Næringslivet bør se seg om etter nye allierte

Nylig presenterte NHO en analyse av mulighetene for norsk næringsliv innen grønne elektriske verdikjeder. De bør se etter allierte på venstresiden for å få dem gjennomført.

Organisasjonen er, som mange andre, bekymret for at Norge raskt taper andeler i internasjonale eksportmarkeder, og for betydningen av klimaendringene for norsk næringsliv. EUs European Green Deal er også en viktig del av bakteppet, og legger betydelige føringer for norsk næringsliv framover.

I analysen tar derfor NHO til orde for et kraftig skifte i næringspolitikken. De peker på utvalgte områder der næringslivet og staten sammen bør satse strategisk, og sette mål for den grønne næringsutviklingen. Dette gjelder for eksempel innen hydrogen og maritim sektor.

NHO er ikke alene om å tenke i disse banene.

Parallelt med økende klimauro har ideene om at vi trenger en ny, aktiv næringspolitikk vokst fram i flere fagmiljøer de senere årene

Som Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Energi og klima har påpekt, likner NHOs ideer egentlig ganske mye arbeidet som Tankesmien Agendas næringspolitiske utvalg har utviklet tidligere. Utvalget, som består av ledende politikere fra Ap, SV, Sp og MDG, har gjennom to rapporter som er ført i pennen av Agenda ,tatt til orde for at myndighetene og næringslivet sammen må sette mål for den grønne næringsutviklingen i form av såkalte «samfunnsoppdrag». Utvalget går inn for tettere strategiske partnerskap mellom næringslivet og staten, og for en ny nasjonal eksportstrategi med mål om å doble eksport fra industrien utenfor petroleumsklyngen innen 2030.

Vi pekte på fire områder der Norge har fortrinn, og lanserte svært ambisiøse, men realistiske mål for hydrogen, en sirkulær fôrindustri, utslippsfrie skip og bærekraftig havbruk.

At NHO nå etterspør strategiske satsingsområder og en nasjonal industriplan, er verdt å merke seg

Inntil nylig har mange argumentert stolt for en næringsnøytral politikk i Norge, og mot en mer aktiv næringspolitikk. Mantraet har vært at staten ikke skal bry seg med hva slags næringsliv vi har, for markedet vil selv sikre innovasjon i tråd med samfunnets behov.

Men parallelt med økende klimauro har ideene om at vi trenger en ny, aktiv næringspolitikk vokst fram i flere fagmiljøer de senere årene. Ideer som bryter med det næringsnøytrale.

Og så på et område som sentrum-venstresiden har det politiske eierskapet til

At NHO nå etterspør strategiske satsingsområder og en nasjonal industriplan, er verdt å merke seg, særlig på vei inn i en valgkamp der høyresiden trolig vil gjenta gang på gang at partiene i opposisjon ikke forstår seg på næringslivet. Det baserer de på den spinkle begrunnelsen at venstresiden ikke vil la private aktører tjene seg styrtrike på å levere velferdsoppgaver. Nå etterspør NHO handling på et område som sentrum-venstresiden har det politiske eierskapet til, den nye grønne næringspolitikken.

Det er interessant hvor høyresiden plasserer seg i næringspolitikken for tiden.

Høyre snakker også om at vi må omstille Norge. Likevel viser den reelle politikken deres at de vegrer seg sterkt for å bruke verktøyene som finnes for de grønne industrielle løftene som trengs nå

Høyre snakker også om at vi må omstille Norge. Likevel viser den reelle politikken deres at de vegrer seg sterkt for å bruke verktøyene som finnes for å få til de grønne industrielle løftene som trengs nå. Et av de nyeste eksemplene er hydrogenstrategien som regjeringen lanserte like før sommeren, en strategi det hadde vært knyttet store forventninger til. Strategien fikk kraftig kritikk fra en rekke miljøer for å være uten mål og virkemidler, og for at den ikke vil gi bidra til å realisere de mulighetene som er innen hydrogen i Norge. Den sittende regjeringen er blitt eksperter på å lansere slike planer, strategier og veikart, med presise problembeskrivelser, men uten politikk som matcher.

