Nettolønn gir god avkastning

En avvikling av nettolønnsordning vil i praksis være å fjerne store deler av rekrutteringsgrunnlaget for norske maritime bedrifter. Konsekvensen vil være å spenne bein på Norges mest fremtidsrettede næring.

I Agenda Magasin 7. januar kunne vi lese at Kasper Vagle ved Norges Handelshøyskole stiller spørsmål ved tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen), fordi redere er rike. Passende nok illustrert med et bilde av John Fredriksen tatt på Theatercafeen, en person som til alt overmål ikke benytter seg av ordningen. Som med mange av disse ordningene er det lett å ikke se skogen for bare trær.

Det er mulig man ikke skjønner nytten av støtte til anvendt medieforskning eller støtte til kursavgift for reindrift, men felles for de begge er at kloke hoder har funnet ut av at de er nødvendige.

Fjerner man tilskuddsordningen setter man rekrutteringsgrunnlaget til hele den maritime klyngen i spill.

Da er det lettere å se nytten av nettolønnsordningen. Formålet med ordningen er å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk. Kompetansen som opprettholdes som følge av ordningen er en kompetanse det er stort behov for og som benyttes av hele den maritime næringen, ikke bare rederiene. Maritim næring sysselsetter i dag 85 000 mennesker i Norge og står for en verdiskapning på rundt 142 milliarder kroner.

Dette gjør for øvrig at næringen har en verdiskapning per sysselsatt som ligger 80 prosent høyere enn det øvrige næringslivet, ekskludert petroleum.

Fjerner man tilskuddsordningen setter man rekrutteringsgrunnlaget til hele den maritime klyngen i spill.

Det er populært å snakke om hva man skal leve av etter oljen. Sannsynligvis vil det være mange ting, men er det særlig én næring som ligger godt an til høy vekst i verdiskapning og sysselsetting i fremtiden, er det den maritime. SINTEF konkluderte blant annet i sin utredning «Fremtidsmuligheter i maritime næringer» fra 2019 med at det i maritim næring med normal vekst vil være 736 milliarder i årlig verdiskapning bare i Norge i 2050.

Benytter man seg av alle muligheter estimerer SINTEF at verdiskapningen kan være så høy som 900 milliarder hvert eneste år.

Det er mye penger til alles velferd og storsamfunnet.

Til sist handler det hele om hva staten burde bruke pengene sine på.

I sitt innlegg skyver Vagle sykepleiere foran seg og mener de betaler kaviaren til den superrike. Man kan godt mene det, og om det var tilfelle så er det vanskelig å konkludere med annet enn at det er horribelt. Nå glemmer dog Vagle at både sykepleiere, lærere og leger er avhengige av en god velferdsstat. En velferdsstat som sørger for at syke får pleie, at ungdom kan utdanne seg og at eldre kan leve sine siste dager i verdighet.

Denne velferdsstaten er ikke levedyktig uten at man bygger opp gode næringer for fremtiden som sørger for at det fortsatt renner penger inn til Finansdepartementet som igjen kan gi de ut til diverse gode formål, eksempelvis designdrevet innovasjonsprogram.

Til sist handler det hele om hva staten burde bruke pengene sine på. Her vil det alltid være uenigheter. Men det er grunn til å anta at det vil være lurt av staten å bruke en viss andel av pengesekken på støtte til fremtidsrettede bedrifter og utvikling av sårt tiltrengt kompetanse for fremtiden. Man må tross alt ha en plan for hvordan pengesekken skal være så full som mulig også i 2030 og 2050. Det handler om investeringer.

Utspillet virker derfor som en naiv oppfatning om hva nettolønnsordningen både er.

Til tross for at det virker slik handler det likevel ikke bare om å skaffe staten penger i fremtiden. Det handler også om statens ansvar for å satse på, og utvikle grønne næringer. Det er det maritim næring er, grønn. Det er i havet man finner muligheter for grønn energi i form av havvind, det er der man kan ha bærekraftig matproduksjon, og det er der løsningen på karbonfangst og -lagring kan finnes. Bare man satser.

Utspillet virker derfor som en naiv oppfatning om hva nettolønnsordningen både er, men også tilfører det norske samfunnet. Faktum er at nettolønnsordningen er en billig investering for å legge til rette for utviklingen av det som har størst sjanse for å opprettholde velferdsstaten Norge og som igjen sørger for sysselsetting av både barnehagepedagoger og stipendiater ved Norges Handelshøgskole.