Kommandohøydene

Det skjer ting i vårt naboland etter at Sverigedemokratene ble en del av det borgerlige regjeringsgrunnlaget i fjor. «Til neste år blir det et fattigere 1. mai-tog for sosserna», kunne for eksempel Sverigedemokrat og leder for næringskomiteen i den svenske Riksdagen, Tobias Andersson, tilfreds fortelle til Dagens Nyheter.

Bakgrunnen er forslaget fra den svenske Høyreregjeringen om å endre reglene for de politiske partienes lotterivirksomhet. Sosialdemokratene driver – i likhet med andre partier – et lotteri, som skaffer partiet viktige inntekter. Det er bygd opp i over 40 år, og partiet henter svært viktige 30 millioner i året til sin virksomhet herfra. Det handler, som Andersson sier, «om å frata Sosialdemokratene en viktig inntektskilde».

Dette forslaget om å ramme en politisk motstander økonomisk finner vi øverst på en 14-punkts liste over tiltak mot svensk arbeiderbevegelse og dens innflytelse. De er handlingspunktene fra rapporten «Kommandohöjderna». Den ble gitt ut av den høyreorienterte tankesmien Timbro i 2022. Forfatteren er nå en del av det svenske regjeringsapparatet. «Bort med ettpartistaten» twitret Timbro gledestrålende da regjeringens forslag om å forby lotteriene ble kjent.

Arbeiderbevegelsen og venstresiden er ikke de eneste som har et prosjekt og jobber planmessig.

Nå gjensto de øvrige punktene for å ta over «kommandohøydene» – forøvrig et begrep først brukt i politisk sammenheng av Lenin. I senere tid adoptert av markedsliberale økonomer og brukt i kampen om kontroll med grunnleggende strukturer. Institusjonene som er bygget av arbeiderbevegelsen på ulike samfunnsområder, skal rammes og svekkes. Her finner de nyliberale og de høyreradikale hverandre i et felles politisk prosjekt.

Andre forslag fra rapporten retter seg mot finansieringen av pensjonistorganisasjoner, leieboerforeninger og arbeiderbevegelsens studie- og utdanningsorganisasjon (ABF). Og ikke minst mot den svenske fagbevegelsen. Arbeidsretten skal rett og slett legges ned. Det partssammensatte systemet for arbeidsløshetstrygd skal bygges om. Det bør bli vanskeligere å drive arbeidskamp og sette i gang sympatistreiker.

Ikke minst skal fagbevegelsens mulighet til å bevilge penger til politiske partier reguleres sterkere av staten. Igjen, det handler helt åpent om å svekke økonomien til politiske motstandere og makten til arbeidsfolks organisasjoner. «Formålet er å stilne en politisk motstander […]. Denne slags arbeidsmetoder ser vi at høyrenasjonalistiske, autoritære bevegelser bruker når de får makt, sier tidligere statsminister Magdalena Andersson. Thomas Piketty er blant de som har beskrevet hvordan de med mye kapital finansierer politiske krefter som driver deres interesser fram.

Men ingen seire er vunnet for alltid.

For vi kjenner dette igjen fra mange andre land enn Sverige. Når høyrepartier får makt bruker de den gjerne til å svekke fagbevegelsens muligheter til å drive effektive streiker, og dermed minske kampkraften. De gjør organisering dyrere og fjerner rettigheter som er knyttet til medlemskap. Og med endringer av reglene i arbeidslivet, for mer midlertidighet og dårligere trygghet for jobben, blir den enkelte mer avhengig av godvilje fra ledelse og eiere. Resultatene er også lette å få øye på: Lønnsmottakernes andel av verdiskapingen går ned i disse landene, i takt med at organisasjonsgraden minsker og forskjellene vokser.

Her hjemme kjenner vi trepartssamarbeidet som en viktig hjørnestein i den norske modellen. Men arbeidstakernes innflytelse oppstod ikke fordi kapitalkreftene en dag ønsket den velkommen. Den er et resultat av mange medlemmer, kollektive forhandlinger, og evnen til å stå sammen. Det har gitt vanlige arbeidsfolk mulighet til å kreve en plass ved bordet når store og små samfunnsspørsmål skal drøftes og avgjøres. Men ingen seire er vunnet for alltid. Arbeiderbevegelsen og venstresiden er ikke de eneste som har et prosjekt og jobber planmessig.

(Teksten ble først publisert i Klassekampen, 12/7-23.)