Motgift mot muslimhets

Daglig blir muslimer diskutert og kritisert i den offentlige debatten. Vi kan lese minst én artikkel per dag om norske muslimer. Ofte er deres væremåte og utseende i søkelyset, alt fra hodeplagget hijab til spørsmål knyttet til omskjæring.

Som en vanlig norsk muslim har jeg lenge lurt på når dette skal ta slutt. En stadig pågående stigmatisering av norske muslimer vil uten tvil føre til psykiske belastninger for mange. Jonas R. Kunst ved Universitet i Oslo har forsket på dette. Funnene er dyster og trist lesning: Islamfrykt påvirker muslimers helse negativt. Muslimer utsettes for hets som skader deres evne til å integrere seg i samfunnet. Undersøkelsen er utført i land som England, Tyskland og Frankrike, men det er gode grunner til å tro at konklusjonene gjenspeiler bildet i Norge også. Resultatet av negativ omtale av muslimer og islam har resultert i angst og stress blant muslimer.

Slike antydninger og forslag fra en politisk leder er integreringshemmende.

Jeg er bekymret for at disse holdningene mot norske muslimer vil spre seg blant de yngre – at barn med muslimsk bakgrunn blir mobbet på grunn av deres tro.

Deler av den politiske eliten er også svært negativ til muslimer. Bystyrepolitiker og leder av Oslo Frp, Aina Stenersen, fremmet nylig et forslag om å bøtelegge damer som bruker burkini på norske strender, med denne begrunnelsen: “Jeg mener burkini absolutt bør være forbudt på strender i Norge. Forbudet mot burkini i Frankrike ble innført som en reaksjon på terrorangrepet i Nice. Jeg synes det er flott at politiet følger opp”, sa hun til Aftenposten. Dermed setter hun indirekte likhetstegn mellom burkini og terror.

Slike antydninger og forslag fra en politisk leder er integreringshemmende. Mens sentrale skikkelser i Frp raser over burkini-tillatelse i en skole i Troms, ser partifelle Øyvind Korsberg på burkini som et godt tiltak for unge jenter til å få den nødvendige svømmeopplæring barn har krav på. Dette gir meg et håp om at Stenersens forslag ikke blir en del av partiets program.

Dette er samme retorikk som brukes om terrororganisasjoner.

En studie fra 2015 viser at jo større skille det er mellom «oss» og «dem», jo mindre er samfunnet villig til å satse på integreringstiltak.  Å bøtelegge norskmuslimske jenter for å bruke burkini hindrer dem fra å delta i samfunnet og gjøre noe de er glad i. Istedenfor å angripe islam og muslimer for å være ekstreme, må Stenersen stille seg spørsmål: Er det ditt syn på muslimske væremåter som er ekstremt?

Arbeiderpartiets Jan Bøhler har begrunnet sitt og etterhvert partiets standpunkt om å forby niqab med at “…det er en prinsipiell sak som handler om å sette ned foten for de mest ekstreme fundamentalistene”. Dette er samme retorikk som brukes om terrororganisasjoner. Bøhler bør fremme sine standpunkt på en måte som ikke svartmaler.

Heldigvis har flere norsk-muslimske stemmer steget frem i offentligheten de siste årene og bidratt med nyanseringer. Usman Ranas «Norsk Islam» er et godt eksempel. Boka gir et mer sannferdig bilde av norske muslimer enn for eksempel Hege Storhaugs “Islam, den 11 landeplage”, som har solgt i titusenvis.

Også i arbeidslivet har man gode eksempler på norske muslimer som har kommet seg opp og frem; Usman Mushtaq, Abdullah Alsabeehg, Warsan Ismail og Mina Adampour, for å nevne noen få. En norsk muslim er en forsker, seksjonsleder, analytiker, lærer og alt mellom Norges hav og himmel.

Beskrivelsen som gis av muslimer gjenspeiler ikke det reelle bildet av norske muslimer.

Religionsviter Aksel M. Bjerke har – i samarbeid med LIM-nettverket (Likestilling, Integrering, Mangfold) – utarbeidet en rapport som viser at det ikke er så stor forskjell mellom islamske og norske verdier. Men flere av de spurte i undersøkelsen mente at media fremstiller muslimer basert på generalisering og sensasjonalisme.

Det er lite unge, norske muslimer kan oppnå alene. Her må flere stemmer til, fra folk som til daglig leser negativt om muslimer, men som har naboer, kolleger eller venner som heter Mustafa eller Nasreen – eller har en muslim som sin fastlege. Den tause stemmen. De som vet at den ordinære norske muslimen er lik dem selv; en som er opptatt av et godt naboskap, en som står på sidelinjen og heier frem barnet under en fotballkamp, eller en som alltid stiller opp til dugnad i nabomiljøet.

Beskrivelsen som gis av muslimer gjenspeiler ikke det reelle bildet av norske muslimer. Den tause stemmen må komme frem og støtte norske muslimer i kampen mot negative holdninger som sakte, men sikkert gror seg fast.