Folket vil ikke ha debatt om debatten

Det forhandles om statsbudsjett. Det planlegges valgkamp for 2017.

Samtidig tar IS på seg ansvaret for selvmordsbombere i Kabul.

På Utlendingsinternatet på Trandum sitter hundre afghanske ungdommer og venter på å bli uttransportert til Afghanistan. Mange av dem har vokst opp på flukt “i nærområdene”, i Iran og Pakistan. De kjenner ikke landet de skal returneres til.

Doktor Fæhn på Utlendingsinternatet har vært lege der i 12 år, like lenge har han vært en fremmedfiendtlig kommentator på innvandringskritiske nettsteder. Han er “helsehjelpen” disse hundre må påregne når de sitter og gruer seg til å tvinges til Kabul. Pågripelsene av ungdommene har skjedd mens de har hatt klage på avslag inne til behandling. Enkelt har sagt at de ble tvangsmessig pågrepet på natten i sengene sine mens de trodde Norge behandlet deres klage, på bestemmelsen om de er 18 år eller mer.

Pågripelsene av ungdommene har skjedd mens de har hatt klage på avslag inne til behandling.

Konsekvensen er at andre ungdommer som har sin sak inne hos UDI, er livredde og sover ute om nettene. De sover i skogen, for de tør ikke ligge inne og vente på at politiet plutselig skulle dukke opp og arrestere dem i sengene sine, som om de skulle være kriminelle.

Samvittighetsfulle advokater jobber beinhardt uten lønn for at noen av dem som sitter på Trandum skal få prøvet i retten om dette er en lovlig måte å behandle mennesker på. Det er det ikke sikkert det er. Langt de fleste av ungdommene har imidlertid ingen representasjon, ingen hjelp. De som var deres verger er fratatt myndigheten til å hjelpe dem, siden dr. Grøgaard har sagt at de er over 18.

Advokatene deres har brukt de 5 timene de får godskrevet for en klagesak, og anser seg ferdig med saken. Case closed. Over hodene deres tordner flyene inn og ut av Gardermoen som en kronisk påminnelse om at snart, snart er det din tur å føres til Kabul. Din vilje er ikke interessant.

Over hodene deres tordner flyene inn og ut av Gardermoen som en kronisk påminnelse om at snart, snart er det din tur å føres til Kabul.

Flere hundre syriske flyktninger nektes å få asylsøknaden sin behandlet. Departementet vårt har bestemt at de kan reise til Russland og søke asyl der, vel vitende om at Russland ikke vil ta dem tilbake og langt mindre gi dem asyl. Flere syrere i Russland har blitt sendt tilbake til den russiske allierte Assad. Syrerne får ikke reist til Russland, ikke til Syria, ikke til noe annet land – og får ikke bli i Norge. Så lever de på 800 kroner og vår nåde hver 14. dag. Ingeniører, tannleger, leger, barnepsykiatere. Folk som ikke vil annet enn å komme seg i arbeid og være med på verdiskapningen.

Om tre uker står to jenter på 10 og 12 år i retten. De er født og har vokst opp her. Nå skal de be Lagmannsretten om å vurdere om hensynet til barnets beste er ivaretatt, når våre myndigheter mener de skal reise til Iran og gå i chadoor. Selv vil de spille fotball og fiolin, slik de alltid har gjort. Selv vil de henge med gutte- og jentekompiser og synge Markus og Martinus-sanger. Hylekoret rundt jentene samler inn penger for å føre saken for retten. Rettshjelpen er ikke gratis, det koster hundre-tusener av kroner som hylekoret samler inn.

Om tre uker står to jenter på 10 og 12 år i retten. De er født og har vokst opp her.

Alt dette er integreringsminister Listhaugs bord. Alt dette skjer her, i Norge. Ikke ute i verden. Det er selvfølgelig svært nyttig for ministeren å slippe og snakke om disse tingene, og heller snakke om hvordan hun føler det når hylekoret er sinte. Heller beskylde Feil Folk Flest for å ville ha åpne grenser, og gi inntrykk av at hadde det ikke vært for hennes strenghet ville Europa vært åpen bar.

Som en Jeanne D’Arc står hun tappert i stormen med sitt lille gullsmykke i halsen som en påminnelse til oss alle. Det er hun som er viktig. Det kan vi godt snakke om.

Kjære hylekor, kjære Feil Folk Flest, sørg for å holde dere orientert. For integreringsministeren foretrekker at dere ikke gjør det. Sørg for å vise media at dere leser og interesserer dere for fakta og reell debatt om reelle politiske utfordringer. Lik og del fakta, lik og del reell debatt.

Det er selvfølgelig svært nyttig for ministeren å slippe å snakke om disse tingene, og heller snakke om hvordan hun føler det når hylekoret er sinte.

Kjære andre politikere fra alle andre partier. Vi forventer at dere er vår røst, og forsvarer det synet mange av oss har. At selv om vi ikke skal ta imot hele den tredje verden, så har vi anstendighet til å behandle dem som har kommet hit på en skikkelig måte. Gi dem rettssikkerhet, møte dem med verdighet og medmenneskelighet.

Vi trenger at dere tar oss i forsvar og reagerer når vi beskyldes for naivitet, hylekorisme og elitisme når alt vi vil ha er en smule anstendighet. Både i debatten og i politikken.

Vi venter på debatten, men vi skjønner at støyen vi hører i media ikke er den debatten vi venter på.

Vi vil ikke la oss avlede.