FOTO: Pontus Höök / NTB

FN tilbake til folket

«Vi, de forente nasjoners folk.., slik åpner FN-pakten fra 1945. Da FN ble opprettet, var Europa i ruiner, familier splittet og menneskerettigheter trampet ned. Det var håpet om aldri mer som bandt verdens land sammen.

Verdenslederne ønsket å lage en organisasjon for å sikre fred, beskytte menneskerettighetene og hindre nye folkemord.

Det skulle være et effektivt vern mot maktmisbruk og krig.

I dag, 80 år senere, er det på tide å spørre: Holder FN fremdeles dette løftet? Og hvor er folket?

Denne uka minnet Gro Harlem Brundtland FNs generalforsamling på hvorfor organisasjonen ble opprettet. Med myndig moderlig stemme sa hun at hun ikke har tålmodighet med dem som hevder at FN er utdatert.

FN ble grunnlagt for å sikre folkets fred.

Hun har rett i at FN har vært avgjørende mange ganger gjennom historien. Men vi må også våge å konstatere: FN er i dag både i en tillitskrise, implementeringskrise og finanskrise. Det ser vi tydelig i Gaza, i Ukraina, og i de mange konfliktene og utfordringene rundt om i verden som FN kun kan bivåne uten handlekraft.

I en verden som trenger en handlekraftig global organisasjon for fred og inkludering mer enn noen gang, er vi prisgitt en vingeklippet og svært redusert organisasjon uten reell innflytelse. Et trist syn med store konsekvenser for folk over hele verden.

I en verden som i dag har så store utfordringer, hjelper det lite å ha verdensledere og politikere som fokuserer mer på å få frem egen politikk og å skylde på andre enn å faktisk løse problemene. Det hjelper ingen at USA og andre ønsker å avskaffe FN i stedet for å samles om en felles plattform for å løse verdens prekære utfordringer.

 

Når makt blokkerer folkets stemme

FN ble grunnlagt for å sikre folkets fred. Likevel har organisasjonen utviklet seg til et instrument der stormakter som USA og Russland kan blokkere handling gjennom vetoretten. Dette gjelder særlig i Sikkerhetsrådet, der livsviktige resolusjoner blir stanset av noen få medlemsland som verner egne interesser. Resultatet er at millioner av mennesker mister troen på FNs evne til å handle.

Hvordan kan en slik folkenær FN se ut i praksis?

Store folkebevegelser for fred – fra Tel Aviv til New York, fra Oslo til Nairobi – roper på ledere som lytter. Men i FN-salen sitter de samme lederne og ignorerer dette oppropet.

 

Fra symbol til reell makt

FN ble ikke opprettet som et symbol, men som et bolverk. Da må vi tenke radikalt nytt. Vi trenger ikke bare reform, men en total omlegging. Folket må settes i sentrum, ikke stormaktenes vetorett. FN må bygge nedenfra, der lokalsamfunn, byer og regionale nettverk blir de reelle aktørene.

Derfor må vi tenke større.

Ordførere, unge fredsaktivister, forskere, urbane innovatører og sivilsamfunn er i dag mye nærmere svarene på klimakrise, migrasjon, og fattigdom enn de som krangler i Sikkerhetsrådet.

Hvordan kan en slik folkenær FN se ut i praksis?

  • Radikal endring i organisasjonen, gi FN-delegasjoner og alle FNs institusjoner mer makt til å handle på vegne av befolkningen, i samarbeid med byer, regioner og lokalsamfunn.
  • Gi byer og lokalsamfunn verktøy til å takle lokale utfordringer samtidig som FN støtter samarbeid mellom land, regioner, byer og lokalsamfunn
  • Folkets generalforsamling: Innfør en “People’s Assembly” med valgte representanter fra byer, lokalsamfunn og sivilsamfunn, som får reell innflytelse, ikke bare en rådgivende rolle.
  • I tillegg må FN fokusere på å redusere byråkrati, gjenopprette tillit og få på plass en bærekraftig og langsiktig finansiering uavhengig av statslederes prioriteter.
  • Demokratisert sikkerhetsråd: Vetoretten må begrenses eller avskaffes. Ingen én stat kan lenger gis makt til å ignorere resten av verdens befolkning.
  • Redusere FNs byråkrati og stor overlapping av ansvarsområder og desentraliser ledelse av organisasjoner til medlemsland.
  • Åpen økonomi: FN må få en uavhengig finansieringsmodell, løsrevet fra stormakters dagsorden og enkelt organisasjoner
  • FNs bidrag bør i større grad knyttes til globale skatter på klimaøkende utslipp og internasjonale finans-transaksjoner og FN bør ta i bruk en egen digital mynt for mer transparens og for å hindre misbruk av midler
  • Gjenskape tillit: Transparens, antikorrupsjonsarbeid og større inkludering av kvinner og unge i alle beslutningsledd

 

FN tilbake til løftet i 1945

I dag ser vi igjen økende autoritære strømninger, brutale kriger og en farlig normalisering av umenneskelighet. Hvis FN kun blir stående som et bygg i New York, undergravd av stormaktsinteresser, svikter vi løftet fra 1945.

Derfor må vi tenke større. Ikke bare reparere strukturer som åpenbart ikke fungerer, men bygge et FN som setter folk – ikke makt – i sentrum. Da kan organisasjonen igjen bli den fredsbærer og garantist for rettferdighet som Gro Harlem Brundtland og generasjonen hennes satte sin lit til.