Jeg visste jeg hadde rett, men Nav visste visst bedre

Det var en absurd situasjon som oppsto etter at jeg ble ansatt som kommunikasjonssjef i EØS-tilsynet ESA. Tre år tidligere hadde familien og jeg flyttet til Brussel, med norsk arbeidsgiver og med medlemskap i den norske folketrygden. Vi mottok derfor barnetrygd for våre to barn.

Da jeg ble ansatt i ESA, som er en internasjonal organisasjon, innebar det at jeg meldte meg ut av folketrygden og gikk inn i en privat helseforsikring organisert av min nye arbeidsgiver. Utmeldingen sendte jeg til Nav og fikk en bekreftelse i retur.

Flere måneder senere oppdaget vi at min ektefelle hadde fortsatt å få utbetalt barnetrygd til en norsk konto hun ikke sjekket veldig ofte.

Teksten i brevet, som åpenbart var en standardtekst, fikk oss til å føle oss som trygdesvindlere

 

Dette var penger vi ikke hadde rett på etter at jeg byttet arbeidsgiver og gikk ut av folketrygden. Vi tok derfor kontakt med Nav for å få informasjon om hvor vi skulle tilbakebetale pengene.

Først etter flere måneder fikk vi svaret, i brevs form. Nav hadde undersøkt saken og funnet ut at vi ikke skulle hatt barnetrygd i det hele tatt etter at vi flyttet til Belgia. Og krevde oss dermed for mye mer enn de pengene vi ville betale tilbake.

Teksten i brevet, som åpenbart var en standardtekst, fikk oss til å føle oss som trygdesvindlere.

Jeg tok heisen ned en etasje på jobben og sjekket min vurdering med ESAs fremste ekspert på området

Verken min ektefelle eller jeg har juridisk embedseksamen, men vi var rimelig sikre på at vi hadde vårt på det tørre og godtok ikke Navs vurdering av saken. Gjennom brev og telefonsamtaler over mange måneder framførte vi våre argumenter. Vi klagde på vedtaket. Jeg tok heisen ned en etasje på jobben og sjekket min vurdering med ESAs fremste ekspert på området, som bekreftet at jeg hadde forstått det hele riktig.

Jeg visste vi hadde rett, men Nav visste visst bedre.

Les også: Trygdeskandale med dype røtter – Nav har både fulgt og brutt EØS-reglene samtidig

Det toppet seg da min ektefelle hadde en lang telefonsamtale med en Nav-jurist som på vennlig vis la argumentene fram for hvorfor vi tok feil. Det var ingen bønn: vi tok feil, Nav hadde rett.

Det kom til et punkt hvor vi ikke orket mer. På grunn av en foreldelsesfrist, var det ikke altfor mange tusenlapper vi feilaktig måtte tilbakebetale. Vi bestemte oss å betale bare for å få saken unna.

Det kom til et punkt hvor vi ikke orket mer.

Det jeg burde ha gjort, var å klage til min egen arbeidsgiver, ESA. Ikke på noe punkt i korrespondansen med Nav ble jeg informert om at jeg hadde mulighet til å klage saken min inn til ESA, som jo er satt til å føre tilsyn med Norges overholdelse av EØS-avtalen.

Den informasjonen burde heretter være lett tilgjengelig i en faktaboks på alle brev fra Nav i slike saker.

Som kommunikasjonssjef i ESA holdt jeg nærmest daglige foredrag hvor jeg understreket denne rettigheten. Det er ingen krav for å klage, du trenger ikke hyre advokat, det holder å sende et postkort hvor du forklarer saken. Så er det opp til EØS-ekspertene i ESA å ta den videre.

ESA vurderer alle klager som kommer inn – og er forpliktet til å avgjøre om de vil gå videre med den innen et år. Hvis mener det kan være noe i saken, starter de med å be norske myndigheter om informasjon.

Det jeg burde ha gjort, var å klage til min egen arbeidsgiver, ESA.

Det er flere eksempler på at enkeltmennesker har fått endret på norske regler etter at ESA har tatt saken. For eksempel har Norge blitt nødt til å endre reglene for etterlattepensjon, siden de var i strid med likestillingsregler i EØS-avtalen.

Etter at den omfattende Nav-skandalen ble kjent i oktober, har jeg tenkt mye på min egen Nav-sak som startet for ti år siden. Hadde det gjort en forskjell også for andre hvis ESA formelt sett hadde sett på min sak? Hadde flere skjeletter ramlet ut av skapet og regler kunnet blitt ryddet opp i?

Det hører med til min historie at ikke lenge etter at vi resignerte og betalte Nav pengene vi rent faktisk hadde rett på, så snudde Nav. I et kort brev, fra en ny jurist, fikk vi fullt medhold i vårt syn og det omstridte beløpet tilbake.

Det er flere eksempler på at enkeltmennesker har fått endret på norske regler etter at ESA har tatt saken

Da vi flyttet hjem igjen til Norge, og tok kontakt for å melde oss inn igjen i Folketrygden, viste det seg at vi, selv om vi hadde meldt oss ut som vi skulle, formelt sett aldri hadde vært utmeldt i det hele tatt. Det var vel bare for å gjøre farsen komplett.