FOTO: Marco Verch/Flickr cc

Kampen mot overdosepidemien

Hovedproblemet på rusfeltet er ikke en restriktiv narkotikapolitikk.

Hulda Holtvedt fra Grønn Ungdom peker i innlegget «Farvel til forbudslinja» på legalisering av narkotika som løsning på problemet med både narkotikavold og overdoser.

På den ene siden foreslår hun legalisering av «potensielt livsfarlige [rusmidler]». Men det skal «bare være aktuelt i forbindelse med behandling av tungt rusavhengige».

Det betyr i så fall at hun støtter fortsatt forbud mot rekreasjonsbruk av disse substansene.

Kokain er for eksempel det stoffet som forårsaker nest flest overdoser i USA, og det er neppe fler enn 20% av brukerne som er å anse som kokainavhengige. Og av disse er det dessuten gjerne bare et fåtall som vil innrømme det overfor seg selv. En annen stimulant som også er populær blant rekreasjonsbrukere, metamfetamin, følger på 7. plass.

Titusener av barn mister foreldrene, og fosterhjemsystemet er flere steder i ferd med å kollapse.

Hvis det fortsatt skal være forbud for disse rekreasjonsbrukerne, vil de fortsette å kjøpe kokain og metamfetamin fra latinamerikanske karteller som forårsaker uendelig lidelse på kontinentet. Så hva løser dette?

Bortsett fra heroin som topper listen, er de resterende 7 stoffene helt ordinære legemidler som misbrukes. Det anslås at rundt 3,8 millioner amerikanere misbruker smertestillende legemidler, og over 2 millioner anses som avhengige. Som kjent er det frislippet av opioider på 90-tallet, vel et hundreår etter forrige epidemi, som har utløst den amerikanske overdoseepidemien som i fjor kostet 60 000 menneskeliv.

Titusener av barn mister foreldrene, og fosterhjemsystemet er flere steder i ferd med å kollapse. Hvis vi i tillegg regner at mange hundre tusen avhengige lever med en toleranseutvikling som bringer dem nærmere og nærmere en overdose, og at hver av disse har i alle fall en 4-5 pårørende som lever i kontinuerlig angst for å miste sine kjære, begynner vi å ane hvilket humanitært drama av ufattelige proporsjoner vi står overfor.

nyhetsbrevet

Og det er ikke bare å innføre «streng, statlig regulering» når det gjelder tilgangen til disse legale stoffene hvis bruken først har bredt seg. USA prøvde etterhvert å stramme inn da man forsto hvor det bar, men resultatet ble en eksplosjon i bruken av illegalt fremstilte opioider som heroin og fentanyl som ytterligere har forverret epidemien.

For de som måtte tro at dette skyldes «amerikanske tilstander» med store forskjeller og dårlige helsetilbud, bør det være foruroligende å se akkurat den samme katastrofen utspille seg nå i sosialdemokratiske Canada.

Hovedproblemet på rusfeltet er ikke en restriktiv narkotikapolitikk.

Når det gjelder Holtvedts andre forslag om å legalisere stoffer som har «mindre skadepotensial» etter noe som minner om dagens system for alkoholomsetning, er jo det noe som har blitt prøvd ut i nettopp USA med cannabislegaliseringen. Helsekonsekvensene av dette mangler det fremdeles mye statistikk og forskning på for å fastslå. Men det som er klart er at potensialet for å redusere narkovolden i for eksempel Latin-Amerika er svært begrenset da det meste av cannabis uansett dyrkes i USA og Canada.

De meksikanske kartellene har riktignok tapt en betydelig andel av de omlag 25% av omsetningen sin som cannabis sto for. Men dette har de kompensert for med en kraftig satsing på metamfetamin, heroin og fentanyl. 75% av metamfetaminet som konsumeres i USA produseres nå i Mexico, praktisk talt alt heroinet etter at kartellene har tredoblet opiumsdyrkingen i Mexico de siste årene, og bare fra i fjor til i år økte fentanylbeslagene på den meksikanske grensen fra kartellenes nye fentanyllaboratorier med 750%.

En slik global epidemi kan komme på toppen av en klimakatastrofe dette hundreåret.

Denne nye flommen av livsfarlige stoffer forverrer selvsagt overdoseepidemien. Substitusjonseffekten er uforutsigbar, det er ikke sikkert vi heller ville likt det som måtte komme etter den legaliserte hasjen.

Hovedproblemet på rusfeltet er ikke en restriktiv narkotikapolitikk. Det er at at man ikke forstår avhengighetsfenomenet, og forsåvidt også i liten grad de somatiske lidelsene rusmidlene medfører. Jo lavere man klarer å holde konsumet, jo større er sannsynligheten for at vitenskapen løser disse gåtene før vi står overfor en global katastrofe.

For man kan knapt forestille seg konsekvensene av en slik epidemi i de deler av verden som har sosiale forhold og et helsevesen som ligger lysår fra det nordamerikanske som nå kjemper med overdosepidemien.

En slik global epidemi kan komme på toppen av en klimakatastrofe dette hundreåret. Det hadde vært en fordel om grønne rusliberalister hadde konsentrert seg om å forebygge denne, fremfor å fremme lite gjennomtenkte forslag om legalisering av narkotika.

nyhetsbrevet