe annet eller noe mer enn hva medlemslandene vil at det skal være.
Det er medlemslandene som styrer EU. EU-landene øker sin makt ved å dele den med hverandre – mens vi nordmenn bare har satt makten bort til de andre.
Vi nordmenn blir altså stort sett hjemmesittere ved det forestående Europavalget, men det er faktisk mellom 350 000 og 400 000 innbyggere i Norge som har stemmerett. Summen av alle statsborgere fra de 27 medlemslandene som bor i Norge, og alle som eventuelt har dobbelt statsborgerskap, utgjør omtrent 10 prosent av befolkningen i Norge.
Så sammenvevet med disse landene er vi altså blitt.
Bruk stemmeretten den som kan!
Kommentarer