Høyres ubetalte regninger

Høyre-regjeringen har økt de offentlige utgiftene samtidig som de har redusert inntektene gjennom store skattekutt. Resultatet er rekordstore underskudd, finansiert av massive uttak fra pensjonsfondet. Slik etterlater Erna Solberg og hennes regjering seg store ubetalte regninger.

Stadig større oljeavhengighet

Siden regjeringsskiftet i 2013 er bruken av oljepenger mer enn fordoblet, og i 2020 kom hver fjerde krone på statsbudsjettet fra oljefondet. Oljeavhengigheten har aldri vært større. Dette forsterkes av at felleskapets skatteinntekter er redusert med 34 milliarder årlig.

Problemet er at denne regjeringen har brukt mye penger hele tiden, krise eller ikke krise

Kritikken handler ikke om at regjeringen bruker penger for å motvirke tilbakeslag i norsk økonomi, som oljeprisfallet i 2015 eller koronapandemien i 2020. Problemet er at denne regjeringen har brukt mye penger hele tiden, krise eller ikke krise. I 2019 – året før pandemien – brukte Solberg-regjeringen over 90 milliarder flere oljekroner enn det Jens Stoltenbergs regjering gjorde da den gikk av. Det er svimlende 189 millioner kroner hver eneste dag.

Det er riktig at staten bruker mer penger i dårlige tider. Til gjengjeld må den bruke mindre i gode tider. Solberg-regjeringen har derimot brukt midlertidige tilbakeslag i økonomien til å begrunne varige utgiftsøkninger og skattereduksjoner. Det er ulike meninger om økt kontantstøtte eller lavere skatter, men forbigående tiltak som lett kan reverseres, det er det i alle fall ikke.

Solberg-regjeringen har derimot brukt midlertidige tilbakeslag i økonomien til å begrunne varige utgiftsøkninger og skattereduksjoner

Fordi de har brukt midlertidige krisepenger til å finansiere varige utgiftsøkninger, fikk regjeringen knapt ned pengebruken etter oljekrisen, og det bidrar til at det blir mer krevende å få ned pengebruken tilstrekkelig etter koronakrisen.

Den berettigede økte bruken av oljepenger under kriser tilslører også den underliggende utgiftsveksten som gjør oss mer sårbare og mindre i stand til å takle framtidige tilbakeslag.

Krisetiltak for de rikeste

Regjeringen har et spesielt ansvar for å sette grenser for pengebruken. Den har tilgang på fagekspertise, modellering og kunnskap om alle budsjettpostene på en måte som opposisjonspartiene aldri vil få. Det er derfor mer krevende for opposisjonen å definere krittstrekene for oljepengebruk. Likevel er det nettopp dette Arbeiderpartiet og andre opposisjonspartier har gjort i flere budsjettforslag.

Lavere skatt betyr mindre penger til utdanning, helse og viktige velferdsoppgaver

Da vi hadde regjeringsansvar under finanskrisen, var våre krisepakker i større grad midlertidige, som investeringer i nye skoler og idrettsbygg. Det gjelder også denne gangen. Høyre-regjeringen har på sin side gjennomført permanente skattekutt for folk med store aksjeformuer som en del av tiltakspakkene for dagens krise.

Arbeiderpartiets bruk av oljepenger skiller seg dermed også fra regjeringens ved at vi har en klar sosial profil på det vi gjør. Vi gir ikke skattekutt til dem som har mest fra før. Vi mener også at det må stilles krav til de som mottar store beløp i koronakrisestøtte. Arbeiderpartiet har stilt krav om begrensninger i utbytte, lederlønninger og bonuser, og krav om å beholde ansatte. Høyrepartiene har sagt nei.

Regjeringens økte bruk av oljepenger, opphever ikke sammenhengen mellom skattekutt og velferdskutt – men det har kjøpt dem tid

Lavere skatt betyr mindre penger til utdanning, helse og viktige velferdsoppgaver som fellesskapet vil ha behov for i årene som kommer. Derfor har Arbeiderpartiet alltid advart mot høyrepartienes uansvarlige skatteløfter.

Regjeringen har finansiert alle sine skattekutt med økt bruk av oljepenger. Det opphever ikke sammenhengen mellom skattekutt og velferdskutt – men det har kjøpt dem tid. Slik har de sluppet å ta ansvar for konsekvensene av deres egen skattepolitikk. Men som med alle andre ubetalte regninger, blir også denne bare dyrere, jo lengre man utsetter betalingen.

Myten om Høyres ansvarlighet

Professor Einar Lie har i historieverket om Finansdepartementets historie påpekt at da Høyre og de andre borgerlige partiene kom i regjeringsposisjon i 1965, begynte en periode med økende pengebruk og underskudd på statsbudsjettet.

Neste gang Høyre kom i regjering var på 1980-tallet. Også da opplevde vi uansvarlig pengebruk, som ga oss jappetid og store økonomiske problemer som landet slet med i mange år.

Erna Solbergs metode for å løse borgerlig uenighet er nesten uten unntak å forsyne seg av oljefondet

Høyre prøvde å legge ansvaret for pengebruken på sine regjeringspartnere som de ga tilnavnet «utgiftspartier». Nå er Høyre tilbake i regjering og på nytt ser vi tøylesløs pengebruk. Tilfeldig? Neppe. Hver gang regjeringen støter på et problem, sliter med å bli enige seg imellom, eller står i en vanskelig forhandling, så ender det med at den bruker noen ekstra milliarder for å bli sittende i regjeringskontorene.

Statsminister Kåre Willoch satte i sin tid til slutt en grense og valgte å gå av fordi han ikke fikk flertall for å øke bensinavgiften våren 1986. For prinsippfast, vil trolig mange Høyrefolk mene. Erna Solberg har gjort det stikk motsatte. Hennes metode for å løse borgerlig uenighet er nesten uten unntak å forsyne seg av oljefondet.

De neste 20 årene vil kreve mer disiplin av oss enn det vi har sett fra Erna Solbergs Høyre

Det er sagt om Solbergregjeringen at den bruker penger som «fulle høyrefolk». Det er ikke riktig. De bruker penger som helt edru høyrefolk pleier å gjøre, og som alltid bruker Høyre mest på dem med mye fra før.

20 år med handlingsregelen

Det er nå 20 år siden Stoltenberg-regjeringen foreslo å innføre en handlingsregel for statens bruk av oljepenger, som fikk tilslutning i Stortinget.

Oljepengebruken skal sikre fremtidige generasjoner, tiltak ved økonomiske kriser og investeringer som ruster oss for fremtiden. Stadig økende pengebruk, også i gode år, og prioriteringen av skattekutt for landets rikeste må ta slutt.

De neste 20 årene vil kreve mer disiplin av oss enn det vi har sett fra Erna Solbergs Høyre.