Eierskap betyr lite, lederskap og ressurser alt for godt smittevern. Sveriges erfaringer i pandemien på svenske sykehjem handler ikke om eierskap. Det gjør den heller ikke i Norge.
Cathrine Amundsen i For Velferdsstaten har gjennom to innlegg i Agenda Magasin satt søkelyset på Sveriges smittehåndteringen og private aktører som leverandører i den svenske eldreomsorgen. Våre medlemsbedrifter Attendo, Norlandia og Stendi har imøtegått en del av påstandene til Amundsen.
Vi er glad for at Amundsens siste innlegg ikke setter direkte likhetstegn mellom eierskap og smitteomfang av Covid19. Det var en nødvendig klargjøring. Det er likevel behov for flere presiseringer og kunnskapsopplysninger i denne debatten. Sverige har som kjent hatt en helt annen dødsrateutvikling under pandemien enn Norge, men i begge land er det en stor andel som dør på sykehjem.
I begge land er det en stor andel som dør på sykehjem
Amundsen påpeker at Sverige har et valgfrihetssystem i eldreomsorgen, som fører til ekstremt mange aktører. Mangel på lederskap, samarbeid og systematikk vil kunne føre galt av sted, helt uavhengig av eierskap. Hvis Sverige har så store problemer som Amundsen skriver, skyldes det nok langt mer enn at private aktører deltar i eldreomsorgen. Hvis oppdragsgiverne, stat og kommune, ikke stiller tydelig krav til kvalitet og samarbeid, vil faren for fragmentering og systemsvikt kunne oppstå.
Analysen til Amundsen kan ha noe for seg, selv om flere av våre medlemmer som driver i Sverige leverer høy kvalitet på sine tjenester, men diagnosen er likevel feil. Lederskap betyr alt, eierskap lite.
Motstandere av private aktører i eldreomsorgen i Norge snakker stadig om Sverige. Men hvorfor ikke se på norske erfaringer og norske systemer? Norsk helse- og velferdsorganisering er ikke fragmentert, til tross for at vi også her har private aktører. Oslo er det tydeligste eksemplet hvor velferdsmiksen kan se ut til å ha økt kvaliteten på sykehjem, hvis man ser nærmere på alle tjenesteinnovasjonene som er skapt, ofte med utgangspunkt i private og private ideelle sykehjem.
Norsk helse- og velferdsorganisering er ikke fragmentert, til tross for at vi også her har private aktører
Når kvalitet brukes som konkurransefaktor, bruker også de ulike aktørene forskjellige tilnærminger og konsepter som skal øke beboertrivselen og tjenestekvaliteten som et konkurransefortrinn. Det kommer Oslo kommune til gode, og aller viktigst: Det gir bedre tjenester både pleiefaglig og opplevelsesmessig for pasienter og brukere. Kvaliteten på Oslos sykehjem har økt, og forskjellene mellom kommunale/private og private ideelle har minsket i årene der private har deltatt i eldreomsorgen. Kommunens egne tjenester har blitt bedre, og de private ikke dårligere, noe blant annet denne rapporten, Kvalitet ved sykehjem i Oslo-2016-2018, tyder på. Rapporten er skrevet på oppdrag av NHO Service og Handel.
Rapporten benytter kommunens egne tall, kartlegger og analyserer utviklingen i kvalitetsindikatorer ved sykehjem i Oslo for ulike driftsformer i perioden 2016-18. Analysen baserer seg på data fra pårørendeundersøkelser og objektive kvalitetsindikatorer. Det er gjort liknende funn og studier gjennom to tidligere rapporter fra Oslo Economics og Ny Analyse, men her var forskjellene større i de privates favør. Også disse rapportene er skrevet på oppdrag fra NHO Service og Handel, men med Oslo kommunes talldata.
Under pandemien har det, slik vi erfarer, vært tett og godt samarbeid på tvers, for å sikre godt smittevern
Aktørene som deltar, både ideelle og øvrige private, må levere på strenge kontraktskrav og oppfølginger fra Sykehjemsetaten, ikke minst på samarbeidssiden. Under pandemien har det, slik vi erfarer, vært tett og godt samarbeid på tvers, for å sikre godt smittevern.
I hjemmetjenesten har det rødgrønne byrådet opprettholdt brukervalg. Det er ikke 100 leverandører, men fire utover kommunen. Andre kommuner som har brukervalg i hjemmetjenesten har også valgt å sette et tak på antall leverandører. Det er ikke bare en fordel for kommunen selv knyttet til administrasjon, men også for å sikre velfungerende markeder og bærekraft i ordningen. Å drive eldreomsorg i Norge er ikke lukrativt. Tvert imot. Marginene er ned mot 2 prosent og ofte også langt under det. Dette er blant annet dokumentert i denne rapporten fra Menon Economics i 2018 , som har sett på finansielle nøkkeltall hos aksjeselskaper og stiftelser innen helse og velferd. Rapporten er skrevet på oppdrag for NHO Service og Handel.
I stedet for selektive beskrivelser av svensk eldreomsorg, og til dels karikerte fremstillinger, bør For Velferdsstaten være mer interessert i norske forhold og fokusere på hva som får systemene våre til å fungere best mulig.
Kommentarer