Det er sluttsummen på kassalappen som teller.
I SVs ferske programutkast åpner flertallet i programkomiteen for å skattlegge barnetrygden. Skatteinntektene skal gå til å øke ytelsene til barnefamilier med lave og vanlige inntekter. Intensjonen er god, men det er likevel å fraråde.
Ideen om å skattlegge barnetrygden er ikke ny norsk politikk.
Årsaken er at skattlegging av barnetrygden i realiteten er økt skatt på arbeid. Om ytelsen legges til skattegrunnlaget for privatpersoner, er det naturlig nok hvor høy inntekt den enkelte har som avgjør hvor mye av barnetrygden som beskattes. Ettersom den viktigste inntektskilden for de fleste av oss er arbeid, er det nettopp arbeidsinntekten som blir avgjørende.
For å få litt mer klarhet i dette kan vi ta utgangspunkt i en arbeider som tjener akkurat under nivået hvor skattlegging av barnetrygden slår inn. Ved å jobbe mer, for eksempel ved å gå fra deltid til heltid, må vedkommende, som alle andre, betale vanlig inntektsskatt for den ekstra arbeidsinnsatsen. Men i tillegg kommer også et prosentkutt i barnetrygden. Skattleggingen av barnetrygden blir med andre ord en ekstraskatt på arbeid.
Ideen om å skattlegge barnetrygden er ikke ny norsk politikk.
Flere partier har på ulike tidspunkter åpnet for eller luftet ideen om å skattlegge ordningen. Forslaget er igjen aktuelt etter at en regjeringsnedsatt ekspertgruppe leverte rapporten En barndom for livet i 2023. Gruppa anbefaler blant annet skattlegging av barnetrygden.
Til tross for dette anbefaler gruppa likevel å skattlegge barnetrygden.
Forkjemperne for skattlegging av barnetrygden hevder at ved å prioritere bedre, kan vi oppnå større reduksjon i barnefattigdom uten at det koster staten en ekstra krone. Her bør varsellampene blinke. For det finnes ingen tryllestav som kan skjenke oss store fordelingsgevinster uten at det har en kostnad.
Med dagens barnetrygd deler staten ut milliarder av kroner direkte til barnefamiliene. Endres ordningen slik at noen skal få mye og andre skal få litt, vil det utvilsomt oppstå insentiver og tilpasninger som likeledes er en kostnad for samfunnet. Dette poengterer også ekspertgruppa.
I rapporten fra 2023 står det svart på hvitt at «[s]kattlegging av barnetrygden vil også gi noe økt marginalskatt, og gevinstene av å jobbe mer vil dermed reduseres (substitusjonseffekt). Arbeidsinsentivene drar slik i retning av redusert arbeidstid.» Til tross for dette anbefaler gruppa likevel å skattlegge barnetrygden.
Slik oppstår fattigdomsfeller.
Skatt på arbeid er en av de mest skadelige skattene vi har. Insentivene rapporten peker på, har negative konsekvenser for individet i form av redusert økonomisk frihet og kjøpekraft, mindre pensjonssparing og dårligere karriere- og lønnsutvikling. Det er også uheldig for likestillingen, ettersom kvinner ofte har svakere tilknytning til arbeidslivet enn menn. Samfunnet for øvrig taper arbeidskraft og skatteinntekter, og vi må nøye oss med svakere økonomisk utvikling.
Ekspertgruppas rapport står derfor i skarp kontrast til NOU-en fra skatteutvalget, Et helhetlig skattesystem, fra året før. Skatteutvalget anbefaler å redusere skatten på arbeid og vri byrden over på mindre skadelige skatter, som skatt på eiendom, grunnrente og utslipp.
Det er nemlig med et helhetlig blikk på skattesystemet vi sikrer at norsk økonomi og statsfinanser står seg over tid. Å skattlegge enkeltordninger vil utvilsomt komplisere skattesystemet og skape uheldige insentiver.
En slående parallell til skattlegging av barnetrygden er forslaget fra SVs programkomite om en grønn folkebonus til de med lave og vanlige inntekter. En klimabonus er et klokt forslag. Men om ytelsen skal fases ut når man går fra vanlig til høy inntekt, vil det forsterke de negative insentivene til arbeid ytterligere. Slik oppstår fattigdomsfeller.
Mindretallets syn bør vinne fram.
Det avgjørende er om skattesystemet og velferdsstaten samlet sett er omfordelende. Derfor er det lite nyttig å henge seg opp i at også de rike får mer når barnetrygden økes. Det er sluttsummen på kassalappen som teller.
Om dagens barnetrygd økes betraktelig for alle, får ikke de mest velstående mer penger fra staten om vi samtidig øker skattene på de dyreste eiendommene, de mest lukrative grunnrentene og klimafiendtlig luksusforbruk. Et slikt grep vil etter alle solemerker være mindre skadelig for økonomien enn å skattlegge barnetrygden og i forlengelse arbeid.
Heldigvis foreslår mindretallet i programkomiteen å fjerne setningen som åpner for å skattlegge barnetrygden fra programmet. Mindretallets syn bør vinne fram.
Kommentarer