Menneskerettigheter bare for noen?

Det er grunn til å stille spørsmålet etter at stortingsflertallet igjen stemte ned SVs forslag om å behandle funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) på samme måte som vi behandler andres menneskerettigheter, nemlig å ta dem inn i norsk lov.

Kvinnekonvensjonen og Barnekonvensjonen er tatt inn i Menneskerettsloven. Rasismekonvensjonen er tatt inn i Likestillings- og diskrimineringsloven. Men CRPD er ikke tatt inn i noen slik prinsipiell lov. Det er alvorlig, både fordi det har stor symbolverdi, men også fordi det kan bety at rettighetene som står i konvensjonen taper for norsk lov hvis de står mot hverandre.

CRPD er ikke tatt inn i noen slik prinsipiell lov. Det er alvorlig

Menneskerettighetene er individets rettigheter overfor myndighetene i landet, og det er myndighetenes ansvar at innbyggernes rettigheter blir ivaretatt, skriver regjeringen selv i stortingsmeldingen «Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken»

Når skal funksjonshemmede få status som borgere med fulle menneskerettigheter i Norge?

Når Høyre, Venstre, KRF og FRP avviser å gjøre funksjonshemmedes rettigheter til norsk lov, viser det at det fremdeles er det mange som ser på menneskerettigheter som et hierarki, og at noen ikke kan ha fulle rettigheter fordi de trenger samfunnets bistand i hverdagen. At holdningene som nedvurderer funksjonshemmede og mener de må finne seg i å bli bestemt over fordi de trenger assistanse, lever i beste velgående. Det viser også at noen tror de kan «velge» bort menneskerettighetene til noen grupper fordi det vil koste penger og kreve at vi endrer samfunnet.

At vi i 2021 fremdeles skal diskutere om og ikke hvordan vi skal sikre alles menneskerettigheter på samme måte, slik som regjeringspartiene ville ha Stortinget til å vedta, var en trist nedtur.

At vi i 2021 fremdeles skal diskutere om og ikke hvordan vi skal sikre alles menneskerettigheter på samme måte, slik som regjeringspartiene ville ha Stortinget til å vedta, var en trist nedtur.

Dette handler om et prinsipp. Å sette CRPD inn i menneskerettsloven vil ikke bety at FN kan gripe inn i norsk lov og endre den, slik noen påstår. Det handler om at vi forplikter oss til å følge konvensjonen fordi vi mener det er riktig, altså et verdivalg.

Ja, noen lover må forandres hvis vi skal følge våre forpliktelser – som for eksempel vergemålsloven. Etter Tolga-saken trodde jeg ærlig talt de fleste ville se behovet for å endre den. Da kan flere få god beslutningsstøtte og ikke bli satt under vergemål. CRPD betyr at en ikke kan sette folk under vergemål ut fra en diagnose, slik det kan bli gjort i dag, men at ulike former for støtte skal gis utfra individuelt funksjonsnivå. At det er en endring til det bedre, burde være lett å se.

At CRPD vil bety at vi skal bruke mindre tvang og ha bedre bemannede tjenester, slik at det faktisk blir mindre frustrasjon og utagering og vold, er også et gode. Det koster litt, men det er riktig.

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter og Likestillings- og diskrimineringsombudet er klinkende klare på at problemene med disse endringene er stekt overdrevet.

At CRPD vil bety at vi skal bruke mindre tvang og ha bedre bemannede tjenester, slik at det faktisk blir mindre frustrasjon og utagering og vold, er også et gode

Ikke de «virkelige menneskerettighetene» sa Høyres Michael Tetzschner om CRPD i debatt med meg på Dagsnytt 18. Han har ikke engang erkjent at CRPD handler om hvordan funksjonshemmede skal få realisert sine sivile og politiske rettigheter – som at staten ikke kan frata noen selvbestemmelse slik som gjøres nå. Retten til å være myndig og frihet fra tvang er allerede rettigheter gitt i de sivile og politiske rettighetene som slår fast at alle rettigheter gjelder uten forskjellsbehandling på noe grunnlag, inklusive funksjonsnedsettelse.

Tetzschner erkjenner heller ikke at skal de sivile og politiske rettighetene kunne brukes av alle, så må en også sikre sosiale og økonomiske rettigheter, slik som CRPD. En kan jo ha lov til å delta fullt ut, men stenges ute av fysiske og økonomiske grunner.

Jeg er glad AP og SP nå støttet SVs forslag, og at også MDG og Rødt gjøre det. Det lover godt for et nytt flertall til høsten, som kan rette opp denne diskrimineringen.