Trøtt sykepleier
FOTO: Unsplash

Jeg er rasende på Høyres syn på sykepleiernes arbeidstid

En forsvarlig turnus er avgjørende for at sykepleiere skal kunne stå i jobben. Derfor må vi også ha innflytelse over vår egen arbeidstid.

Jeg kan noen ganger like å være rasende. I motsetning til å være sur, som er en forferdelig uattraktiv følelse, så liker jeg raseriet mitt bedre. Da stritter i alle fall alle nervefibre. Best liker jeg nok å være sånn passe blid og fornøyd, som jeg som oftest er. Men altså ikke i dag.

Jeg er blitt gammel nok til å like pragmatiske og kjedelige politikere som søker tverrpolitiske løsninger og brede forlik. Sånt Ap og Høyre er mest kjent for. Men selv om jeg bor i en av Oslos mest snobbete bydeler, har en inntekt som utfordrer folks tanker om hvor mye en sykepleier kan tjene, og har et forbruk som ville gjort min salige mor blek om nebbet, så klarer jeg ikke å like Høyre. Selv om jeg på papiret er en kjernevelger.

Høyre ønsker å fjerne tillitsvalgtes, altså de ansattes, rett til å forhandle på arbeidstid.

Hovedårsaken er Høyres jevnlige utfall mot tillitsvalgtes forhandlingsrett på arbeidstid og en klokkertro på at private løsninger er lykken i eldreomsorgen, selv om all erfaring viser det motsatte.

Før helgen trakk Høyre seg fra samtalene om Helsepersonellplan 2040. Pressemeldingen kan vanskelig misforstås: Høyre trekker seg, blant annet, fordi de andre partiene ikke vil tvinge sykepleiere som meg til å jobbe mer helg.

Høyre ønsker å fjerne tillitsvalgtes, altså de ansattes, rett til å forhandle på arbeidstid. De andre partiene forstår at veien til å få flere til å jobbe mer helg, den går via forhandlingsbordet i trepartsmodellen som har tjent Norge så godt at vi er et av de rikeste og mest produktive landene i verden.

Jeg elsker å være sykepleier og anbefaler det til alle jeg møter. Det er virkelig verdens fineste jobb.

Ifølge fremskrivingene i Helsepersonellplan 2040 kan vi mangle om lag 40 600 årsverk med sykepleiere og helsefagarbeidere i 2040. Det er et konservativt estimat. Man skulle tro at i en verden med mer valgfrihet og mer fleksibilitet for arbeidstakere, så skulle våre politikere mene dette også burde gjelde sykepleiere og helsefagarbeidere, i håp om at vi blir i yrkene våre, og at vi tiltrekker oss flere kolleger.

Jeg elsker å være sykepleier og anbefaler det til alle jeg møter. Det er virkelig verdens fineste jobb. Men noen ting må faktisk være på plass for at jeg skal kunne anbefale verdens fineste yrke også i fremtiden.

Det viktigste er at arbeidstiden min er forsvarlig, og at jeg har en viss innvirkning på denne.

En forsvarlig turnus er vår form for vernesko eller anleggshatt.

For at vi skal ha det godt på jobb, kunne yte god og forsvarlig sykepleie og gi befolkningen den helsehjelpen de har krav på, så må vi ha en forsvarlig turnus. Det er vår form for vernesko eller anleggshatt. Den regulerer når vi har fri og kan være sosiale, og den skal styre arbeidstiden vår slik at vi ikke blir syke av den.

I dag er det slik at både leder og tillitsvalgt må være komfortabel med å underskrive avtalen om turnus. Til tross for at arbeidsgiversiden hevder at det er store konflikter mellom ledere og tillitsvalgte, og at det brukes for mye tid på forhandlinger, så har verken Spekter eller KS, våre største arbeidsgiverorganisasjoner, kunnet dokumentere dette. Årsaken er åpenbar: Det er ikke sant.

God gammeldags maktbruk skal løse rekrutteringsutfordringene.

Høyre pleier jo ellers å snakke varmt om valgfrihet. De pleier også å tenke at de med store formuer blir mer effektive og skaperglade av å beholde mer av pengene sine selv. Men for sykepleiere skal visst tvang på arbeidstid og armod etter stadige kutt i budsjettene til offentlige virksomheter, gi den samme effekten. Det er et pussig verdensbilde.

Høyre liker jo også å tro at markedet ordner opp i det meste, men vil altså ikke forsøke å la markedet virke på mangel på helsepersonell. Her skal god gammeldags maktbruk løse rekrutteringsutfordringene.

Hos min arbeidsgiver har vi en ordning der jeg får en liten takk, en økonomisk klapp på skulderen dersom jeg jobber litt flere helger enn jeg i utgangspunktet skal. Det er ikke en stor sum, men den lille summen anerkjenner at jeg påtar meg et sosialt tap for å hjelpe arbeidsgiver å komme i mål med å bemanne helgene. Jeg tar den imot som nettopp det, en takk for hjelpen.

Verken for meg eller arbeidsgiver velter summen økonomien om den gis eller ikke, men den fungerer altså for oss begge og får helgekabalen til å bli litt mindre krevende. Helt frivillig og uten økonomisk ruin for arbeidsgiver.

Kanskje burde Høyre forstå at løsningen er gulrot og ikke pisk.

I fremtiden vil vi trenge langt flere sykepleiere og helsefagarbeidere enn vi har tilgjengelig. Kanskje burde Høyre forstå at løsningen er gulrot og ikke pisk. Forhandlinger. Partssamarbeid. Bedre betalt for upopulære vakter. Anerkjennelse i kroner og øre.

Jeg håper og tror at raseriet til de 135 000 av oss som er organisert i Norsk Sykepleierforbund, og de tusenvis av helsefagarbeidere og sykepleiere som er organisert i Fagforbundet, bekymrer Høyre litt mer enn det ser ut til i dag.

Innlegget ble først publisert av Sykepleien.