Ikke kødd med oss

 

Myndighetene bruker velkjente verktøy for å sikre seg de resultatene de selv ønsker under lokalvalgene i Russland denne uken. Men noe har våknet i velgerne, og de lar seg ikke manipulere i like stor grad lenger. Kanskje inspirerer de protesterende i Hviterussland og Russland hverandre?

Alle de vanlige metodene er i bruk for å sikre at kandidatene fra Putins parti skal seire

Over hele Russland gjennomføres nesten 9000 lokale valg på over 78 000 mandater fra guvernør til landsbyråd søndag den 13. september. Alle de vanlige metodene er i bruk for å sikre at kandidatene fra Putins parti – Det forente Russland – skal seire, tross stadig synkende popularitet. Opposisjonskandidater får ikke registrere seg, statsansatte får dårlig skjulte trusler om hvem de skal stemme på, og ikke minst ble den profilerte opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj forgiftet med nervegiften Novitsjok.

I år gjennomføres også valgene over tre dager, noe som forsterker mulighetene for valgjuks, og gjør jobben for uavhengige valgobservatører vanskeligere.

Saken som får mest oppmerksomhet er selvsagt forgiftningen av Aleksej Navalnyj

Men velgerne lar seg ikke lenger påvirke i samme grad som før. De ser stadig flere sammenhenger mellom problemer i sitt nærmiljø og hvordan myndighetspersoner ikke gjør jobben sin. Det er derfor ikke rart at de ønsker endring gjennom fredelige, grunnleggende rettigheter som valg, ytringer og markeringer.

Saken som får mest oppmerksomhet er selvsagt forgiftningen av Aleksej Navalnyj, som nå ligger på sykehus i Tyskland etter to uker i koma. Han skulle ikke selv stille til valg denne gangen, men reiste rundt i Russland for å støtte de mange grenene av hans anti-korrupsjonsstiftelse FBK og hans parti Fremtidens Russland, som er etablert over hele landet. Disse lokale avdelingene er selvsagt forferdet over det brutale angrepet på Navalnyj, men det stopper ikke en allerede veletablert organisasjon i å fortsette sitt arbeid med uforminsket kraft. Kanskje er de nå enda sterkere motivert til å bidra til endring.

Endring har særlig fokus gjennom Navalnyjs kampanje «Stem klokt». Her oppfordres velgerne til å stemme på den kandidaten som har størst potensiale til å slå kandidaten fra Det forente Russland, uansett hvem dette måtte være. Andre opposisjonspartier har opprettet initiativene «Den levende politikken» og «Forente Demokrater» som oppfordrer til politisk deltakelse. Det er en veldig positiv utvikling at opposisjonen slik gir velgerne flere muligheter til aktiv deltakelse.

Her oppfordres velgerne til å stemme på den kandidaten som har størst potensiale til å slå kandidaten fra Det forente Russland, uansett hvem dette måtte være

Velgerne oppfordres til å stemme på den kandidaten som har størst potensiale til å slå Putins kandidat, uansett hvem dette måtte være

Allerede ved forrige runde lokalvalg i 2018 gjorde flere kandidater i «Stem klokt»-kampanjen det bedre enn myndighetene hadde sett for seg, og vant dermed andre valgrunde der disse måtte gjennomføres. En av disse var guvernør Sergei Furgal i Khabarovsk. Han viste seg å være en reell konkurrent til kandidaten fra Det forente Russland, selv om han var fra den aksepterte «systemopposisjonen», det Kreml-vennlige partiet LDPR. Furgal ble valgt først og fremst som en lokal kandidat, men viste seg å være en dyktig politiker som ble veldig populær blant innbyggerne. Da han den 9.juli ble arrestert, en skjebne han deler med andre politikere som ikke er lojale nok til Kreml, fylte innbyggerne gatene i protest. De protesterer fremdeles.

Bak de langvarige protestene i Khabarovsk ligger en klassisk konflikt mellom sentrum og periferi. De siste tiårene har protestene i Russland utviklet seg tematisk fra noe lokalt til noe mer føderalt, med konkrete politiske krav rettet mot Putin. Det er en voksende misnøye med at føderal politikk og guvernører utpekt føderalt ikke tar hensyn til lokale forhold.

Koronakrisen beviste at ressursene ikke går dit de skal.

Koronakrisen beviste at ressursene til viktige institusjoner, som for eksempel helsevesenet, ikke går dit de skal. Mens lokale myndigheter først og fremst fremmer sine egne, personlige interesser. Under krisen fikk flere guvernører økte fullmakter uten noen formell prosedyre eller retningslinjer. Mange har brukt muligheten til å begrense friheter utover det nødvendige, andre har rett og slett ikke innført effektive smittevernstiltak. Slik vilkårlighet provoserer befolkningen, og Russland er stadig blant landene med høyest utbredelse av korona-viruset.

Autoritære regimer som det russiske er ikke gode på dialog med egen befolkning. Dialogen blir erstattet av velkjent vold, propaganda og frykt. Men vi sernå  små tegn på dialog på lokalt nivå, gjennom genuin folkelig deltakelse i valgene som arrangeres, og i fredelige protester. Vi har også sett eksempler der folkelige protester faktisk har ført til endringer på lokalt nivå, noe som selvsagt bidrar til å motivere de som protesterer.

Autoritære regimer som det russiske er ikke gode på dialog med egen befolkning

I byen Sjies, i delrepublikken Karelen, lyktes innbyggerne i å stoppe en planlagt søppelfylling for avfall fra Moskva. Ved fjellet Kusjtau i Basjkortostan stoppet miljøaktivister gruveutvinning i et unikt naturområde. Selv om dette bare er små skritt på veien, kan aktivismen i Russland være fornøyd når lokale myndigheter ser seg nødt til å gå i dialog. Endringene skjer lokalt, men har langsiktig effekt fordi de gir håp til en befolkning som blir stadig mer bevisst sine politiske og sivile rettigheter og muligheter – og krever dem. Aktivistene drar også veksel på et samarbeid med uavhengige journalister og menneskerettighetsaktivister som bistår i ulike etapper av protestene med erfaring, planlegging og juridisk bistand.

Befolkningen i Russland ytrer derfor et stadig voksende krav om at staten skal respektere valget deres, når de først er bedt om å delta i prosessen. En høy valgdeltakelse er ikke noen garanti fra de ulike initiativene fra opposisjonen. Men vi ser at valg som institusjon utvikler seg fra et manipulasjonsmiddel i hendene på ledere som prøver å skaffe seg legitimitet, til et ekte politisk verktøy for folket.

Og dersom velgernes resultat ikke blir respektert og imøtekommet tiltar protestene, slik vi ser i gatene i Khabarovsk – og i Hviterussland. Vi går spennende tider i møte.