Frp bistand LO
FOTO: Berit Roald / NTB

Frps appetitt metter ikke barnas mager

Siv Jensen kikket bekymret utover forsamlingen. Hun lurte på om flere barn legger seg mette i magen, fordi LO får støtte til å drive fagforeningsarbeid i Afrika.

Det er trist og skremmende å høre Frp-leder Siv Jensens landsmøtetale.

Denne typen argumentasjon er ikke uventet fra en partileder som konsekvent overdriver og tar munnen for full. Et parti som sier de skal senke avgifter, men som øker det meste. Et parti som lenge mente at all bistand måtte avskaffes, da det ikke stimulerte til personlig giverglede.

Det er trist og skremmende å høre Frp-leder Siv Jensens landsmøtetale

Det er fristende å la det passere. Godta at dette ligger i FrP sin natur. Men for oss i LO går det en grense. Vi må svare, for vi vet at vårt arbeid løfter familier, lokalsamfunn, produktivitet og helse og – ikke minst – gir barn mat på bordet.

LO og våre medlemmer har gjennom det internasjonale engasjement reddet og gjort livene bedre for hundretusener av familier. Det gjør at i alle fall de sover litt bedre om natten.

La oss dra gjennom noen fakta.

 

Veien til mett mage

Jensen bommer totalt når hun ikke ser sammenhengen mellom sterke fagforeninger og at folk får en lønn å leve av. Alternativet til organisering er fattigdom, og det blir det som kjent ikke mye mat av.  Å bygge sterkere fagbevegelser både i Norge og i andre land handler om å sørge for at mennesker kan oppleve trygghet, forutsigbarhet og anstendighet.

Alternativet til organisering er fattigdom, og det blir det som kjent ikke mye mat av

Det hadde gitt Siv Jensen noe troverdighet dersom hun hadde gjort en god jobb for fattige norske barn, i sine mange år som finansminister i regjering. Da hadde hun alle muligheter til å rette opp i de voksende ulikhetene i Norge. Men ingenting skjedde. Tvert om. For hvert år hun satt som ansvarlig for den norske pengekassen, var det stadig flere barn som la seg sultne – også i Norge. Fra 2013-2017 økte antall barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt (det vi kaller fattigdom) i Norge med 26 %, ifølge tall fra Bufdir.

 

Vår felles interesse

Vi håper det er kjent også i Frp at fagbevegelsen har en lang og stolt historie i arbeidet med internasjonal solidaritet. Ikke av medfølelse, men av nødvendighet. I solidaritetsbegrepet ligger det gjensidighet og erkjennelse av felles interesser.

Ikke av medfølelse, men av nødvendighet

Av at vi trenger en verden som henger sammen. At vi har kontakt og bygger samfunn som er i stand til å skape, produsere og generere verdier og sosialt ansvar andre steder enn i Norge. Det er noe annet enn humanitær akuttbistand. På slutten av 1800-tallet var det polske fagforeninger som sørget for penger i kassen til grafikerne i Norge, sånn at de kunne bygge opp krefter nok til å danne forening og forhandle fram en tariffavtale. Nå er det andre som trenger vår hjelp. Vi stiller gjerne opp.

Mantraet til Frp er å hjelpe folk der de er. Derfor burde Siv Jensen fra talerstolen heller juble for dem som jobber for anstendige lønninger andre steder i verden. Det kan få folk ut av fattigdom. Slik kan vi bidra til at flere får råd til skolegang i land hvor det er betalingsløsninger for det, vi kan hindre barnearbeid og bidra til å finansiere velferden for alle. I sum gjør det at folk i fattige land blir bedre rustet til å stå på egne bein, og kan leve gode liv der de helst vil være.

 

Vi ser utenfor vår egen smukke navle

LO og LOs forbund deltar aktivt i internasjonalt prosjektsamarbeid. Både sentralt, i forbundene og lokalt i klubber og foreninger, brukes det tid og ressurser til støtte og kunnskapsutveksling. Det er nettopp fordi vi anser at oppgavene vi har som tillitsvalgte strekker seg utover bare det å bry oss om forholdene her hjemme.

Vårt internasjonale solidaritetsarbeid begrenser seg ikke bare til barn i Afrika

Vårt internasjonale solidaritetsarbeid begrenser seg ikke bare til barn i Afrika. Det strekker seg over hele verden. LO er involvert i over 24 prosjekt i 22 land – i Afrika, Asia, Latin-Amerika, i Russland og også i Europa. Ofte handler de om det Jensen i sin tale harmdirrende pekte på, fagforeningsbygging. Men også mye mer. Tema som menneskerettigheter, likestilling, moderne slaveri, migranters vilkår, HMS og ungdomsarbeid er andre saker vi jobber med.

 

Kvinner, jobb og bistand

Så hva betyr alt dette i praksis? Finnes det noen konkrete resultater å vise til? Eller som Frp-leder Jensen formulerte det i landsmøtetalen: «Det brukes ufattelig mye bistandsmidler på prosjekter som vi virkelig kan diskutere om hjelper folket. I alle år har det nærmest vært forbudt å stille kritiske spørsmål om dette. Men vi tør der andre tier.»

