Hvor mange elever skal vi miste?

Antall barn som blir henvist til Barne- og ungdomspsykiatrien på grunn av ufrivillig skolefravær, øker ifølge Klassekampen.

Samme avis viser til beregninger gjort av TV 2 i fjor om at minst 30.000 barn har så høyt fravær at de står i fare for å falle ut av skolen. Allerede ligger frafallet på om lag 20 prosent, altså at elever på videregående skole ikke fullfører innen 5-6 år, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Spørsmålet som melder seg er: Hvor mange barn er ansvarlige politikere villig til å miste før de innser alvoret?

Krise i kommuneøkonomien

Mange kommuner i landet melder om anstrengt økonomi. Fra Grimstad i sør, via mange kommuner i Trøndelag, til Tromsø i nord. Alle kommunene varsler store kutt, og mange av de største kuttene kommer i skole- og oppvekstsektoren.

I Klassekampen 5. oktober kommer det frem av kommuneoversikten at mange av kuttene vil gå utover tiltak som er opprettet for å hindre frafall i skolen.

Nå trenger skolen umiddelbart en statlig redningspakke.

Frafallstallene, som altså allerede er høye, vil stå i fare for å stige om kuttene en rekke kommuner har foreslått, blir en realitet. Selv om kommunene har fått noe mer i foreslått statsbudsjett, er ikke det på langt nær tilstrekkelig til å møte både de foreslåtte kuttene i skoletilbudet, og andre utgifter kommunene har.

Redningspakke

Jeg har tidligere argumentert for at skoleøkonomien bør ligge under staten, hvis målet er å ha en god offentlig skole over hele landet. De kuttene som et titalls kommuner nå forslår i budsjettet for skole og oppvekst, tydeliggjør utfordringen med kommunal finansiering av den offentlige skolen.

Skoler kan ikke tenke langsiktig, fordi plutselige kutt truer rundt hver ny sving i budsjettforhandlingene. Dette skaper store forskjeller i skoletilbudet fra kommune til kommune.

Dessuten var staten også villig til aktivt å redde flyselskapet Norwegian fra konkurs.

Men å legge ansvaret for skolen til staten, er en omstendelig prosess. Regjeringen må handle lenge før en slik ordning eventuelt er på plass. Nå trenger skolen umiddelbart en statlig redningspakke.

Vi har en Kunnskapsminister som har løftet frem disiplin i klasserommet og at foreldrene må vise læreren tillit. Hun hevder også at læreren må få tid til å være lærer, og at det krever at det bygges et godt lag rundt elevene. Det er dette laget som skal kuttes i kommuner over hele landet nå.

Hvis Kunnskapsministeren mener alvor med alt hun vil at skolen skal være, må det komme en økonomisk redningspakke. Og den må komme nå. Hvis ikke vil frafallet bare øke.

Har vist handlekraft før

Vi vet fra tidligere at staten kan hvis den vil. Eller når den må.

I forbindelse med finanskrisen i 2008 la staten 350 milliarder kroner i potten for å redde økonomien. Staten brukte mye penger for holde hjulene i gang når pandemien rammet landet. Og når strømprisene skjøt i været, gikk staten inn og betalte strømmen til norske husholdninger, en kostnad på godt over 50 milliarder i perioden 2022-2024.

Rapporten konkluderte med at frafallet kostet den norske stat over 5 milliarder.

Dessuten var staten også villig til aktivt å redde flyselskapet Norwegian fra konkurs.

Jeg hevder ikke at denne pengebruken var feil, snarere tvert imot. Poenget er at når Regjering og Storting mener noe er viktig nok, da agerer de. Når deler av løsningen har dreid seg om penger, da har staten funnet penger. Mye penger.

Dermed blir mitt spørsmål til norske politikere; er ikke norsk skole viktig nok?

Enkelt regnestykke

Finner ikke Regjeringen penger til å hindre de foreslåtte kuttene innen skole- og oppvekst, vil antall elever som faller ut av skolen kunne øke. Og det er dyrt, veldig dyrt. Samfunnsøkonom ved NTNU, Torberg Falch, viste allerede i en rapport fra 2009, at frafallet i skolen kostet samfunnet dyrt. Rapporten konkluderte med at frafallet kostet den norske stat over 5 milliarder. Hvert år.

Mange av de elevene som faller ut av skolen, savner ikke mer disiplin.

Blant annet i tapte skatteinntekter ved at så mange var utenfor arbeidsmarkedet, men også i økte trygdeutgifter. Frafallet har ikke gått ned siden den gang.

Dessuten ser vi også en økning i antall elever som ikke har nok grunnskolepoeng etter 10. klasse, og samme Falch sier til TV 2 at hver elev vil koste samfunnet 2,2 millioner. Tallet baserer han på økt sannsynlighet for utenforskap og lavere kvalifikasjoner.

Med andre ord vil en økonomisk redningspakke til skolen kunne spare oss for enorme utgifter i fremtiden. Samtidig som det er det eneste anstendige å gjøre i møte med sårbare barn og deres foreldre.

Tiltak

Elever som ikke kommer på skolen, gjør det sjelden fordi de ikke ønsker å være der, de klarer det ikke. Men flere klarer det fordi det finnes omsorgsfulle mennesker som gir elevene en grunn til å prøve å komme. Elever som opplever skolen som et vanskelig sted å være, trenger et varmt smil som ønsker de velkommen, og en trygg hånd som følger de over den vanskelige dørterskelen, inn i klasserommet.

Elevene trenger mennesker som forstår dem, og som viser dem omsorg.

Det er disse varme smilene og trygge hendene som kommuner over hele landet foreslår å kutte, for å redde en dårlig økonomi.

Mange av de elevene som faller ut av skolen, savner ikke mer disiplin. Det er ikke flere tester som får dem tilbake på skolen. Ei heller egne klasserom til bøllene. Elevene trenger mennesker som forstår dem, og som viser dem omsorg.

Derfor må Regjeringen gå inn og redde kommuner med så dårlig økonomi at de står i fare for å måtte ta bort de menneskene som for veldig mange elever betyr et være eller ikke være i møte med skolen.