Hva ville Ayn Rand sagt om Elon Musk?

Ayn Rand er inspirasjonskilden til de amerikanske milliardærene Elon Musk og Peter Thiel, ifølge Dagsavisens kommentator Jo Moen Bredeveien.

De ønsker visstnok å realisere Rands helteskikkelse John Galt, som ved sin egoisme og gründerkraft skaper et libertariansk paradis etter å ha veltet staten over ende.

Det blir neppe kutt i de delene av staten som er kundene hans.

På den amerikanske høyresiden var det lenge viktig å late som om man hadde lest Atlas Shrugged. Det er mange som har boken ulest i bokhyllen, noe som er forståelig siden den er lang, tørr og full av selvmotsigelser.

 

Når det er sagt så burde man være grundig når man skal gjøre boken til kjernen av en (ellers god og viktig) kommentar, slik Bredeveien har gjort.

Skurkene i Rands bok er ikke folk med solidaritet, slik Bredeveien hevder, men industrimagnater som rotter seg sammen med staten for å plyndre samfunnet og snylte på de som faktisk skaper noe.

Musk er en av de største leverandørene til offentlig sektor i USA. Tesla hadde ikke overlevd uten stor støtte fra staten, og SpaceX er basert på kontrakter med det offentlige. Thiel har også sugerør i statskassen gjennom selskapet Palantir, som utvikler programvare for etterretning og behandling av stordata.

Nå skal de sitte på begge sidene av bordet i samrøre med Trump og JD Vance. Musk har fått sin egen kommisjon som skal foreslå kutt i offentlig sektor. Det blir neppe kutt i de delene av staten som er kundene hans, og jeg blir veldig overrasket hvis han rammes av tariffene til Trump.

Det var nettopp denne typen milliardærer Rand advarte mot, de som lever av offentlige kontrakter og politiske nettverk!

Hadde de gitt meg jobben ville jeg ha tenkt at raketter til Mars er et bra sted å starte sparingen, siden de har en uklar nytte og er veldig dyre. Siden Musk tjener penger på romprogrammet vil vi neppe se kutt der. Tvert imot, på X skriver Musk at vi må kutte i resten av statsapparatet for rakettenes skyld.

Thiel sitter tett på makten da han har finansiert karrieren til JD Vance. Aksjekursen på selskapet hans gikk opp rundt 50 % når Trump vant valget, noe som sier sitt om verdien av hans politiske innflytelse. Det var nettopp denne typen milliardærer Rand advarte mot, de som lever av offentlige kontrakter og politiske nettverk!

Fagforeningsrepresentanter hadde Rand derimot en pervers respekt for. I Atlas Shrugged er de representert ved to karakterer. Lederen av fagforeningen i fabrikkene til Henry Rearden, stålmagnaten som er en av Rands helter, er hardtarbeidende og lojal til bedriften.

Det er mye som er feil med Rands prosjekt.

I hans verdensbilde kan arbeidere og kapitalister leve sammen i skjønn forening. På nasjonalt nivå ledes fagforeningene derimot av en skurk som er med på plyndringen. Men Rand respekterer han fordi han er ærlig om at de er med på å plyndre samfunnet for å være med på den siste festen før alt går til helvete, mens industrimagnatene plyndrer og snylter ut fra et selvbedrag hvor de ser seg selv som samfunnets støtter.

John Galt kommer inn sent i boken som en ustoppelig kreativ kraft, som velter alt over ende etter at oligarkene har viklet seg og statsapparatet sammen i en korrupt smørje som er dømt til å gå under. Hverken Musk eller Thiel er John Galt. For Rand er John Galt han som kommer for å ta knekken på sånne som dem.

Trenger vi John Galt nå?

Det er mye som er feil med Rands prosjekt. Men man burde være forsiktig med å fordømme henne hvis man ikke kjenner biografien hennes.

Hun vokste opp som jøde i Russland i en tid hvor antisemittisme var utbredt og statsstøttede pogromer var en risiko de leve med. Så kom revolusjonen. Forretningen til faren hennes, som var i middelklassen, ble konfiskert. Han bygde opp en ny, som også ble konfiskert, og de måtte leve i elendighet.

De flyktet til USA. Rand ble forfatter i Hollywood, helt til hun ble svartelistet og arbeidsledig fordi hun, forståelig nok, var kritisk til kommunismen i Sovjetunionen. Er det rart at hun lagde sitt eget drømmeland hvor sterke menn knuser staten og skaper sin egen verden hvor de kan leve i frihet?

Hun fikk overtenning, men det er ikke klart for meg at jeg hadde vært noe bedre om jeg hadde gjennomgått det samme.

Trenger vi John Galt nå?

Vi som er imot Trump trenger så mange allierte som vi kan få.

Vi burde i det minste ikke utelukke det. Hvis det som velter Trump og oligarkene hans kommer nedenfra og opp, i form av frisinnede gründere som rett og slett utkonkurrerer de, så syns jeg ikke vi skal klage.

X-utfordreren Bluesky er et eksempel på at det er mulig å utfordre Musk og gjengen på denne måten, og attpåtil med en åpen og desentralisert tilnærming, noe som er en motsetning til den ustoppelige manifestasjoner av vilje til makt i enkeltindivid som Rand så for seg i John Galt.

Vi som er imot Trump trenger så mange allierte som vi kan få. Dette er ikke tiden for oppgjør med gamle ideologiske fiender, vi trenger en enhetsfront. Jo flere kulturelle og ideologiske ressurser vi kan få på vår side jo bedre. Og hvis vi kan plage Musk, Thiel og støttespillerne deres ved å vise at det er de som er skurkene i Rands verden, så kan vi kose oss litt mens vi holder på også.