FOTO: Vidar Ruud, ANB

Hvor ble det av omsorgen?

Det er forventet urovekkende store mangler på helsefagarbeidere og sykepleiere i nærmeste framtid.

Når vi blir syke, er gamle eller trenger hjelp, er vi avhengige av gode tjenester for å ha en god og trygg hverdag. Helse- og omsorgstjenester er en av de viktigste grunnsteinene i velferdssamfunnet vårt. Det samme er de mange dyktige fagfolka som gjør tjenestene gode.

Vi trenger flere av dem.

Medlemmene i Fagforbundet forteller meg om en arbeidshverdag som blir stadig travlere, og hvor de må løpe fra oppgave til oppgave. En hjelpepleier fortalte meg nylig at mens han før gikk på jobb som hjelpepleier, må han nå vel så ofte fungere som kokk, vaktmester, portør, vaskehjelp, sykepleier og fysioterapeut. Mens han før kunne sette seg ned med de eldre og høre hvordan de hadde det, blir han i dag løpende fra rom til rom for kun å rekke de mest grunnleggende oppgavene.

På tide med et varsku

Det gjør noe med en når man jobber tett på sårbare mennesker som trenger hjelp og omsorg. Ansatte i helse- og omsorgstjenestene møter daglig situasjoner hvor de ofte ser at brukere og pasienter kan få det bedre, men at ressursene og bemanningen ikke strekker til.

Etter mange år med innsparinger og effektiviseringer står vi i fare for å effektivisere oss bort fra kvaliteten i pleie- og omsorg. Det gjelder ikke bare i eldreomsorgen, men kanskje særlig der. Bemanningen i helse- og omsorgstjenestene er for lav allerede i dag, og når vi vet at personellbehovet vil øke kraftig i årene som kommer, i takt med at befolkningen blir eldre, er det på tide å rope varsku.

Politikerne våre har satt økonomiske innsparinger foran kvalitet.

Liggetiden på sykehus har blitt kortere etter innføringen av samhandlingsreformen. Komplikasjoner etter operasjon som før oppstod mens pasienten var på sykehuset, skjer nå i hjemmet eller på sykehjem. Raskere utskriving fra sykehus betyr at kommunene må ha kapasitet og kompetanse til å ta imot pasienter med stort behov for medisinsk hjelp og pleie, men ressursene og bemanningen finnes ikke alltid. Kravene til samhandling mellom enheter og nivåer i helsetjenestene er også økt.

Underbemanning

Etter fødsel er det slett ikke uvanlig at mor og barn drar hjem etter seks timer hvis alt er normalt. For noen fungerer det fint, for andre er det langt fra tilstrekkelig. Statens helsetilsyn har slått fast at rask hjemreise etter fødsel gir økt risiko for mor og barn, fordi den kortere liggetiden ikke kompenseres med andre tilbud.

 

nyhetsbrevet

 

Mange nybakte foreldre har behov for mer veiledning og støtte, men ber ikke om hjelp når tilbudet fra kommunene uteblir på grunn av manglende kapasitet. Barnepleiere, som før var en viktig gruppe i sykehusene og kunne bistå med stell og hjelp til amming, blir i liten grad brukt i kommunenes oppfølging etter hjemkomst.

Samhandlingsreformen har medført at mange ansatte har fått mer varierte og interessante oppgaver – men det trengs flere ansatte, og kommunene må sørge for at disse får god opplæring slik at de kan håndtere nye oppgaver og sikre nødvendig etter- og videreutdanning. Dette er en forutsetning som er hjemlet i arbeidsmiljøloven, og et grunnlag for gode tjenester og gode arbeidsmiljøer.

Dette er ikke løsrevne enkelthistorier, men eksempler på helse- og omsorgstjenester som har vært underbemannet i flere år. Politikerne våre har satt økonomiske innsparinger foran kvalitet i tjenestene. Denne utviklingen vil forsterkes i årene som kommer, når befolkningen blir eldre.

Stem riktig

Framskrivninger utført av Statistisk sentralbyrå viser at behovet for flere ansatte i helse og sosialtjenestene vil øke sterkt i årene framover. Det er særlig innen pleie og omsorg og i spesialisthelsetjenesten behovet er stort. Det er forventet mangel på helsefagarbeidere og sykepleiere på henholdsvis 57 000 og 28 000 årsverk i 2035 (SSB: Helsemod 2012).

Vi må rekruttere flere enn i dag.

Kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene er avhengige av økt bemanning i årene som kommer. Mange av dem som jobber deltid i dag, kan få utvidet stillingene sine. Men vi må også rekruttere flere enn i dag, og ha lærling- og praksisplasser klare for dem. Rekrutteringsprosjektet «Jobbvinner», som er et samarbeid mellom KS, Fagforbundet og Sykepleierforbundet og finansiert av Helsedirektoratet, skal få flere unge sykepleiere og helsefagarbeidere til å ønske å jobbe i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Skal vi sikre gode offentlige tjenester i framtida, må vi stemme fram en regjering som vil øke bemanningen i helse- og omsorgstjenestene.

nyhetsbrevet