Vi som vil nå klimamålene må løfte i flokk

Andreas Moksnes fra Grønn Ungdom skriver i Agenda Magasin at Norge bør opprette en «oljekommisjon» som skal sette en dato for når vi ikke lenger skal utvinne olje og gass på norsk sokkel. Inspirasjonen hans er et utvalg Angela Merkel har satt ned for å finne ut hvordan Tyskland kan kvitte seg med kullindustrien.

Å avvikle petroleumsvirksomheten på norsk sokkel er i seg selv en dårlig idé, men sammenlignbart med å fase ut kullkraftverk, er det i alle tilfeller ikke.

Norge gjør klokt i å tenke to tanker samtidig når det gjelder gassproduksjonen vår.

21. april 2017 hadde Storbritannia sitt første døgn uten kullkraft siden 1882, innen 2025 skal alle kullkraftverkene være stengt. Det er altså ikke noe nytt i at europeiske land planlegger å fase ut kullkraft. Storbritannia er kommet betydelig lenger enn det tyske prosjektet Moksnes mener bør kopieres over til norsk petroleumsindustri.

Utfordringen med dette er at gass fra norsk sokkel vil være helt avgjørende for både Storbritannia og Tysklands muligheter til å fase ut kullkraften.

Da Storbritannia hadde sitt første kullkraftfrie døgn siden 1800-tallet, var det gass fra norsk sokkel som gjorde dette mulig. Norsk gass vil være en avgjørende ingrediens når Tyskland skal bli mindre kullavhengige. Her er det norske miljøpartiet på kollisjonskurs med sitt søsterparti i Tyskland.

Utslippene per produsert enhet på norsk sokkel er omtrent halvparten av det globale gjennomsnittet.

Under klimamøtet COP23 (november 2017 i Bonn) fortalte Bärbel Höhn fra det tyske miljøpartiet om hvordan De Grønne i Tyskland ser på norsk gass som en bro over til et mer klimavennlig Tyskland. Det er med andre ord gode nyheter at det store gassfeltet Aasta Hansteen kom i produksjon denne uken.

Norge gjør klokt i å tenke to tanker samtidig når det gjelder gassproduksjonen vår. Vi må både lete etter og sette i produksjon ressurser som er viktige for Europas forsyningssikkerhet og klimamål, samtidig må vi tenke på hvordan vi kan redusere produksjonsutslippene våre.

Utslippene per produsert enhet på norsk sokkel er omtrent halvparten av det globale gjennomsnittet. I tillegg har bransjen klare mål om at utslippene skal ytterligere ned. Det er derfor svært positivt at Sintef Energi nylig fikk i oppdrag å opprette et nytt forskningssenter som skal bidra til betydelige utslippsreduksjoner på norsk sokkel.

I tillegg til å redusere produksjonsutslippene må vi tenke på hvordan vi kan redusere, eller aller helst fjerne, utslippene ved forbruk. Også her har den norske olje- og gassbransjen valgt å ta lederskap og gå foran for å finne løsningene. En klar mulighet er å omdanne naturgass til hydrogen, da kan vi sitte igjen med en energibærer som kun slipper ut vanndamp ved forbrenning.

Equinor jobber allerede med å konvertere gasskraftverket Magnum i Nederland til å bli et hydrogenkraftverk. Da vil gassen fra norsk sokkel konverteres til hydrogen og CO₂. Hydrogenet vil bli benyttet til strømproduksjon, mens CO_2-en sendes tilbake til norsk sokkel for lagring.

Mens den norske klimadiskusjonen i alt for stor grad handler om hvorvidt vi skal lete etter og utvinne petroleumsforekomster på norsk sokkel eller ikke, skjer det enormt spennende ting i de store oljeselskapene. Det vi er vitne til er at det som tidligere har vært tradisjonelle oljeselskaper, nå bruker sine finansielle muskler til å bli brede energiselskaper.

De aller fleste er enige om at bruken av kull til elektrisitetsproduksjon må reduseres dramatisk på relativt kort tid.

Det er imponerende å se hvordan Equinor har vist vei til hvordan oljeselskapene kan benytte kunnskapen, teknologien og tilgangen på kapital til å være mer enn bare rene oljeselskaper. For Equinor har eksempelvis dette så langt resultert i byggingen av flere store vindparker, de tar skritt inn i solenergibransjen og de har laget konkrete planer og strategier for hvordan en stadig større andel av investerings- og forskningsmidlene skal brukes på fornybar energi – alt dette er klimaløsninger i praksis!

De aller fleste er enige om at bruken av kull til elektrisitetsproduksjon må reduseres dramatisk på relativt kort tid, det er derfor lite oppsiktsvekkende at land som tradisjonelt har vært avhengige av kullkraft forbereder seg på at de må ta i bruk andre energikilder i fremtiden. Stabile og trygge leveranser av gass fra norsk sokkel vil være viktig for disse landene i overgangen til fornybarsamfunnet.

Moksnes skriver at han drømmer om en gang i fremtiden å kunne fortelle barnebarna sine om hvordan menneskeheten klarte å løse den verste krisen vi har opplevd.

Til tross for mine uenigheter med Moksnes og Grønn Ungdom når det gjelder fremtiden til den norske olje- og gassbransjen, er det likevel noe større og viktigere som forener oss. Vi er begge opptatt av at det haster med å redusere utslippene av klimagasser slik at jordkloden blir et godt sted å være, også for de som kommer etter oss.

Den særnorske debatten om hvorvidt vi kommer til å bruke olje og gass i fremtiden, eller ikke, tjener til lite annet enn å overskygge alle de andre viktige tiltakene vi stort sett er enige om.

Moksnes skriver at han drømmer om en gang i fremtiden å kunne fortelle barnebarna sine om hvordan menneskeheten klarte å løse den verste krisen vi har opplevd. En slik visjon er enkel å slutte seg til, jeg tror det avhenger av at vi som er opptatt av å nå klimamålene evner å løfte i flokk.