Når staten svikter

I Fri Fagbevegelse kunne vi nylig lese om industrimekaniker Kevin Midling (23), som var permittert fra Kjettingfabrikken Nøsted i seks måneder, etter at koronapandemien satte inn. Siden høyreregjeringen har fjernet rett til feriepenger på dagpenger, lå det an til en fattig feriemåned for Kevin når fabrikken tar sommerferie. Det ville kollegaene gjøre noe med. I det lokale lønnsoppgjøret ble fagforeningen og ledelsen enige om å sette av 100 kroner for hver dag de ansatte ved bedriften var permitterte.

All ære til arbeidsfolk som stiller solidarisk opp for kolleger når Erna Solberg og høyrepartiene svikter

Siden har flere fagforeninger fulgt opp andre steder med liknende tiltak. All ære til arbeidsfolk som stiller solidarisk opp for kolleger når Erna Solberg og høyrepartiene svikter. Men våre universelle velferdsordninger ble lagd slik at vi skulle slippe å gjøre slike ting.

Noen ganger kommer man over en spesiell type rørende historier fra USA. Det handler ofte om hvordan barn, gjerne svært unge, samler inn penger til sånt som en forelders livsviktige operasjon. Vi kan for eksempel denne måneden lese en historie som spres på sosiale medier, om hjemløse åtte år gamle Aaron. Han solgte blomster på gata i Los Angeles slik at hans arbeidsløse alenemor kunne flytte familien ut av det strømløse skuret de bodde i. Vi gledes på vegne av både barn og forelder, men tenker også at vi er glade for at dette ikke er nødvendig i Norge. Vi har en velferdsstat som skal sikre alle trygghet og verdighet, og hindre at man blir avhengig av vilkårlig hjelp fra andre.

Vi har en velferdsstat som skal sikre alle trygghet og verdighet, og hindre at man blir avhengig av vilkårlig hjelp fra andre

Den har ikke kommet av seg selv. «Velferdsstaten ble ikke gitt oss i gave, den var et krigsbytte», skrev Per Fugelli. Den ble drevet fram av arbeiderbevegelsen. For det var slett ikke bred enighet om at arbeidsløse skulle ha rett til støtte. Mange mente at arbeidsføre var «uverdig trengende» – arbeidsløshet ble sett på som uttrykk for moralsk svikt og dovenskap. Dessuten trengte bøndene billig arbeidskraft, og en støtte ved ledighet kunne hindre den tilgangen.

Fattigloven fra 1863 slo fast at arbeidsføre og friske folk normalt skulle nektes hjelp, med unntak av tilfeller der dette var nødvendig for å hindre disse menneskenes «fuldkomne Forarmelse». Allerede i 1880-årene opprettet derfor noen norske fagforeninger arbeidsledighetskasser for sine medlemmer.

Seinere vedtok Stortinget i 1906, etter mye debatt, en lov om offentlige tilskudd til kassene. Norge var dermed blant de første landene i Europa som innførte statsstøtte til arbeidslivets egne arbeidsløshetsforsikringer. Denne støtten var imidlertid bare på en fjerdedel av utgiftene, resten måtte medlemmene betale.

Norge var dermed blant de første landene i Europa som innførte statsstøtte til arbeidslivets egne arbeidsløshetsforsikringer

Siden ble Norge en industrinasjon, og ble i større grad ble påvirket av de internasjonale konjunkturene. Da skjønte de fleste etter hvert at arbeidsledighet ikke var et personlig valg, men lå utenfor den enkelte arbeiders kontroll. Det ble meningsløst å straffe den enkelte arbeidsløse for det.

Retten til årlig ferie var i Norge anerkjent i enkelte fag alt omkring 1900 og bredte seg etter hvert til alle yrker. Båret fram av fagforeningene på begynnelsen av 1900-tallet, slik at når retten til årlig ferie med full lønn ble lovfestet i 1936, hadde de fleste arbeidstakere allerede rett til lengre ferie gjennom tariffavtaler.

Det som vil hjelpe permitterte og arbeidsløse mest, er å bytte ut høyrepartiene neste høst

Feriepenger for dagpenger ble imidlertid fjernet det første året Erna Solberg var statsminister. Høyre mener nå at det «er helt ko-ko og galskap» – utrolig nok et ekte sitat – at arbeidsløse og permitterte og deres familier skal ha råd til å dra på ferie. Da er det på tide at fagforeningene tar ansvar igjen. Solidaritet i praksis på den enkelte arbeidsplass er veldig bra. Men det som vil hjelpe permitterte og arbeidsløse mest, er å bytte ut høyrepartiene neste høst.

Teksten ble først publisert i Klassekampen.