Vi skal leve av å redde klima

Rett etter at Arbeiderpartiet har gjort et av sine dårligste valg, vil noen kanskje mene en slik påstand er i overkant ubeskjeden. Det kan jeg forstå. Likevel mener jeg valgkampen og valgresultatet viser at den stemmer.

Vi ser klare tegn til at Norge er på vei bort fra et slikt fellesløft basert på rettferdighet og samarbeid.

Et sterkere Arbeiderparti er nødvendig om vi skal klare å kutte klimagassutslipp slik vi har forpliktet oss til, og komme ut av omstillingen som et samfunn med mindre forskjeller og mer rettferdighet. La meg forklare hvorfor.

Paris-avtalen forplikter Norge til å kutte 40 prosent av våre nasjonale utslipp av klimagasser innen 2030. Det er en formidabel oppgave. Ingen deler av samfunnet vil bli uberørt. Klimavennlige løsninger må endre hvordan vi jobber, og hvordan vi lever. Transport, industri, olja, bygg og anlegg, landbruket – alle deler av samfunnet må endres.

Å få det til krever at vi får folk med, enkelt sagt. Og vi får bare de brede lag av befolkningen med dersom folk flest tas med på en reise hvor muligheter og byrder fordeles rettferdig. Brede samarbeid og rettferdig omstilling er derfor kritisk for å lykkes i overgangen til et klimavennlig samfunn.

Vårt tette samarbeid med fagbevegelsen blir ekstra viktig nå.

Vi ser klare tegn til at Norge er på vei bort fra et slikt fellesløft basert på rettferdighet og samarbeid. Klimapolitikken er i ferd med å bli polarisert og polariserende. Vi ser det innad i høyreregjeringen, hvor motsetningene mellom Venstre og Frp gjør at klimainnsatsen blir halvhjertet, i beste fall. Det er jo heller ikke en invitasjon til å få arbeidsfolk med, at store skattekutt til de aller rikeste prioriteres hvert år.

Valgresultatet – i hvert fall i flere av de store byene – peker i samme retning. Vi fikk en valgkamp dominert av de som «elsker bomringen» på den ene siden, og de som hater den nok til å danne et eget parti, på den andre. Det er en tydelig illustrasjon på at det politikkområdet som mest av alle krever at vi alle drar i samme retning, er blitt det politikkområdet som mest av alle er blitt polarisert og konfliktfylt.

Så hvordan skal Arbeiderpartiet møte denne nye politiske virkeligheten? Svaret er enkelt – og vanskelig: Vi skal bruke våre styrker som parti til å utvikle politikk som bidrar til å kutte klimagassutslippene samtidig som vi utvikler industrien vår og sørger for nye jobber og rettferdig fordeling – mellom folk og mellom deler av landet.

Nå handler det om å få næringspoitikken og klimapolitikken til å spille hverandre gode.

Vårt tette samarbeid med fagbevegelsen blir ekstra viktig nå. Vi kan – og vil – utvikle klimapolitikken vår sammen med dem som har skoa på, sammen med LO og en million arbeidstakere. Det gir trygghet for at omstillingen skjer i tråd med sosialdemokratiske verdier som har bred oppslutning i Norge – fellesskap og rettferdighet.

Vår posisjon som et bredt folkeparti er en annen styrke som vi skal bygge på. Vi har hele bredden i vårt parti – fra ungdommer som streiker for klima, til oljearbeidere som er stolte jobben sin. Når vi skal utvikle politikken vår, vil det skje sammen med de store gruppene i samfunnet som må med dersom vi skal klare omstillingen på bred front.

De gruppene – ungdommen, industriarbeiderne – er tungt representert innad i Arbeiderpartiet. Det betyr ikke at alle vil være enige om alt. Heller ikke at det ikke vil bli strid om ulike veivalg. Men det er avgjørende at folk fra alle deler av landet og alle deler av samfunnet blir hørt, sett og respektert.

Vi skal utvikle, ikke avvikle energiindustrien vår.

Vårt grunnleggende syn på styring er den tredje styrken jeg vil trekke fram. Markedet kommer ikke alene til å ta oss gjennom klimaomstillingen. Vi har ikke tid til å vente på det. Nå trenger vi nettopp det samspillet mellom en aktiv stat og markedet som industripartiet Arbeiderpartiet gikk i bresjen for da vi bygget opp oljeindustrien i Norge.

Nå handler det om å få næringspoitikken og klimapolitikken til å spille hverandre gode. Til nå har for lite av næringspolitikken ført til klimakutt, og for lite av klimapolitikken har ført til næringsutvikling. Det skal og må vi forandre.

Mot dette bakteppet starter Arbeiderpartiet i høst arbeidet med et nytt partiprogram for neste periode. Omstillingen til et bærekraftig og rettferdig samfunn blir sentralt i den prosessen. Vi har gode og kraftfulle vedtak med oss fra landsmøtet vårt i april. Der forplikter vi oss til å kutte utslipp og til å satse på kompetansen og erfaringen til våre dyktige fagfolk i industrien.

Vi skal utvikle, ikke avvikle energiindustrien vår.

Det betyr at samarbeidet med fagbevegelsen må – og vil – bli enda tettere fremover. LO-leder Hans Christian Gabrielsen og jeg vil ta ansvar for en bred prosess i arbeiderbevegelsen frem mot stortingsvalget om to år, hvor vi sammen utvikler en plan for et Norge med lave utslipp og mindre forskjeller, og hvor den grønne gjengen og gutter og jenter på gølvet kan snakke seg sammen om løsninger som bærer og som forplikter.

Omstillingen vil bare lykkes om alle trekker i samme retning.

Det betyr også at vi skal skjerpe politikken mot de økende forskjellene i Norge. Vi trenger at vanlige folk i Norge stiller opp og blir inkludert i den krevende (og spennende!) jobben vi skal gjøre det neste tiåret. Da må det være mulig å ta klimavennlige valg uten at hverdagen blir vanskeligere, eller at det blir for dyrt.

Det betyr å tegne et veikart for det nye Norge. En mer aktiv stat må gå i spissen for å bygge opp ny, klimavennlig industri. Å sette en sluttdato for oljenæring vil bare bety at folk, kompetanse og investeringer forsvinner lenge før den satte datoen. Det er feil vei å gå. I stedet må vi bygge nye industrier og nye arbeidsplasser innen karbonfangst og – lagring, flytende havvind, ren, kraftforedlende industri, klimavennlig skipsfart, skogindustri og mer til.

Den jobben vil kreve det beste av oss. Omstillingen vil bare lykkes om alle trekker i samme retning. Om alle regjeringens medlemmer tror på klimatrusselen og er villige til å handle. Og om de politiske grepene vi tar, er rettferdige.