Hat som tar liv

Ifølge ILGA World er det 68 stater i verden som fremdeles kriminaliserer homofili. I de landene kan mennesker dømmes til fengsel, til offentlig pisking eller til døden – for samtykkende seksuelle relasjoner med en person av samme kjønn.

Human Right Watch kan fortelle at to transkvinner i Kamerun, Shakiro og Patricia, ble dømt til fem års fengsel for å ha «forsøkt homoseksualitet» i mai 2021. Ifølge organisasjonen arresterte landets sikkerhetsstyrker minst 24 personer mistenkt for samtykkende seksuelle relasjoner med personer av samme kjønn mellom februar og mai 2021.

I Malaysia meldte Amnesty International at to kvinner ble dømt til offentlig pisking for deres samtykkende seksuelle relasjon i 2018. Året derpå ble fire menn dømt til offentlig pisking for en tilsvarende «forbrytelse».

Kriminaliseringen bidrar til at lhbtiq-personer får problemer med å skaffe seg bolig og jobb.

I oktober 2021 ble iranske Zahra Sedighi-Hamadini arrestert på grensen til Tyrkia av iranske myndigheter. Hun er nå tiltalt for å ha «spredd moralsk forfall ved å promotere homoseksualitet».

I Iran kan samtykkende seksuelle relasjoner mellom mennesker av samme kjønn, kvinner som menn, straffes med piskeslag, og i verste fall med døden.

Land som kriminaliserer homofili har ikke nødvendigvis fengslene fulle av mennesker som har en elsker, en kjæreste eller en partner av samme kjønn. Lovens viktigste effekt er å stadfeste at lhbtiq-personer per definisjon er kriminelle og ikke har et vern i loven. Ikke et vern mot trakassering og diskriminering, eller mot hatkriminalitet og vold.

Kriminaliseringen bidrar til at lhbtiq-personer får problemer med å skaffe seg bolig og jobb. Noen blir utestengt fra sine familier. Kriminalisering betyr at politiet kan komme når som helst på en klubb, på en fest, på et møte eller på en filmvising for lhbtiq-personer, og arrestere alle tilstedeværende. Det er ikke alltid at arrestasjonene fører til rettssak og straff. Politiet velger ofte å henlegge anmeldelsen, ikke sjelden etter å ha innkrevd en større eller mindre økonomisk «kompensasjon».

Avkriminalisering og nykriminalisering

Diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk har mange former og uttrykk, og kriminalisering av selve den seksuelle handlingen er bare en av dem.

Samtidig som flere stater avkriminaliserer homofili, er det andre stater som vedtar nye lover og regler som begrenser mulighetene til positiv omtale av lhbtiq+personer, og som legger omfattende begrensninger på innbyggernes ytringsfrihet.

Du er grusom, men jeg tilgir deg.

Det kan være lover som blir vedtatt for å «beskytte offentlig moral og religion», forbud mot seksualitetsundervisning, forbud mot promotering eller propaganda av homoseksualitet, sensur av medier og filmer som fremstiller lhbtiq+personer på en positiv måte, eller forbud mot bruk av lhbtiq+symboler i forbindelse med offentlige markeringer.

Det er i dag 42 stater som har vedtatt lover som på ulikt vis forbyr eller begrenser positiv omtale av likekjønnede relasjoner.

Hat som tar liv

Mashrou Leila, et libanesiske indie-band som ikke bare er kjent for musikken, men også for sin støtte til lhbtiq-personers rettigheter, har siden den arabiske våren i 2011 hatt stor popularitet blant unge voksne i Midtøsten. I 2017 arrangerte bandet en stor konsert i Kairo, Egypt. Et ikonisk bilde fra konserten viser et skinnende regnbueflagg blant titusener av mennesker som er samlet foran scenen. Hun som løfter flagget smiler strålende til fotografen. Og hvorfor skulle hun ikke det?

Homofili er jo ikke forbudt i Egypt.

