Helt ordinær journalistikk

Geir Arne Skomsøy kåserer i Agenda med bred og fargerik penn.

Det er sant at TV 2 Nyhetene følger nøye med på Arbeiderpartiet.

Det er sant at TV 2 Nyhetene følger nøye med på Arbeiderpartiet. Men det er ikke fordi vi i TV 2 har fått ny logo, eller fordi Høyres ledelse beordrer oss. Forklaringen er mye enklere. Norges største parti har falt nedover på meningsmålingene, til et historisk bunnivå. Det er en sak. Det samme partiet ledes av en begavet mann, som for få år siden var en av Norges mest populære politikere. Det er en vinkel.
En av mange.

Det er sympatisk at arbeiderpartimedlem Skomsøy forsvarer sin partileder Støre. Det som ikke er så greit er at Skomsøy i sin kritikk av vår journalistikk, tyr til begreper som “slarv og sludder”. Altså “Fake News” som Trump ville sagt. Trump hevder at journalistene hater han. Skomsøy lurer på om TV 2 prøver å tjene penger på «Ap-hat». Det er virkelig drøyt.

Evnen til å håndtere kritikk og uenighet betyr noe for et velfungerende demokrati. Her har media et ansvar. Og politikerne.

Det er nemlig slik at ingen bestrider faktaene i de TV 2-reportasjene Skomsøy kritiserer. Så da handler kritikken om utvalget av saker, tonen i presentasjonen og størrelsen på oppslagene. Her kan Skomsøy og andre av våre kritikere ha et poeng.

Skomsøy lurer på om TV 2 prøver å tjene penger på «Ap-hat».

Jeg mener det er greit at velgerne også får vite om harmløse, politiske tabber. Jeg mener også at ikke alle saker er like store og viktige. Samtidig kan de mindre sakene også gi velgerne et innblikk i hvem partilederne våre er. Da gjelder det at vi som kommuniserer har glimt i øyet. Det gjelder også for dem vi intervjuer.

Noen ganger treffer vi ikke tonen, det har alle opplevd. Også Arbeiderpartiet. Og definitivt Skomsøy og Agenda Magasin.