Nordlandsmodellen: Mindre frafall og flere læreplasser

Nordland er et skolefylke som særpreges av at en større andel av ungdomskullet velger yrkesfag enn ellers i landet. For 2017 var fordelingen at 57 % av søkerne valgte yrkesfag og 43 % valgte studieforberedende.

Det er gutter i Nordland som i størst grad velger yrkesfag, og det er også i denne gruppen frafallet har vært størst. At elevene ikke får læreplass har vært hovedårsaken til manglende fullført utdanning.

Nordland er et fylke med stor industri og stort behov for fagarbeidere, og vi i fylkesrådet har  pekt ut videregående opplæring som et av våre aller viktigste politikkområder. Vi har som ambisjon og målsetting at alle som begynner i videregående skole skal gjennomføre, og at alle som er kvalifisert for det skal få læreplass. Strategien for å nå denne målsettingen har vi lansert som Nordlandsmodellen.

Nordlandsmodellen har tre hovedinnsatsområder: Systematisk arbeid for formidle flere til læreplass, å øke andelen som fullfører, og bedre treffe behovet for arbeidskraft og kompetanse i næringslivet. Da er det viktigste grepene det følgende:

• Målrettet arbeid for flere lærlinger. Systematisk arbeid sammen med bedrifter, kommuner og andre for å få opp bevisstheten rundt det ansvaret vi alle har for at ungdommene våre får læreplass.
• Vi innretter utdanningstilbudene våre mer mot arbeidslivets behov. Det bidrar både til å tilby riktig kompetanse til bedriftene og det offentlige, og det hindrer at ungdommen utdanner de seg til ledighet eller fraflytting. Derfor må vi å ha en regional samordning skolene i mellom slik at vi treffer best mulig. Selv om det ikke alltid er populært å endre tilbudene, er det viktig og riktig.
• Tettere oppfølging av den enkelte. Elever som er på skolen gjør det bedre enn elever som ikke er der. Det gjøres en stor innsats i skolene våre på dette området.

Arbeidet med å øke andelen som får læreplass har gitt resultater. Andelen som får lærekontrakt har steget markant og er nå oppe i nesten 74 %. På landsbasis er våre bedrifter og virksomheter de beste til ta imot lærlinger.

I 2017 formidlet vi flere til læreplass enn noen gang, og vi kom for første gang foran landsgjennomsnittet i andel formidlinger. Flere gjennomfører videregående opplæring i Nordland enn noen gang. Dette er svært gledelige tall for Nordlandssamfunnet, men ikke minst for de ungdommene som søkte og fikk læreplass etter endt skoleutdanning.

Tiltakene for flere lærlinger

De siste åra har det vært retta skarpt søkelys på overgangen mellom skole og læretid. La meg forsøke å konkretisere hva som har vært viktig for å læreplasser til flere av elevene på yrkesfag.

For det første ble det i 2015 ansatt formidlingskoordinatorer på alle de videregående skolene for å motivere elevene, informere og samarbeide med bedrifter og opplæringskontor. Dette har vært en viktig årsak til den økte formidlinga.

Formidlingskoordinatorene har blitt et viktig bindeledd mellom skole og bedrifter og viktige støttespillere for Vg2-elever som søker læreplass. Skolene er samtidig forplikta til å gi et tilbud til læreplass-søkere som står uten tilbud per 1. september. Dette er med å bidra til økt andel normal progresjon.

Et andre viktig grep er en avtale ved navn Samfunnskontrakt Nordland for flere læreplasser 2016–2020. Hovedmålet er at alle kvalifiserte søkere skulle få tilbud om læreplass. Fylkeskommunen, KS, NAV, NHO og LO forpliktet seg sammen til å bidra til flere læreplasser og lærebedrifter, samtidig som man skal oppmuntre eksisterende lærebedrifter om å øke antallet lærlinger. Dessuten lå det inne i avtalen at et krav om lærlinger ved offentlige anbud.

Det er ikke mulig å måle konkret hvilke tiltak, hvilke aktører og hvilke initiativ som har ført til hva, men i sum har alle bestrebelser ført til mindre frafall mellom Vg2 i skole og Vg3 i yrkesfagløpet og et økt antall lærekontrakter.

Det har blitt opprettet lokale nettverk av næringsliv, fagforeninger, opplæringskontor og videregående skoler.

For det tredje er samarbeidet mellom skole og arbeidsliv er forsterket og formalisert. Det har blitt opprettet lokale nettverk av næringsliv, fagforeninger, opplæringskontor og videregående skoler. Arbeidet i disse nettverkene rettes inn mot lokale forutsetninger og behov, herunder bedriftenes behov for kompetanse gjennom lærlingeordningen. Erfaringene med nettverkene viser et tettere samarbeid med lokalt næringsliv og økt deling av kunnskap og erfaringer i fag- og yrkesopplæringen.

Et fjerde tiltak har vært tidlig formidling til læreplass, som også har vært et viktig fokus i de nevnte lokale nettverkene. Å måtte vente til august/september før en får vite om de har fått læreplass er svært lite tilfredsstillende. Konsekvensen av det kan være at de heller søker seg ordinær jobb eller gjør andre ting. Dette er svært uheldig. Det er viktig at våre ungdommer får fullført sin utdanning innen normert tid. Det er grunnen til at vi i samarbeid med skoler og næringsliv/opplæringskontor intensivert innsatsen mot tidlig formidling. Dette gir resultater i form av at langt flere nå får tilbud om læreplass i løpet av juni/juli.

Fra langt bak til å ligge i front

Nordland fylkeskommune som regional utviklingsaktør skal evne å gjøre den videregående opplæringen relevant for arbeidslivet. Utforming og tilbud i videregående opplæring skal gjenspeile arbeidslivets behov i den enkelte region og i fylket som helhet. Det krever en tett dialog mellom videregående skoler, arbeidslivet og opplæringskontorene. Tilgang på læreplasser skal være styrende for hvordan tilbudet vi skal gi i den videregående skolen i forkant.

Der vi før lå langt bak, har vi nå gått forbi feltet.

Den dialogen og det samarbeidet med samfunn og arbeidsliv jeg har forsøkt å beskrive er avgjørende viktig for å lykkes. Skolene våre er definert som utviklingsaktører og vi er erfarer i større og større grad at skolene samhandler og samarbeider mer og bedre med aktørene i arbeids- og næringslivet. Det ser vi på, blant annet, flere bransje- og intensjonsavtaler med bedrifter om læreplasser for lærlinger. Dette bidrar i større grad å utvikle og sikre skolenes utdanningstilbud.

Der vi før lå langt bak, har vi nå gått forbi feltet. Vi har sprengt glasstaket. Gjennom nordlandsmodellen lykkes vi med å få flere gjennom og med å få flere ut i lære.

Det er viktig for fylkesrådet i Nordland at vi evner å ta ut det potensialet som finnes i fylket – og kompetanse er den aller viktigste faktoren. At flere fullfører videregående opplæring, at flere får læreplass og at arbeidslivet får den kompetansen de trenger – både i form av fagarbeidere og høyere utdanning – er det viktigste vi kan gjøre for vekst og utvikling i nordlandssamfunnet.

 

Hør podcastepisoden om yrkesfag! LOs Jonas Bals er gjest i studio, og vi møter Høyres Turid Kristensen på Arendalsuka