Feil om Rødts sikkerhetspolitikk

Russlands folkerettsstridige og brutale invasjon av Ukraina har ført til en ny diskusjon om norsk sikkerhetspolitikk. Det er bra, for i likhet med alle andre politikkområder, er sikkerhetspolitikken avhengig av grundige demokratiske prosesser der ulike argumenter og forslag veies mot hverandre, feil og mangler ved gjeldende politikk blir identifisert, og kursen justert.

De fleste er enige om at norsk sikkerhetspolitikk må bidra til å sikre Norges selvstendighet, bevare fred og lavspenning, og hindre at den brutale krigen Putin har sluppet løs mot Ukraina sprer seg til våre nærområder. I et hjørne av verden der to land, Finland og Sverige, i over 70 år har valgt å stå utenfor NATO, mens Norge og Danmark har vært medlemmer like lenge, sier det seg selv at det finnes ulike meninger om hvordan disse målene best kan nås.

Det er derfor uvisst hvorfor Staalesen bruker ordet «lekepenger» om våre forslag til ekstrabevilgninger for å styrke forsvaret av Norge.

I mangel av en fasit for hva som vil skje i framtida, er en mest mulig åpen og faktabasert debatt demokratiets beste virkemiddel for å treffe riktige beslutninger i en uforutsigbar og farlig tid.

Dessverre er spesialrådgiver Kjetil Staalesens tekst om Rødts sikkerhetspolitikk 19. mai så upresis at den ikke lykkes i så måte. Staalesen konkluderer med at «I partiet Rødts drømmesamfunn er altså Norge uten alliansepartnere, uten kampfly og uten en mobiliseringshær». Dette er tre feil av tre mulige.

Rødt ønsker en effektiv nordisk forsvarsallianse, en kampflyløsning tilpasset norske sikkerhetsbehov og gjenoppbygging av invasjonsforsvaret.

Jeg skal komme nærmere inn på dette, men la meg først oppklare Staalesens feilaktige gjengivelse av Rødts alternative budsjetter.

Siden Rødt kom inn på Stortinget har vi i våre forslag til omprioriteringer i statsbudsjettet konsekvent foreslått større bevilgninger til Hæren og Heimevernet enn regjeringa. I tillegg har vi foreslått å gjenopprette Sjøheimevernet.

Våre forslag til ekstrabevilgninger for Hæren, Heimevernet og Sjøheimevernet har blant annet vært dekket inn gjennom å kutte i norsk deltakelse i allierte stormakters militæroperasjoner i utlandet, samt kutt i administrasjon og noe av infrastrukturen til kampflyet F-35.

Rødt mener helikoptrene gjør mer nytte hos Hæren i Nord-Norge enn i Midtøsten.

Det er derfor uvisst hvorfor Staalesen bruker ordet «lekepenger» om våre forslag til ekstrabevilgninger for å styrke forsvaret av Norge, all den tid disse bevilgningene dekkes inn gjennom omprioriteringer og/skatte- og avgiftsendringer etter samme prinsipper som i alle andre partiers alternative budsjetter.

«Posten ‘materiell for å styrke hærens kampkraft’ på en knapp milliard som var med helt fram til i fjor, er borte i år. Det framgår ikke hvilket materiell hæren ikke lenger skal få hvis partiet rødt får bestemme.» skriver Staalesen og gir inntrykk av at Rødt vil kutte en nesten milliard til Hæren.

I Rødts alternative budsjett for 2022 fremgår det tvert imot at vi vil bruke 825 millioner mer på Hæren enn det Støre-regjeringa var villig til å bevilge, og at dette blant annet ville vært satt av til langtrekkende artilleri og helikopterstøtte.

Vi forstår at Rødts nei til ratifisering av NATO-utvidelse er omdiskutert, men vårt standpunkt er i tråd med om lag en tredel av Sveriges befolkning.

Staalesen harselerer voldsomt med at Rødts bevilgning ikke er nok til å kjøpe nye helikoptre. Rødts forslag er imidlertid ikke å kjøpe nye helikoptre, men å gi Hæren tilbake Bell-helikoptrene som Solberg-regjeringa overførte til spesialstyrkene på Rygge, og som spesialstyrkene blant annet bruker til å trene på ørkenkrig i Jordan.

Rødt mener helikoptrene gjør mer nytte hos Hæren i Nord-Norge enn i Midtøsten.

