Lan Marie Nguyen Berg
FOTO: Håkon Benjaminsen/MDG/Flickr cc

Er MDGs ultimatum kun symbolpolitikk?

Ultimatumet om at Norge skal stoppe all leting etter olje og gass kan avgjøre regjeringsspørsmålet, men MDGs toppkandidater sliter med å begrunne hvordan norske kutt vil være positivt for klimaet.

Miljø har alltid vært et av de viktigste kriteriene for meg ved valg av parti. Ved de to siste valgene har dette gjort meg til MDG-velger. Ultimatumet var jeg imidlertid lite fornøyd med, fordi jeg frykter at en unik mulighet til innflytelse på miljøområdet blir skusla bort ved å gjøre partiet uaktuelt å samarbeide med.

Hvordan kan norske kutt påvirke forbruket av olje og gass hvis de ikke påvirker prisene?

Det har heller aldri vært innlysende for meg at et ensidig, norsk produksjonskutt skal være et godt virkemiddel. Intuitivt har jeg tenkt at det en produsent kutter, vil føre til økt produksjon hos en annen.

Jeg tok det likevel for gitt at det finnes mindre opplagte forklaringer til hvorfor et slikt kutt er fornuftig, siden MDG velger å stille ultimatum på dette spørsmålet. Derfor tråla jeg nettet i går for å finne ut hva det er de har skjønt som jeg ikke har skjønt, i håp om å bli sikrere i mitt partivalg.

 

Ikke dokumentert effekt

Sosiale medier bidrar ikke bare til polarisering og ekkokamre, men gir også en unik mulighet for vanlige velgere til å diskutere med de som er, eller kan bli, våre folkevalgte. Siden min egen «forskning» ikke førte meg vesentlig nærmere noe svar, valgte jeg å stille følgende spørsmål til et knippe profilerte MDG-politikere på Facebook:

“Jeg prøver å skjønne logikken bak MDGs ultimatum knyttet til oljeleting, og har lett i Ciceros klimavalg-guide etter svar. Jeg ble klokere om mye, men ikke veldig mye klokere akkurat om dette. Alt jeg kan om økonomi tilsier at man må være tilnærmet monopolist for at økt eller redusert produksjon skal påvirke etterspørselen i nevneverdig grad. Det er ikke Norge. Basert på OPECs erfaringer er det antakelig bare Saudi-Arabia som har en så dominerende posisjon at de alene kan påvirke pris og etterspørsel.

Derfor lurer jeg på hva det er som får MDG til å mene at det er så viktig å fokusere på tilbudssiden (som jeg ikke kan se har noen dokumentert effekt) at de velger å stille ultimatum på det, og ikke knytte det til etterspørselssiden (som vi vet har effekt). Kanskje Eivind Trædal, Shoaib Sultan, Arild Hermstad, Bente Marie Bakke eller Øyvind Strømmen føler seg kallet til å svare?”

 

nyhetsbrevet

 

Det viste seg at alle fem faktisk følte seg kallet. Dette illustrerer den korte avstanden mellom de styrende og de styrte i Norge, og dessuten det faktum at alle stemmer teller i denne thrilleren av en valgkamp.

 

Like mye klimautslipp

Debatten ble både lang og interessant, men særlig mye nærmere en konkret forklaring kom vi ikke. I likhet med Cicero viste de til en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2013. Rapporten var bestilt av Framtiden i våre hender (FIVH) og Kirkens nødhjelp i forkant av forrige stortingsvalg.

Norske oljekutt vil bli erstatta av lett tilgjengelig skiferolje fra USA, og forbruk og klimautslipp blir som før.

Arild Hermstad, som nå er førstekandidat for MDG i Hordaland, var den gang generalsekretær i FIVH. Han tipsa meg om en lettere tilgjengelig rapport som ble gitt ut av dem på bakgrunn av SSBs rapport, og mente jeg ville finne mange av svara jeg var ute etter der. Rapporten slår fast at et kutt i norsk produksjon av olje og gass i liten grad vil gå ut over verdens fattige, fordi prisene på verdensmarkedet i liten grad vil påvirkes av norske kutt.

Men hvordan kan norske kutt påvirke forbruket av olje og gass, og utslippene av CO2, hvis de ikke påvirker prisene? Det samme har oljeanalytikerne Øystein Noreng og Torbjørn Kjos stilt spørsmål om. De konkluderer med at norske oljekutt vil bli erstatta av lett tilgjengelig skiferolje fra USA, og at forbruk og klimautslipp blir som før.

Noreng går så langt som å beskrive rapporten fra SSB som «et tvilsomt bestillingsverk som aldri burde ha vært publisert».

