FOTO: Fabio Nascimento

Når kartet ikke stemmer med terrenget

Denne uka fikk vi en ny rapport fra IEA som viser at regjeringens oljepolitikk er utdatert og gammeldags, og risikerer å bli en utgiftsbombe for fellesskapet.

I mange år har Det Internasjonale Energibyrået (IEA) vært premissleverandør for den norske oljepolitikken. I år etter år har alle fra Jens Stoltenberg til Erna Solberg til Equinor og Norsk Olje og Gass henvist til sin ledestjerne, IEA, når de har argumentert for å leite etter mer olje, åpna stadig flere oljefelt og avvist klimavitenskapen.

At denne oljepolitikken innebærer at Norge aktivt jobber for klimakatastrofe, ser ikke ut til å bekymre de nevneverdig.

Men nå må gamle talepunkt legges bort. Denne uka fikk vi en ny rapport fra IEA som viser at regjeringens oljepolitikk er utdatert og gammeldags, og risikerer å bli en utgiftsbombe for fellesskapet. IEAs konklusjon er at verden ikke kan åpne nye olje og gassfelt etter 2021, om vi skal nå våre klimamål og begrense skadevirkningene av klimakrisen.

Og dette er altså ikke fra hvem som helst. IEA er en av verdens fremste oljeorganisasjoner. Men de sier det som klimaforskerne har sagt i lengre tid; vi har funnet mer olje og gass og kull enn verdens klima tåler. Skal vi nå Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarminga til 1,5 grader, som er ille nok, så kan vi ikke bygge ut noen nye olje- eller gassfelt, eller kullkraftverk. Punktum.

Man skulle tro det i seg selv ville være nok for politikerne i Ap, Høyre, Frp og Sp, som ivrer for stadig mer olje. Ja, til og med nok til å nå gi oljeselskapene store skattekutt for å lete etter og produsere mer olje. Til tross for at det kan utløse utbygginger av ulønnsomme oljefelt. Og en ulønnsom oljebransje burde ikke være noe å hungre etter, selv for en regjering som senest i vår lyste ut over 130 nye oljeblokker til oljeselskapene.

At denne oljepolitikken innebærer at Norge aktivt jobber for klimakatastrofe, ser ikke ut til å bekymre de nevneverdig.

Norge taper, økonomisk og moralsk, om vi skal være det siste landet som tar inn over oss all tilgjengelig kunnskap om klimaendringene og fossil energi.

Men det begynner å synke inn globalt. Flere land har allerede stansa letingen etter ny olje. Fornybar energi bygges ut i raskt tempo. Og når verden nå skal frigjøre seg fra fossil energi, er det heller ikke noen god forretningsidé å skulle pumpe opp stadig mer olje, fra stadig flere sårbare områder. Så om ikke klimaargumentet gjør inntrykk på fossilpartiene i norsk politikk, bør den økonomiske argumentasjonen gjøre det. Norge risikerer å bruke store økonomiske ressurser, og binde opp folk, i en oljeproduksjon ingen etterspør.

Hvert eneste år som går der politikerne fra Ap, Høyre, Frp og Sp stikker hodet i oljesanda, er et tapt år for norsk økonomi og norske industriarbeidere. Mer enn noen sinne trenger vi aktiv politikk for å få til en rask og rettferdig omstilling av norsk økonomi og norsk industri. Kunnskapen, kapitalen og fagarbeiderne har vi, vi trenger bare en retning og nye oppdrag for å vri aktiviteten over på klimaløsninger innenfor hydrogen, karbonlagring, grønne skip og havvind.

Norge taper, økonomisk og moralsk, om vi skal være det siste landet som tar inn over oss all tilgjengelig kunnskap om klimaendringene og fossil energi. Nå er det på tide å gjøre Norge grønt.