KS jobber hardt i etterkant av lærerstreiken med å ro seg i land, men de ser bare horisonten på alle kanter. Vi som står med hjertet i klasserommet og begge beina på landjorda ser dem i alle fall ikke.
I forbindelse med at bekymrede foreldre nå krever en juridisk klargjøring av skoleeiers plikt til opplæringstilbud skriver KS på sin hjemmeside: «Etter vår oppfatning må streik anses som en force majeure lignende (sic) hendelse, som ikke gir eleven rett til å kreve ekstra timer for de timer som er falt bort som følge av streiken.»
På Lovdata kan vi lese følgende om «force majeure»: «På engelsk brukes ofte «act of god» som fellesbetegnelse på slike hendelser. Hendelsen må ligge utenfor den forpliktedes kontroll. Det er videre krav om at den som rammes av force majeure-hendelsen, ikke kunne forutse hendelsen da han eller hun inngikk kontrakten og heller ikke med rimelighet kunne ha unngått eller overvunnet hindringen og dens konsekvenser.»
Streiken var en ventet katastrofe, som KS helt klart både kunne forutse og avverge.
Nå er det jo smigrende at KS sammenligner streiken med en handling fra Gud, men det er til syvende og sist en ansvarsfraskrivelse å plassere seg selv på utsiden av regnestykket, som en nøytral bivåner av en uventet katastrofe. Streiken var en ventet katastrofe, som KS helt klart både kunne forutse og avverge. Kravene fra lærerne eksisterte lenge før streiken, gjennom nesten et halvt år med forhandlinger. KS kunne «med rimelighet» ha «unngått hindringen og dens konsekvenser», men nektet å fire på sitt avtaleutkast. Dette er altså ikke en «Act of God», men en i høyeste grad varslet katastrofe, som KS systematisk har avvist. Det er umoralsk og illegitimt å frikjenne seg selv på denne måten.
Siden kommunene tok over forhandlingsansvaret for lærerne i 2004, har det blitt regnet ut et omtrentlig etterslep på ca 50 000 kroner for den jevne lærer. Med KS sitt avtaleforslag har etterslepet til de høyest utdannede lærerne etter i år økt til minst 60 000 kroner. Samtidig blir lærerkompetanse kjørt frem som det aller viktigste for kvalitet i skolen, og det blir brukt store summer på etter- og videreutdanning av lærerne. Interessen for lærerutdanning er kraftig på hell, og interessen for etter- og videreutdanning kommer nok til å følge etter.
Utdannelsen min blir mindre og mindre verdt for hver gang en fra KS åpner munnen.
Ifølge Tekna (2021) tjener en bygningsingeniør med mastergrad i snitt ca 812 000. På den andre siden tjener en lektor i gjennomsnitt ca 602 000 kroner. I denne konteksten er det hårreisende at den erfarne lektor blir avspist med en lønnsvekst på 2,4 %. Utdannelsen min blir mindre og mindre verdt for hver gang en fra KS åpner munnen.
Jeg går ut fra at sammenhengen mellom utdannelse, identifikasjon med yrket og kvaliteten på yrkesutøvelse henger nøye sammen. En lang utdannelse med pedagogisk faglig fordypning er noe du tar fordi du både har en særlig interesse for et fag og interesse for å lære det bort. Jo sterkere totalkompetanse, jo mer går det an å stole på at du både vet hva du holder på med, og er engasjert i det. Behovet for kontroll og ettersyn vil da ikke være påtrengende. Kompetanse er en bærebjelke i tillitskontrakten mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og de man som lærer arbeider for: elevene.
En ufaglært vil følgelig ikke oppleve det samme ansvar i utøvelse av sine arbeidsoppgaver, og siden vedkommende mangler grunnopplæring, vil det være et stort og kontinuerlig behov for oppfølging, veiledning og kontroll.
KS har sabotert enhver kime til tillitsreform.
I dette resonnementet er KS sine handlinger i år, der de iskaldt har ventet på tvungen lønnsnemnd, en direkte brems for en mulig tillitsreform. Jo mer kompetent og verdsatt lærerprofesjon man har, jo høyere tillit er det mulig å gi dem. Om KS sine handlinger gjør at vi kjører videre med det samme antall ufaglærte i norske klasserom, vil vi aldri komme i gang med noen tillitsreform. Lærerne har tillit fra foreldre, fra elever og fra opinionen, men den forsvinner også når lærerkompetansen i klasserommet svekkes. KS har sabotert enhver kime til tillitsreform.
Dette er ikke en Act of God, men en Act of KS. Jeg har aldri drømt om at forhandlingsansvaret for lærerne skal tilbake til staten, men nå er jeg midt inne i et mareritt der KS har det. Det kan ikke holde frem dette. KS dikterer betingelser for arbeidstid og lønn, og er helt marginal i alle andre deler av det som har med kvalitet i opplæringen å gjøre. Denne jobben mestrer de fryktelig dårlig, når vi nå har en situasjon der det er null respekt for arbeidsgiver, i lærerstokken.
Jeg har kommet til at når KS har så lite å fare med bortsett fra å knipe igjen på ressurser til skolen, kan ansvaret like godt ligge nærmere Stortinget. Lærerlønnen bør være den samme på Nordkapp, på Nordnes og Lindesnes, og uttelling for etter- og videreutdanning bør heller ikke være avhengig av hvilken kommune du er i. KS er ikke stedet for oss lærere, og har aldri vært det.
Kommentarer