 

Etter oljekrakket

Rapportene fra SSB og FIVH erkjenner at en betydelig del av norske kutt vil bli erstatta av andre produsenter av olje og gass. I tillegg vil en mindre del også erstattes av mer miljøskadelig kull. De konkluderer likevel med at de globale kuttene vil være om lag halvparten av de norske kuttene.

Det er oppsiktsvekkende at ikke partiet har klare svar på hvorfor ultimatumet er viktig og riktig.

Dette høres jo vel og bra ut, men hvordan kan det henge sammen? Hvem vil forbruke mindre olje og gass selv om de må kjøpe det fra en annen produsent enn Norge, hvis prisen ikke går nevneverdig opp? Det kunne ingen av de velvillige miljøpolitikerne svare meg på.

Amerikansk skiferolje presser prisene ned. FOTO: Ccadar / Flickr CC

I 2013, da rapporten ble skrevet, hadde oljeprisen lenge ligget rundt 120 dollar per fat, og det var en utbredt oppfatning at tiden for billig olje var over. I en situasjon med knapphet på tilbudssida var det rimelig å anta at et kutt, selv fra en liten aktør som Norge, ville kunne få en viss betydning for prisen. Men rapporten slår fast at selv et totalt bortfall av all norsk olje og gass sannsynligvis kun ville medføre en oppgang på to prosent i prisen på verdensbasis.

Siden 2013 har vi fått oljekrakk med priser under 30 dollar per fat. Det siste året har prisene steget til cirka 50 dollar, men sliter med å komme høyere. Hovedgrunnen er den massive tilførselen av amerikansk skiferolje, som har vist seg konkurransedyktig på langt lavere priser enn man tidligere antok. Mye av produksjonen ble stengt ned da prisen var på sitt laveste, men ble umiddelbart startet opp igjen da prisen passerte 40 og 50 dollar. Skulle den komme opp i 60 dollar, vil enda flere miljøskadelige amerikanske oljefelt bli lønnsomme.

 

Bør kunne svare bedre

I en slik situasjon vil et ensidig norsk kutt ha betydelig mindre effekt enn hva det ville hatt i 2013. Mange oljeprodusenter, ikke minst OPEC, er bekymra for den lave oljeprisen, og har gjort gjentatte forsøk på å presse prisen opp ved å inngå forpliktende kutt. Men effekten av disse kutta er ubetydelige, på grunn av den store produksjonskapasiteten som nå finnes i USA.

I en valgkamp hvor MDG for første gang ser ut til å komme over sperregrensa og kan få direkte innflytelse på hvem som skal danne regjering, synes jeg det er oppsiktsvekkende at ikke partiet har klare svar på hvorfor ultimatumet er viktig og riktig. Ingen kunne forklare hvorfor bare halvparten av norske kutt skulle erstattes av andre produsenter, og ingen hadde heller gjort seg noen tanker om situasjonen med økt produksjonskapasitet i USA gjorde kutt mindre virkningsfulle.

Hvis det er symboleffekten av at Norge går foran som er argumentet, er det en ærlig sak – men da bør man stå for det.

To av debattantene ligger for øyeblikket an til å komme inn på Stortinget: Eivind Trædal fra Aust-Agder og Arild Hermstad fra Hordaland. De bør kunne komme opp med bedre argumenter enn dette for hvorfor fokuset på tilbudssiden er vel så viktig som etterspørselssiden:

“Dette fokuset på ‘etterspørselssiden’ er bare et argument oljebransjen sjøl har funnet på for å frikjenne seg fra alt ansvar for sitt produkt. Ingen seriøse politikere bør bite på.”

 

Ikke et ubetydelig parti

Jeg har forståelse for at man har en sunn skepsis til argumentene oljebransjen kommer med. Men hvis man automatisk konkluderer med det motsatte av hva meningsmotstanderne mener, vitner det ikke om skepsis, men om fordommer. Hvis den eneste grunnen til at man mener argumentene er dårlige, er at de har blitt presentert av folk vi ikke liker, er antakelig ikke argumentene så dårlige likevel.

Vi leker tross alt ikke politikk.

Hvis det er symboleffekten av at Norge går foran som er eneste argument for ultimatumet, er det en ærlig sak – men da bør man stå for det.

Mener man at kuttene samtidig bidrar til lavere globale utslipp, håper jeg MDG klarer å grave fram bedre argumenter enn de har gjort så langt. Et parti som kan sitte på nøkkelen til om landet skal kastes ut i politisk kaos eller få en styringsdyktig regjering, bør som et minimum ha en teori om hvorfor ultimatumet er viktig. Vi leker tross alt ikke politikk.

 

nyhetsbrevet