Kristin Clemet Formueskatt
FOTO: CF-Wesenberg

Hjem til jul 3

Hilde Nagell overdriver veldig når hun påstår at «høyresiden har en tendens til å betrakte den private sfæren nærmest som hellig».

Rådgiver i tankesmien Agenda, Hilde Nagell, skriver klokt og godt om barn og unge i sårbare situasjoner (Agenda Magasin 3.1.).

Artikkelen er delvis en kommentar til en artikkel jeg hadde i Aftenposten 26.12.

Den viktigste grunnen til å holde skolene åpne, er altså at det er viktig for barnas opplæring.

Jeg tror Nagell og jeg er enige om mye. På et par punkter må jeg likevel reservere meg mot det hun skriver.

Jeg mener selvsagt ikke at barn som lever i hjem der de blir utsatt for vold og overgrep, «får for mye oppmerksomhet i den offentlige debatten». Disse barna fortjener all den oppmerksomheten de kan få, ikke bare i den offentlige debatten, men først og fremst fra oss som medmennesker og fra hjelpeapparatet.

Samtidig mener jeg at det er viktig å holde fast ved skolens samfunnsoppdrag, som er opplæring. Den viktigste grunnen til å holde skolene åpne, er altså at det er viktig for barnas opplæring.

Ser man nøyere på rapporten fra NKVTS, vil man oppdage at ordene «vold» og «overgrep» her brukes om hendelser som vi i vanlig tale ikke anser for å være vold eller overgrep.

Hjelpeapparatet for å forebygge, fange opp og sette inn tiltak overfor barn som blir eller kan bli utsatt for vold og overgrep, spenner svært vidt og omfatter også skolen. Opplæringsloven har klare bestemmelser om skolens varsling- og opplysningsplikt, dersom det for eksempel er «grunn til å tru at eit barn blir eller vil bli mishandla, utsett for alvorlige manglar ved den daglege omsorgen eller anna alvorleg omsorgssvikt».

Men hvis vi skal lykkes med de tiltakene vi setter inn, gjelder det å ha et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig. Nagell har rett i at kunnskapen er mangelfull og sprikende, men noe av det vi har blitt presentert for under pandemien, virker veldig lite sannsynlig.

Som jeg skriver i artikkelen, hevder NKVTS – på basis av forskning – at 1 av 4, eller 25 prosent, av alle unge har vært utsatt for «vold eller overgrep» under nedstengningen (primært av skolene, så vidt jeg forstår).

Men forskningsformidlingen er ikke god når man ikke forklarer nærmere at «vold eller overgrep» kan bety noe annet enn det de fleste forbinder det med.

Ser man nøyere på rapporten fra NKVTS, vil man oppdage at ordene «vold» og «overgrep» her brukes om hendelser som vi i vanlig tale ikke anser for å være vold eller overgrep. Det kan for eksempel gjelde en sårende bemerkning, som vedkommende ungdom hører én gang.

Det er, i denne undersøkelsen, cirka 15 prosent av de unge som sier at de har vært utsatt for «vold eller overgrep» under nedstengningen. For mesteparten dreier det seg om psykisk vold og engangshendelser, blant annet ting som skjer på nettet, og for en stor del gjelder det altså en sårende bemerkning.

Det er, så vidt jeg kan bedømme, ingenting galt med undersøkelsen eller forskningen som NKVTS har gjort. Men forskningsformidlingen er ikke god når man ikke forklarer nærmere at «vold eller overgrep» kan bety noe annet enn det de fleste forbinder det med.

Alle partier vil styrke barnevernet og legge minst inngripende prinsipp til grunn, men alltid prioritere barnets beste.

I verste fall leder slik unyansert formidling til at ansvarlige myndigheter ikke treffer godt med de tiltakene som settes inn. Og det etterlater inntrykk av at hjemmene er et mye farligere sted enn de i virkeligheten er.

Jeg syns også Nagell overdriver veldig når hun påstår at «høyresiden har en tendens til å betrakte den private sfæren nærmest som hellig».

Alle partier vil styrke barnevernet og legge minst inngripende prinsipp til grunn, men alltid prioritere barnets beste. Som en kuriositet kan jeg jo nevne at organisasjonen Voksne for barn har gått igjennom samtlige partiprogrammer og vurdert hvor gode de er (etter organisasjonens mening) på områdene «mobbing, frafall, barnevern og barn- og ungdomsrettet justispolitikk».

Høyresidens partier mener nok at staten bør blande seg mindre inn der foreldrene kan greie oppgavene selv.

Og her finner vi høyre- og venstresidepartier i en salig blanding på rankingen: Høyre (5), Rødt (5), Senterpartiet (4), KrF (4), Arbeiderpartiet (4), FrP (3), SV (3), Venstre (2), MDG (2).

Nagell har likevel et poeng: Høyresidens partier mener nok at staten bør blande seg mindre inn der foreldrene kan greie oppgavene selv. Men staten bør ta et større ansvar der det virkelig trengs.

Nagells poeng om at alle må få skolemat for at de barna som virkelig trenger det, skal få det, kan også snus på hodet: Det kan bli enda vanskeligere å «se» de barna som kanskje trenger mye mer hjelp enn bare litt mat.