Neste rettssikkerhetsskandale kan være rett rundt hjørnet

Rettsstatstragedien som er avslørt rundt Navs trygdepraksis for utenlandsreiser har vist at rettsstaten langt fra er feilfri. Regjeringa har besluttet å opprette en særskilt rettshjelpsordning for de som er rammet. Men det er for lite og for sent.

Hvordan skal man gjenopprette skadene ved et justismord, og hvordan skal man beholde tilliten til domstolene og forvaltningen etter at en slik tragedie kommer frem i lyset? I Jussbuss er vi bekymret for konsekvensene dette kan gi, og konsekvensene det allerede har fått.

Spørsmålet som ligger i bunn er hvordan sårbare grupper blir møtt av systemet, og hvordan disse kan gjøre sine rettigheter gjeldende – et spørsmål som blir særlig aktuelt i lys av Nav-skandalen.

Jussbuss er et studentdrevet retthjelpstiltak som tar imot over 6000 henvendelser i året. Klientene våre har 180 000 kroner i gjennomsnittsinntekt, og vi tar bare saker hvor klientene ikke har rett til å få fri rettshjelp betalt av staten etter loven om fri rettshjelp. Vi gjør så godt vi kan for å lappe på et system som svikter. Flere og flere av borgerne har rettigheter som ofte krever juridisk kompetanse å hevde, men stadig færre får juridisk bistand betalt av staten.

Hvor fattig må du være?

En stor del av problemet ligger i dagens rettshjelpsordning, en ordning som skal sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger til å ivareta et rettshjelpsbehov.

For å kunne få behovsprøvd fri rettshjelp ligger inntektsgrensa for enslige i dag på 246 000 kroner. Tjener du over dette faller du utenfor ordningen. Denne inntektsgrensa har stått uendra siden 2009 og statsbudsjetteringa reduseres år for år.

Under den behovsprøvde rettshjelpen faller blant annet klage på vedtak etter folketrygdloven og anke til trygderetten. I dag vil likevel mottakere av uføretrygd med ung ufør-tillegget havne over inntektsgrensa – fordi de tjener for mye! Dette illustrerer at loven ikke lenger ivaretar sitt formål om å gi juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger til å ivareta et rettshjelpsbehov.

Skandalen hos Nav sender et sterkt signal om hvor viktig rettshjelp er.

Det er overtydelig for meg at de svakere stilte i rettssamfunnet sjeldent får rett der de skal ha rett. Vi har et stadig mer rettighetsfokusert samfunn. Selv om staten gir den enkelte borger flere rettigheter, er det ikke ensbetydende med at flere får hevdet sin rett. For å hevde sin rett er mange helt avhengig av bistand fra en juridisk rådgiver. Vi har en akterutseilt fri rettshjelpsordning, som ikke ivaretar og sørger for behovet for rettshjelp i befolkningen.

Og er det én ting som vises tydelig gjennom Nav-skandalen, så er det at saksfeltet ofte er så komplekst at ikke en gang Høyesterett klarer å se problemstillingen. Dette understreker behovet for at sårbare grupper får støtte til juridisk bistand i møte med systemet.

Regjeringa har uttalt at de skal opprette en særskilt rettshjelpsordning for de som er rammet av Nav-skandalen. Dette er vel og bra, men Jussbuss mener at skandalen hos Nav sender et sterkt signal om hvor viktig rettshjelp er. Vi trenger en mer treffsikker retthjelpsording, som bidrar til at folks rettigheter er mer enn det som fremgår av loven. Rettighetene må gis i praksis, og staten må muliggjøre dette gjennom en rettferdig rettshjelpsordning.

Les også Anne-Grethe Krogh: Nav-skandalen er et tydelig utslag av klassejustis

Nav-saken er ikke den eneste

Nav-skandalen bør likevel også tvinge frem en annet nødvendig spørsmål: Hvis dette kunne skje her, kan det også ha skjedd andre plasser?

Ta for eksempel utvisningssaker. Der er utgangspunktet i loven at det skal foretas en «forholdsmessighetsvurdering» om hvor inngripende det er for den aktuelle innbyggeren å bli utvist. Dette skal måles opp mot alvorligheten av utvisningsgrunnlaget. Det er imidlertid gitt instrukser til UDI, og har deretter utviklet seg forvaltningspraksis hvor man nå mener at dersom innbyggeren har vært her på uriktig grunnlag, skal ikke tilknytningen hen har opparbeidet seg tillegges vekt. Domstolene forholder seg lojalt til dette.

Resultatet er at en ikke lenger kan lese ut fra lovteksten hva som skal vurderes i en utvisningssak. Dersom du blir utvist fordi du ga feil informasjon ved innvilgelse av din første oppholdstillatelse, vil tilknytningen din til riket i realiteten ikke tillegges vekt, selv om loven sier at den skal det. Vi ser altså at forvaltningspraksisen blir så omfattende at den innskrenker de lovfesta rettighetene.

Nav-skandalen er et trist eksempel på at domstolenes lojalitet til forvaltningen går utover borgernes rettssikkerhet.

Dette er bare et av flere eksempler på hvordan en holdning om at forvaltningspraksis nærmest ukritisk legges til grunn, kan få store konsekvenser. Nav-skandalen er et trist eksempel på at domstolenes lojalitet til forvaltningen går utover borgernes rettssikkerhet.

At så mange mennesker har blitt straffet som følge av en feiltolkning, understreker behovet for at flere mennesker får juridisk bistand i sine saker på et tidligere stadium. Noe må gjøres.

Nye skandaler kan komme

Som daglig leder i Jussbuss kan jeg daglig se hvor kritisk det er å heve inntektsgrensa for fri rettshjelp, langt utover dagens 246 000 kroner. Men dette er ikke nok. Også flere områder må innlemmes i ordninga.

For eksempel kan folk nå bli utestengt fra Nav og ikke få tilgang til verken tjenester eller veiledning i perioder. Det betyr at folk som trenger økonomisk nødhjelp kan måtte gå uten mat og tak over hodet, og likevel falle utenfor ordninga.

Vi ser at utlendinger som er dømt for brudd på straffeloven ikke får rettshjelp til å imøtegå utvisningsvedtak.

Vi ser at dersom du ikke får lønn av arbeidsgiver står du alene, uten nødvendig juridisk bistand.

Vi ser at fengsler blir dømt for å ha isolert fanger ulovlig, uten at fangene har rett på representasjon til å imøtegå isolasjonsvedtak.

Alle disse er sårbare grupper og enkeltmennesker som lider under dagens uthulede rettshjelpsordning, uten muligheter til å kunne hevde sin rett. Men de er også bare et lite og begrenset utvalg av alle skjebner som står alene uten krav på hjelp.

Hvis det ikke tas grep snart, på hvem som har rett til fri rettshjelp og for hva, og hvor mange timer advokatbistand de har rett på, frykter vi at neste skandale for rettssikkerheten til befolkningen er rett rundt hjørnet.