Bildene ble offentliggjort i sosiale medier. Mashrou Leila betegner konserten i Kairo som en av sine beste. Men det ble pisket opp en hatsk stemning mot denne feiringen av musikk og mangfold. I løpet av få dager ble det igangsatt en klappjakt på lhbtiq-personer i den egyptiske hovedstaden. En uke etter konserten ble kvinnen som bar flagget og flere titalls andre arrestert og fengslet. Anklaget, ikke for homofili, men for medlemskap i en ulovlig gruppe og for å ha krenket offentlig moral.

Det er færre land som kriminaliserer homofili i dag sammenlignet med for ti år siden. Samtidig ser vi et tydelig tilbakeslag flere steder.

De arresterte ble utsatt for harde forhør, og for seksuelle overgrep og tortur i fengsel. Sarah Hegazi, kvinnen med det strålende smilet, var tydelig preget da hun ble løslatt. Hun søkte og fikk asyl i Canada.

I 2020 tar Sarah Hegazi sitt eget liv. I sitt avskjedsbrev til verden skriver hun:

«Du er grusom, men jeg tilgir deg».

Også i Norges naboland

I vårt naboland Russland ble homofili avkriminalisert i 1993. Her vedtok statsdumaen i 2013 imidlertid et forbud mot positiv omtale homofili overfor mindreårige, med den begrunnelse at mindreårige ikke skal få «et forvrengt inntrykk av at samfunnet tillegger tradisjonelle og utradisjonelle seksuelle relasjoner samme verdi».

Selv om den europeiske menneskerettighetsdomstolen har fastslått at loven er i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, er den fremdeles gjeldende rett i Russland.

Loven fører ikke bare til at mennesker som kommer med positive meningsytringer om lhbtiq-personer dømmes til bøter eller fengsel. Den fører til at lhbtiq-personer mister jobben fordi deres blotte eksistens kan forstås som propaganda. Den fører til en omfattende hatkriminalitet mot lhbtiq-personer som verken politiet eller påtalemyndighetene tar på alvor, selv ikke i tilfeller der hatmotivet i overgrepene er godt dokumentert.

Den fører til at lhbtiq-personer i den russiske republikken Tsjetsjenia kan utsettes for fengslinger uten lov og dom, tortur og drap uten at noen stilles til ansvar.

Det er derfor vi går i Pride. For å synliggjøre skeive liv, skeiv kultur, skeiv identitet.

I Polen er ikke homofili kriminalisert. Likevel har nesten en fjerdedel av landets kommuner og regioner erklært seg til å være lhbtiq-frie soner, der lhbtiq-personer verken kan regne med like rettigheter eller beskyttelse mot diskriminering.

Elzbieta Podlesna, som protesterte mot denne diskrimineringen ved å henge opp plakater av en svart madonna med regnbueglorie i den polske byen Plock, ble i mai 2019 arrestert og tiltalt for «å ha fornærmet de troendes følelser». Etter flere runder i rettssystemet ble hun omsider frifunnet høsten 2021.

Derfor Pride

Verden går fremover. Det er færre land som kriminaliserer homofili i dag sammenlignet med for ti år siden. Samtidig ser vi et tydelig tilbakeslag flere steder. Det bekymrer. Det finnes stater som avkriminaliserer homofili, men som samtidig tilrettelegger for en omfattende diskriminering av lhbtiq-personer. Det finnes stater som begrunner ny forfølgelse av lhbtiq-personer med hensynet til religion, moral, eller barns beste interesser. Det finnes stater som nå fratar transpersoner rett til endring av juridisk kjønn og grunnleggende helsehjelp. Og det finnes stater som på ramme alvor legger fram lovforslag som vil forby offentlig fremvisning av regnbue-effekter.

Det er derfor vi går i Pride. For å synliggjøre skeive liv, skeiv kultur, skeiv identitet. For å utrykke støtte og solidaritet, og for å sikre beskyttelse mot diskriminering og hatkriminalitet. For å kreve mangfold, inkludering og likestilling. For å feire kjærlighet og glede.

Pride vil alltid være fest.

Men Pride ble til som en protest.