Mørke år venter fagbevegelsen i USA

Med få unntak stilte den amerikanske fagbevegelsen seg bak Demokratenes kandidat Kamala Harris i presidentvalget. Det er Donald Trump fullt klar over, og han er ikke den tilgivende typen.

Verdens rikeste mann får nå anledningen til å opphøye sin fagforeningsfiendtlige filosofi til nasjonal politikk.

Republikanerne sikret seg ikke bare presidentposten i valget, men også majoriteten i kongressens to kamre (Senatet og Representantens hus). Dessuten sørget Trump under sin første periode at høyesterett fikk en konservativ majoritet.

Trump kontrollerer med andre ord alle deler av USAs politiske system. Forutsetningene for å få gjennomslag, kunne ikke vært bedre. Det gjelder mest sannsynlig også en hel rekke fagforeningsfiendtlige reformer.

Allerede under sin forrige mandatperiode viste Trump at han ikke er en venn av verken arbeiderklassen eller fagbevegelsen, men denne gangen blir det formodentlig betydelig verre.

Årsaken er Elon Musk. Verdens rikeste mann får nå anledningen til å opphøye sin fagforeningsfiendtlige filosofi til nasjonal politikk. Trump har nemlig innvilget Musks ønske om å lede en kommisjon med det uttrykte formålet om å kutte i USAs føderale budsjett (tilsvarer et statsbudsjett).

For Trump og Musk er dette like mye politikk som privatøkonomi.

Musk blir leder for det nyopprettede Department of Government Efficiency, DOGE, som tross det misvisende navnet ikke er et departement (det kan bare kongressen lage). Snarere blir det en slags uformell rådgivende kommisjon. På den måten kan Musk få enorm innflytelse over presidenten og amerikanske myndigheters kostnader, uten å ta en offisiell politisk rolle – det siste ville krevd at han sa fra seg mange forretningsinteresser.

Musk påstår at han kan kutte i statens utgifter med nesten en tredjedel, noe en lang rekke eksperter har sagt blir umulig uten å skape kaos i statsforvaltningen og skade millioner av mennesker som er utsatt og er avhengig av ulike former for støtte.

Men det virker å være en del av poenget. “Dette kommer til å sende sjokkbølger gjennom systemet og hos alle som driver med statlig sløseri – det er mange mennesker”, har Musk sagt. 

Musk må ikke dra hele lasset alene. I det som framstår som et forsøk på å statuere et eksempel på akkurat den form for sløseri de er imot, har DOGE nemlig fått to sjefer.

Interessekonflikter bekymrer ikke Donald Trump.

Musks kompanjong blir den dogmatiske Trump-tilhengeren og offentlig sektor-fiendtlige biotech-milliardæren Vivek Ramaswamy. Hans første uttalelser om nedskjæringene er om mulig enda mer urovekkende enn Musks: “Vi kommer ikke å være fintfølende”.

Donald Trump lovpriser de nye utnevnelsene. “Sammen vil disse to vidunderlige amerikanerne berede grunnen for at min administrasjon kan nedmontere statlig byråkrati, renske bort reguleringer, kutte sløsete utgifter og omstrukturere føderale myndigheter”, skriver den gjenvalgte presidenten i en uttalelse.

For Trump og Musk er dette like mye politikk som privatøkonomi.

Begge to har hatt store problemer med myndighetene som stadig har stukket kjepper i hjulene på deres forretningsplaner og har kjørt juridiske prosesser mot diverse overtredelser som deres selskap har gjort.

Et annet ord for det er korrupsjon.

DOGE kan bli et effektivt instrument for å fjerne slike hindre. Som SvDs Mikael Törnvall har skrevet, er det opplagt interessekonflikter av episke proporsjoner.

Interessekonflikter bekymrer ikke Donald Trump. Tvert imot er det en integrert del av hans måte å drive forretning såvel som politikk.

(Et annet ord for det er korrupsjon.)

En åpenbar målskive for DOGE blir fagbevegelsen, som både Trump og Musk hater som pesten.

En føderal myndighet som ligger tynt an, er NLRB  – National Labor Relations Board – som blant annet har tilsyn med ansattes rett til å fagorganisere seg. De må forvente en rekke angrep fra den nye administrasjonen.

Alt dette gjelder altså direkte angrep på fagbevegelsen og de ansattes rett til å organisere seg.

Som president kan Trump utnevne fagforeningsfiendtlige personer i ledelsen, noe han også gjorde i sin første mandatperiode (de fikk siden sparken av Biden, som utnevnte en ny ledelse).

DOGE-duoen Musk og Ramaswamy kan for eksempel kreve nedskjæringer i NLRB, enten det gjelder personell eller budsjett, som vil gjøre at den blir enda mer tannløs og ikke kan gjøre oppgaven sin.

Med kontroll over kongressen kan NLRBs eksistens stå på spill. Men trolig trenger ikke Trump og Musk å gå så langt, det holder å undergrave dens autoritet gjennom å ansette en lojal ledelse, utarme dens resurser og vanne ut mandatet, til det bare står igjen et tomt skall.

I horisonten skjuler det seg enda mer alvorlige angrep på faglige rettigheter.

Tankesmiene Heritage Foundation och America First Policy Institute, som begge er Trump-sympatiske, har hentet fram et gammelt forslag om at offentlige ansatte skal fratas sine faglige rettigheter og sitt ansettelsesvern.

Finnes det håp? Muligens, men det brenner svakt.

Ramaswamy har uttalt at lærere ikke burde få lov til å organisere seg eller ha kollektive avtaler i det hele tatt.

Og hva Elon Musk mener om fagforeninger, vet vi jo godt allerede.

Alt dette gjelder altså direkte angrep på fagbevegelsen og de ansattes rett til å organisere seg. Og da har jeg ikke en gang nevnt at Trump-administrasjonen kommer til å gjennomføre en rekke svekkelser av ansattes vilkår, lønn, arbeidsmiljø og det skralle velferdssystemet som USA tross alt har – noe som kommer til å ramme arbeiderklassen hardt.

Finnes det håp? Muligens, men det brenner svakt.

Et lysglimt er det faktum at folkelige bevegelser faktisk fikk et oppsving under Trumps første mandatperiode, for eksempel Metoo og Black Lives Matter. Kanskje kan fagforeningsbølgen som har vært i USA de siste årene – med flere mennesker som ønsker å organisere seg og økt støtte til fagforeninger generelt i befolkningen – styrkes som en motreaksjon til Trump-administrasjonens fagforeningsfiendtlige angrep.

Spørsmålet er hvor lenge idyllen varer – og hvem som går seirende ut av et eventuelt oppgjør.

Så kan man håpe Elon Musk og Vivek Ramaswamy støter på juridiske hindre, siden deres forretningsinteresser åpenbart kolliderer med deres nye rolle i statsforvaltningen.

Den tredje kilden til håp er kort og godt at Musk og Trumps samarbeid ikke tåler tidens tann. For å parafrasere gamle westernfilmer: Washington DC er ikke stort nok for både Donald og Elon.

Spørsmålet er hvor lenge idyllen varer – og hvem som går seirende ut av et eventuelt oppgjør.

En ting er dessverre opplagt – det blir verken den amerikanske fagbevegelsen eller arbeiderklassen.

(Først publisert i dagensarena.se. Oversatt av redaksjonen.)