Når støy blir til «sannhet» om pride

Kristent Ressurssenter forsøker å skape støy omkring pride, og har i stor grad lyktes. I sak etter sak gjentar leder Truls Olufsen-Mehus sitt budskap. At argumentene fremmes av en minoritet betyr selvsagt ikke at de ikke skal få plass. Men mengden oppmerksomhet kan bidra til å gi inntrykk av at saken er mer kontroversiell enn den i realiteten er.

Når vi analyserte debatt om pride i barnehagen i 2024*, var den preget av en slik «storm-i-vannglass-mekanisme». De fleste innleggene var negative – samtidig som andre undersøkelser viste at majoriteten opplevde det som uproblematisk. En nærmere analyse av det som virket som mye støy, skrev seg tilbake til en håndfull aktører som gjentok det samme budskapet i mange kanaler.

Perspektivmangfold er en grunnstein i et demokratisk samfunn og en skole preget av kritisk tenkning.

Det er en endring av mediebildet i år. Mer støy kan kanskje føre til en selvoppfyllende profeti. Flere uttrykker skepsis mot regnbueflagg. Men flere tar også til motmæle. Slik har debatten synliggjort at pride i barnehage og skole i stor grad er ønsket, at det betyr mye for sårbare minoriteter, og er en del av ordinær opplæring. Så er det nettopp denne ordinære, kunnskapsbaserte undervisningen Kristent Ressurssenter vil til livs, pakket inn i pride som symbolsak.

«Kristent Ressurssenter fremmer en kristen virkelighetsforståelse om familie, ekteskap, kjønn og seksualitet. Vi anser oppdraget som et åndelig arbeid», skriver de på sine hjemmesider.  Dette er et legitimt anliggende. Skolens læreplan legger opp til at elevene skal møte kjønn og seksualitet på ulike måter, også de religiøst baserte. I KRLE etter 7.trinn skal elevene kunne «gjøre rede for ulike syn på barndom, familie og samliv i religioner og livssyn», og etter 10. trinn «gjøre rede for og reflektere over ulike syn på kjønn og seksualitet i kristendom og andre religioner og livssyn». Dette innebærer også kunnskap om at en kristen virkelighetsforståelse for de fleste ikke lenger betyr avskriving av skeiv sex som galt, at likekjønnede har kunnet bli viet i Den norske kirke siden 2017, og at kirken har bedt om unnskyldning for den skam, skade og smerte den har påført skeive.

Hva slags «vranglære» om kjønn og seksualitet er det som sirkulerer i norsk skole i dag?

At unge får tilgang til et mangfold av perspektiver når de skal orientere seg i verden og finne ut hva de mener er sant, viktig, eller riktig, handler om både verdier og kunnskap. Perspektivmangfold er en grunnstein i et demokratisk samfunn og en skole preget av kritisk tenkning. Derfor er ikke det alvorlige å ville ha inn selektive kristne forståelser av kjønn og seksualitet, men forsøket på å utvise annen kunnskap.

Dersom du går inn på hjemmesidene til Kristent Ressurssenter for å se hva de skriver om pride, blir du veiledet videre til en «informasjonsside» om skeiv teori. Her kan du lese at «kjønnsidentitet er et uvitenskapelig begrep», at «barn ned til 8 år får lærebøker som snur opp ned på virkeligheten», og at det foregår «vranglære» i skolen. Undervisning om kjønn og seksualitet settes i sammenheng med selvmord, frislipp av irreversibel medisinsk behandling, og forvirrede barn. Du møter også konspirasjonsteorier som at foreningen FRI infiltrerer lærebokbransjen.

Slik kombineres skadelig misinformasjon med skremmebilder. Den anerkjente skeive (!) teoretikeren Sara Ahmed viser at jo mer følelser sirkulerer i offentligheten knyttet til et fenomen, jo mer fremstår de som sanne. Slik kan frykt og ubehag «klebre» seg til et fenomen, også selv om det er ulogisk eller basert på desinformasjon. Dermed kan støy få reelle konsekvenser. Vi kjenner mekanismen fra forskning som viser sammenhenger mellom stereotypier av innvandrere i mediene, og økt oppslutning om negative holdninger til minoriteter og anti-innvandringspolitikk.

Hva slags «vranglære» om kjønn og seksualitet er det som sirkulerer i norsk skole i dag? På Utdanningsdirektoratets støttesider står det at kjønn kan forstås på ulike måter – biologisk, psykologisk, sosialt og juridisk. I henhold til læreplanen i naturfag skal elevene samtale om likheter og ulikheter mellom kjønn, om kjønnsidentitet og menneskets reproduksjon. De skal lære om pubertet, seksualitet og hormonsystemet.

I samfunnsfag møter elevene variasjoner i identiteter, familieformer, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og får kunnskap om grensesetting, rettigheter og likestilling. Kjønn vil være et naturlig element i kroppsøvingsfagets undervisning om fremstillinger av kropp, og samtaler om hvordan tekster fremstiller unges livssituasjon i norskfaget. Skeiv teori vil, i likhet med en rekke andre tilnærminger, naturlig inngå. Det skulle bare mangle, ettersom det er et veletablert verktøy i forskning om kjønn og seksualitet internasjonalt.

Spredning av desinformasjon om kjønns- og seksualitetsmangfold er først og fremst alvorlig for dem som rammes av det.

Når Kristent Ressurssenter påstår at de er «plogspisser for sannhet» i motsetning til skolen, som driver med «radikal ideologi», er dette med forankring i et svært selektivt utvalg vitenskapelige kilder – i samsvar med deres eget ideologiske utgangspunkt. Dersom en skal påstå at andre perspektiver slik som skeiv teori er en slags «vranglære», må en også vedgå at en ikke anerkjenner grunnleggende vitenskapelig kunnskap innenfor samfunnsvitenskap og humaniora.

Spredning av desinformasjon om kjønns- og seksualitetsmangfold er først og fremst alvorlig for dem som rammes av det. Stadige påstander om at ens eksistens er truende, å bli feilkjønnet med overlegg, eller å bli omtalt som mulig overgriper basert på kjønnsidentitet, er påkjenninger ingen bør utsettes for. Men det er også svært alvorlig for det demokratiske samfunnet. For å ivareta minoriteter, må vi snakke om verdier. Men vi må også verne om kunnskapen.

*Eriksen, K.G. & Iversen, R.L.. Pride i barnehagen – kryssende hensyn i barnehagens pedagogiske arbeid med mangfold. I Roll-Hansen, H. & Ruud, L.C. (Red.) Samfunnsfag i barnehage og barneskole: mellom politikk og praksis. Scandinavian University Press.