Den kraftige kritikken fra næringslivet var kanskje noe av årsaken til at statsminister Erna Solberg forsøkte å løfte nye hydrogenambisjoner sist fredag, i forbindelse med landsmøtet til Høyre.

Denne vent og se-tilnærmingen er nettopp hva næringslivet selv peker på som et problem.

Bare tre måneder etter at regjeringen lanserte en strategi uten noe strategisk innhold, skal de nå lage et «veikart» for å følge opp denne hydrogenstrategien. Samtidig avviser Solberg at Høyre driver med en nøytral næringspolitikk. Men i strategien fra i sommer skriver regjeringen at markedsutviklingen er usikker, og at det er opp til markedsaktørene i Norge å vurdere hva som blir lønnsomt. Myndighetene skal holde seg i bakgrunnen. Denne vent og se-tilnærmingen er nettopp hva næringslivet selv peker på som et problem.

Den liberale tankesmien Civita ser også ut til å være solid plantet i de tradisjonelle mytene om næringspolitikk og klima.

Civita synes heller ikke å være oppdatert på den internasjonale utviklingen i nærings- og innovasjonspolitikken

Civitas Aslak Storsletten skrev i BT i sommer at Tankesmien Agenda tar til orde for at man skal «leve av å redde klimaet» i Norge. Hva Storsletten egentlig prøver å si, bortsett fra at han er kritisk til Agenda, er ikke så lett å forstå. Mente han at det er en motsetning mellom klimaomstilling og konkurransekraften til norske bedrifter? I så fall plasserer han seg på en helt marginal sidelinje i debatten om næringspolitikk i Norge, sammen med Høyres Linda Hofstad Helleland. Hun tok i vår tok til orde for at Høyre nå må sette arbeidsplasser foran miljøet, som om det var en motsetning.

Civita synes heller ikke å være oppdatert på den internasjonale utviklingen i nærings- og innovasjonspolitikken. Blant partiene som har tatt til orde for en mer aktiv næringspolitikk og latt seg inspirere av for eksempel økonomen Mariana Mazzucatos teorier om en aktiv, innovativ stat, er den konservative regjeringen i Storbritannia, i deres industristrategi fra 2017. Også EU legger til grunn Mazzucatos ideer om samfunnsoppdrag («missions») i sin forsknings- og innovasjonspolitikk. Civita har også tidligere avfeid den nye grønne og aktive næringspolitikken, som planøkonomi.

Næringslivet selv gjør ikke samme tabbe. Gang på gang har norske bedrifter og deres nettverk etterspurt tettere partnerskap mellom staten og næringslivet, for å øke konkurransekraft og omstilling, slik NHO gjør nå.

Vi kan ikke sosialisere risiko, og privatisere gevinst. En venstresving både i nærings- og skattepolitikken ville derfor vært det eneste rette

Næringspolitikk er i vinden, og mye har endret seg de siste årene. I den grønne næringspolitikken har NHO tatt et steg til venstre, og det er kanskje ikke så rart. Mye tyder på at det ikke er så mange andre steder å gå for tiden på dette feltet.

For NHO gjenstår imidlertid et godt stykke arbeid i utviklingen av en helhetlig politikk for omstilling og verdiskaping. Nylig lanserte også NHO sitt nye veikart «neste trekk», der de blant annet tar til orde for betydeligere lavere skatt. Men en mer aktiv næringspolitikk må også følges av politikk for å sikre at gevinstene av å investere fellesskapets midler i næringsutvikling fordeles rettferdig. Derfor kan ikke skattene bli lavere, slik NHO tar til orde for. Vi kan ikke sosialisere risiko, og privatisere gevinst. En venstresving både i nærings- og skattepolitikken ville derfor vært det eneste rette.