FOTO: Ola Björnström/Flickr cc

Høyre er innbilt svanger med kvinnekamp

Å skyve kvinner foran seg for å rettferdiggjøre at noen investorer beriker seg på offentlige midler, er ikke kvinnekampen verdig.

Høyre har hatt flere pussige utspill for å forsvare velferdsprofitørenes rett til å berike seg på skattepengene våre. De har hevdet at det er ulovlig si nei til nye kommersielle barnehager (slik Oslo-byrådet med støttepartiet Rødt har gjort), selv om Barnehagelovens § 14a, fastslår at offentlige midler skal komme barna til gode.

Men nå har Høyre, ved statsminister Erna Solberg, tatt dette til et absolutt bunnivå i en video publisert på Facebook. I videoen kritiserer Solberg det hun kaller uverdig kritikk av “kvinner som tjener penger”, og at de kalles velferdsprofitører.

Dette må forstås som et desperat forsøk på å avspore en viktig debatt i valgkampen, nemlig om vi ønsker profittmotivert velferd eller ikke. Høyre er innbilt svanger med kvinnekamp.

Velferdsprofitører er nemlig ikke kvinner (eller menn) som tjener en anstendig månedslønn.

Som kvinne og feminist provoserer det meg at vår kvinnelige statsminister, et forbilde for mange, velger å utnytte en så viktig sak som kvinnekampen. Å skyve kvinner foran seg for å rettferdiggjøre at noen investorer beriker seg på offentlige midler, er ikke kvinnekampen verdig.

Velferdsprofitører er nemlig ikke kvinner (eller menn) som tjener en anstendig månedslønn. De er heller ikke ildsjelene som driver private ideelle tilbud, som skaper et sunt mangfold i flere sektorer.

Velferdsprofitører er investorene som har forstått at det nærmest er risikofritt, og mye mer lukrativt, å tappe fellesskapet for skattepenger, enn å investere i det ordinære næringslivet. De som i stadig større grad skviser ut ideelle ildsjeler for å få tak i enda flere barnehager, sykehjem og barnevernsinstitusjoner.

Det er de som kutter i pensjon og lønn for sine (i hovedsak kvinnelige) ansatte for å hente profitten ut. Det er de som tjener seg styrtrike på offentlige overføringer, uten å skape reelle verdier i et marked. Det er forretningsfolk som Rolf Tore Andersen, som tjente 215 millioner kroner da han solgte Kidsa-barnehagene. Eller Benn Eidissen og Even Carlsen, som i vår cashet inn 500 mill kr da de solgte seg ut av Norlandia.

nyhetsbrevet

I Sverige har en offentlig utredning beregnet at det er betydelig mer lønnsomt å investere i skattefinansierte velferdstjenester enn i det ordinære næringslivet. Mens den svenske tjenestesektoren generelt hadde en avkastning på 7,4 prosent av total kapital i 2014, hadde de kommersielle velferdsselskapene en avkastning på 13,4 prosent.

Og det er deres pensjon og arbeidsvilkår som ofres for at velferdsprofitørene kan hente ut profitt.

Hvorfor er ikke et næringsvennlig parti som Høyre mer opptatt av å utvikle ordinær næringsvirksomhet framfor å støtte denne profitørvirksomheten?

Så var det Erna og kvinnekamp. Hvis statsministeren vil snakke med kvinner som ikke får lønn som fortjent, kan hun ta en telefon til sykepleier Rosel Kyrrø og hjelpepleier Audhild Romuld Thoresen. De jobber på Rødtvedt sykehjem, og fikk lønnen sin kuttet med 50 000 kroner etter at det kommersielle selskapet Attendo tok over driften i 2016.

Eller hun kan ta en kaffe med Rita Rønning, som taper 800 000 kroner i pensjon fordi Romsåshjemmet ble overtatt av et kommersielt selskap. En annen kvinne, som ikke tør stå frem, sier i samme sak at hun har blitt mer avhengig av mannen sin etter lønnskuttet. Dette er konsekvensene av det Erna kaller en velsignelse i videoen sin, dette er Ernas kvinnekamp.

Dette er et lavmål vi burde slippe i en valgkamp i 2017.

Hvis det virkelig er kvinnene Erna er bekymret for, så er det ikke eiersiden i kommersielle velferdsselskap som må beskyttes. Hvis hun virkelig ønsker å beskytte kvinnene og deres arbeidsvilkår, og retten til å tjene anstendige penger, må hun se til de ansatte i disse sektorene, for det er der de er. Og det er deres pensjon og arbeidsvilkår som ofres for at velferdsprofitørene kan hente ut profitt.

Når vår kvinnelige statsminister skyver kvinnekamp foran seg for å beskytte retten til systematisk å undergrave arbeidsvilkårene til kvinner i omsorgsyrker, da har det gått for langt. Dette er et lavmål vi burde slippe i en valgkamp i 2017.

nyhetsbrevet