Videre påstår Staalesen at det bare er én side som omhandler forsvarspolitikk i våre alternative budsjetter. Men forsvarspolitikken omtales over tre sider i vårt alternative budsjett for 2022 – kanskje er noe av forklaringen på Staalesens mange misforståelser at han bare har lest en av dem.

Så til de tre feilaktige påstandene om Rødts overordnede sikkerhets- og forsvarspolitikk, alliansepolitikken først. Rødt vil at Norge skal inngå i et nordisk forsvarssamarbeid som prioriterer forsvar av eget territorium framfor deltakelse i stormakters krigføring i utlandet.

Det er heller ikke riktig at Rødt ikke ønsker kampfly.

Vi forstår at Rødts nei til ratifisering av NATO-utvidelse er omdiskutert, men vårt standpunkt er i tråd med om lag en tredel av Sveriges befolkning, to partier i Riksdagen, og uttalelsen fra Sveriges statsminister Magdalena Anderson, da hun to uker etter Russlands invasjon av Ukraina sa at svensk NATO-søknad ville «ytterligere destabilisere denne delen av Europa og øke spenningene. Sverige ville bidratt til å destabilisere situasjonen».

Det er ikke åpenbart at det vil gi økt trygghet for Norge å doble NATOs landegrense kontaktflate med Russland, der det kan oppstå økt spenning, misforståelser og konfrontasjoner, i verste fall med katastrofale konsekvenser.

NATOs sikkerhetsgaranti har dessuten et stort hull som våre makthavere nesten aldri snakker om. For at NATO skal komme et medlemsland til unnsetning gjennom artikkel 5, kreves det enstemmighet blant medlemslandene. Det betyr at autoritære NATO-statsledere som Tyrkias Erdogan, Ungarns Orban og i framtida kanskje Donald Trump, har vetorett over om NATO skal komme Norge til unnsetning og vetorett over om Norge får med NATO på å komme Sverige til unnsetning.

WikiLeaks-dokumenter har avslørt at avgjørelsen om å velge dette flyet ble tatt under massivt og skjult amerikansk press.

Rødt har tatt til orde for en permanent nordisk gjensidig sikkerhetsgaranti uavhengig av NATO, for å sikre at nordiske land ikke er avhengig av støtte fra ledere som Erdogan eller Orban til en artikkel 5-operasjon for å komme hverandre til unnsetning.

Det er heller ikke riktig at Rødt ikke ønsker kampfly. Det vi ikke ønsker er kampflyet F-35, som ifølge USAs riksrevisjon har så store feil og mangler at det blir stående på bakken mye av tida; som ifølge sjefen for USAs luftforsvar er så dyrt i drift at det ikke egner seg til annet enn «søndagsbruk», og som på grunn av kostnadsnivået vil gå på bekostning av resten av Forsvaret, ikke minst Forsvarets personell, i flere tiår fremover.

WikiLeaks-dokumenter har avslørt at avgjørelsen om å velge dette flyet ble tatt under massivt og skjult amerikansk press. Rødt ønsker en kampflyløsning som er bedre egnet til suverenitetshevdelse over egne hav- og landområder, og vi har, i motsetning til det Staalesen gir inntrykk av, satt av penger til dette i våre alternative budsjetter.

Vi er enige med Staalesen i at Ukraina-krigen bør være en vekker.

Så til Staalesens påstand om at Rødts drømmesamfunn ikke vil ha en mobiliseringshær. Det er Ap- og Høyre-ledete regjeringer, ikke Rødt, som har besluttet å legge ned invasjonsforsvaret ved å redusere Hæren fra 160.000 soldater til under 10.000, halvere Heimevernet og legge ned Sjøheimevernet, og i stedet prioritere deltakelse i USA og NATOs kriger i Midt-Østen, Nord-Afrika og Sentral-Asia.

Den forrige forsvarssjefen var krystallklar på at deltakelse i slike utenlandsoperasjoner har gått på bekostning av forsvarsberedskapen hjemme.

Vi er enige med Staalesen i at Ukraina-krigen bør være en vekker. Men for Rødt er oppskriften å styrke det norske forsvaret og nordisk forsvarssamarbeid, ikke å prioritere krigføring i utlandet og gjøre oss enda mer avhengige av en stormaktsdominert NATO, der vi er prisgitt autoritære ledere med vetorett over sikkerhetsgarantien.