Vel, Siv, vi tier heller ikke – tvert om. Vi viser gjerne at det vi gjør «hjelper folket». Både gjennom økt medlemstall i fagorganisasjonene, flere tariffavtaler og styrket likestilling:

  • 230.000 flere arbeidere ble medlem i en fagforening i 14 av LOs partnerland. I Etiopia alene har over 25.000 flere arbeidstakere blitt organisert og 187 nye lokale fagforeninger opprettet.
  • 475 tariffavtaler ble inngått på nasjonalt, sektor og lokalt nivå.
  • Det er nå 10 % flere kvinner i ledelsen hos ni av LOs partnere, og flere kvinner sitter dermed ved bordet når forhandlinger om lønn og arbeidsforhold skjer. Det er ekte makt.

Økte medlemstall gir sterkere forhandlingsstyrke. Dette gir bedre utgangspunkt i lønnsforhandlinger, enten det er lokalt eller på nasjonalt nivå. Når arbeidstakere og deres familier får økte midler til å dekke sine grunnleggende behov, bidrar det til fattigdomsreduksjon.

Vel, Siv, vi tier heller ikke – tvert om. Vi viser gjerne at det vi gjør «hjelper folket»

Vi er derfor stolte over at vår støtte har bidratt til økt minstelønn, som i Hongkong (18% økning for hushjelper), Malawi (39%), Ghana (11%) og i Tunisia (6,5%).

Vi har bidratt til 475 nye tariffavtaler. Tariffavtaler er avgjørende for å få bedre arbeidsplasser. Slike avtaler regulerer lønninger, arbeidsforhold og velferdstiltak på arbeidsplassen. Avtalene fører til økonomiske gevinster for svært mange lavtlønnede arbeidere, gjennom bedre lønn og pensjon, bo- og transporttilskudd, bedre tilgang til helsetjenester og dekning ved skader på arbeidsplassen.

La meg illustrere hvilket løft til uavhengighet folk kan få gjennom tariffavtaler, ved å fortelle om én av disse 475 nye tariffavtalene: Colombiansk LO, CUT, fremforhandlet en tariffavtale i jordbrukssektoren i Urabà regionen. 22 000 bønder i bananindustrien har nå fått nesten doblet inntekt sin. De har fått støtte til bolig gjennom et eget boligfond og sosiale velferdsgoder, blant annet sport og rekreasjonsmuligheter. I tillegg har de fått mulighet til etterutdanning. Hele 65% av de ansatte på bananplantasjene har nå sin egen bolig, takket være boligfondet.

 

Likestilling

Økt andel kvinner i ledelse fører til positiv endring i tradisjonelt sterkt mannsdominerte fagorganisasjoner og kulturer. Dette har igjen vært med på å få på plass rett til ammefri, barselpermisjon og støtte til barnepass på flere arbeidsplasser. På Filippinene så vi at foreldrepermisjonen økte fra 60 til 105 dager.

I Zimbabwe fikk fagforeningen ved sementfabrikken Lafarge innført barselpermisjon, helseforsikring samt mulighet til å amme i arbeidstiden. Slik endres folks liv til det bedre, og barn får bedre helse og muligheter.

 

Demokratibygging skaper bærekraft

Bærekraftige samfunn er motgiften til flyktningkriser skapt av sult, uro, krig og nød. Vi mener at fred, demokrati og rettferdig fordeling gjennom sterke organisasjoner er forutsetninger for stabile, bærekraftige samfunn. Retten til organisering, kollektive forhandlinger og streikerett står sentralt i dette.

Sterke organisasjoner i arbeidslivet gir stabilitet og forutsigbarhet i et land. Det er bra for å trekke til seg investorer utenfra, det hindrer grov utnyttelse av fattige og sikrer dem rettigheter og et anstendig arbeidsmiljø. LO støtter derfor byggingen av sterke, representative og demokratiske arbeidstakerorganisasjoner internasjonalt.

Bærekraftige samfunn er motgiften til flyktningkriser skapt av sult, uro, krig og nød

For oss handler dette i bunn og i grunn om å motvirke og forebygge ulikhet. Hvorfor? Fordi økte forskjeller i samfunn er urettferdig, det kan svekke vekstevnen i økonomien – og det kan true tilliten og samholdet.

Det er heller ikke usannsynlig at Frp kunne sett langt etter nettopp de demokratiske rettighetene partiet nyter i Norge, hvis det ikke hadde vært for arbeiderbevegelsens lange kamp for frihet, likhet og demokrati. Men Frp har alltid vært skeptiske til fagforeninger og de godene de gir til arbeidsfolk i Norge. Derfor overrasker det oss ikke at de er mot det samme også i andre land.

 

Global verden krever lokal handling

Siv Jensen må gjerne, som partileder, påstå at dette er misbruk av bistandsmidler. Men som tidligere finansminister burde hun jo vite hvordan verden er skrudd sammen, og hva som er årsaken til at vi har fått det samfunnet vi har her i Norge. Eller kanskje ikke. I sin tid kritiserte hun den norske modellen for «å stå i veien for det norske folk».

Dessuten vet vi at når arbeidstakeres rettigheter undergraves et sted, er det risiko for smitteeffekter

Dessuten vet vi at når arbeidstakeres rettigheter undergraves et sted, er det risiko for smitteeffekter, slik at det seriøse arbeidslivet undergraves også andre steder. Derfor mener LO at innsats for at folk settes i stand til å forhandle egne lønns- og arbeidsvilkår ute er en god bistandspolitisk prioritering, både for folk andre steder i verden, og for oss her hjemme.