FOTO: Kelly Sikkema / Unsplash

Når elevenes personopplysninger blir valuta

Slik verden har endret seg, er det viktig å være bevisst på at det finnes krefter som vil undergrave de demokratiske rettighetene og respekten for personvernet – også i barnehagen og skolen.

I 2018 fikk vi ny personopplysningslov, med utspring i EUs personvernforordning – også kalt GDPR (general data protection regulation). Da hadde vi lærere vært digitale lenge allerede. Vi hadde gått veien fra lysark til å bruke data som et skriveverktøy, og videre tatt i bruk ulike plattformer og læringsverktøy. Likevel, derfra til digital pedagogikk er veien lang, og belagt med utfordringer.

Akkurat nå er det to rapporter som er aktuelle. Ekspertgruppen for digital læringsanalyse har, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, levert første delrapport til kunnskapsminister Tonje Brenna. Andre del forventes ferdig i juni 2023. Denne gruppen skal gi departementet et bedre grunnlag for å ta beslutninger om digital læringsanalyse i de ulike skoleslagene. De skal vurdere både pedagogiske, etiske, juridiske og personvernmessige spørsmål ved bruk av digital læringsanalyse. Et av dilemmaene er for eksempel hvor mye info vi som står i klasserommet trenger om elevene. Er det viktig at vi vet når på døgnet de leverer en oppgave, eller hvor mange ganger de må se en video for å forstå matteoppgavene?

Når vi velger gratisapper, eller apper som kun koster litt, er valutaen vi betaler med elevens, og lærerens, personopplysninger.

Den andre rapporten er fra personvernkommisjonen. Her er en hel del satt av til utfordringene rundt personvernet til elevene. Lærere og andre ansatte på skolen ønsker å gjøre sitt beste for eleven, det er det som er vårt mandat, selve grunntanken – å lage en skolehverdag til det beste for eleven. Da velges det verktøy for å få best utbytte av undervisningen.

Når vi velger gratisapper, eller apper som kun koster litt, er valutaen vi betaler med elevens, og lærerens, personopplysninger. Disse blir igjen lagt inn på en personopplysningsbørs der aktører kjøper infoen for å lage best mulig persontilpasset reklame. Dette er det derfor viktig å se nærmere på: «Presset mot personvernet blir sterkere som følge av økt bruk av digitale løsninger og internett», skriver regjeringen i teksten som har vært oppdragsdokumentet. Det er en krevende øvelse å sjekke hvilke apper som oppfyller kravene. Dette kan ikke læreren gjøre alene – ikke skolen, kommunen eller fylkeskommunen heller.

Et av rådene som personvernkommisjonen kommer med i rapporten sin, er å opprette et eget nasjonalt testsenter for digitale verktøy. Skolenes landsforbund synes dette er en god tanke, og vi vil gjerne delta i dette arbeidet. Vi mener at dette testsenteret bør ligge i tilknytning til en høgskole eller universitet, fordi det er viktig med forskningsbasert kunnskap. Samtidig er det også viktig å opprettholde lærerens metodefrihet. Det må være økonomi og vilje til å teste så mange apper og digitale verktøy at det er reell valgfrihet.

Digitaliseringen i skole og barnehage har gått raskere enn noen kunne forutse.

Elevene blir på et punkt lei av å snakke om personvern i et trusselbilde. Og vi vet at det digitale ikke er en døgnflue, men er kommet for å bli. Da må vi hjelpe elevene med å bruke det som det verktøyet det er, slik at de ikke blir skremt. Det å diskutere med elevene, og ta dem med inn i refleksjonene, skaper også gode diskusjoner om hvordan dette påvirker samfunnet som helhet – og det er viktig når vi skal lære opp elevene i digital dømmekraft.

Digitaliseringen i skole og barnehage har gått raskere enn noen kunne forutse. Lover og regler henger ikke alltid med. Det er særlig bekymringsfullt når det gjelder de yngste. Det er ikke lov å selge videre kunnskap om barn under 12 år, men blir dette lagret til senere bruk? Kan Google og andre verktøy, som i første rekke er utviklet for voksne på kontor, selge opplysninger videre til en tredjepart som igjen selger den videre? For å svare på dette kreves riktig kompetanse og ressurser, og denne må vi sørge for at de som står i barnehagene og klasserommene oppnår. Dette mener vi gjøres best gjennom sentrale føringer – for å sikre tryggheten – men ikke minst for å sikre likheten i fellesskolen. Det skal ikke være kommunen og dens prioriteringer som avgjør hvor god digital kompetanse eleven utvikler.

Sammen skal vi styrke fellesskolen ved å satse på laget rundt eleven. Alle må få tilgang til de ulike verktøyene slik at vi kan skape en best mulig skole for både voksne og barn.