FOTO: Blondinrikard Fröberg/Flickr cc

Oslos nye murere

Kombinasjonen av å rydde opp i arbeidslivet og å introdusere yrkesfagene tidlig, gir Oslo den yrkesveien som byen sårt trenger.

I 2013 leste jeg et innlegg i Aftenposten, undertegnet «Oslos siste murer», Eirik Kornmo. Han veddet en kasse murerøl på at det om fem år – altså i år – ikke ville være noen norske fagarbeidere igjen.

Hans analyse var at «Alt som norsk fagbevegelse har bygget opp av rettigheter, minstelønn og arbeidsbestemmelser er blitt rasert (…) Ufaglærte utfører dårlig arbeid, de utkonkurrerer norske fagarbeidere på pris, de arbeider alle dager, de arbeider gjerne tolv timer per dag, de er fornøyde med 50 til 100 kroner timen, de betaler ikke skatt, de forsvinner hvis det blir reklamasjon».

Nå fem år etter kan vi spørre: Er det Kornmo eller de som kritiserte ham som skal ha kassen med murerøl?

Det høyrepartiene ikke så, så foreldre og ungdom i Oslo.

Men først et lite tilbakeblikk. Etter jappetida ble bygg- og anleggsbransjen hardt rammet. Økonomien stoppet fullstendig opp. Minst 50.000 faglærte forlot bransjen. Da konjunkturene igjen tok seg opp, kom de ikke tilbake. I stedet fikk vi underleverandører og innleie – og et grått, senere svart arbeidsmarked.

Da EU ble utvidet mange år senere trodde arbeidere fra Øst-Europa at de ville komme til et arbeiderparadis. Men de fleste av dem kom i stedet inn i et svart arbeidsmarked. Uten førstelinjeforsvar mot useriøse aktører og sosial dumping. Dette er godt beskrevet i Jonas Bals’ bok «Hvem skal bygge landet?»

I Oslo har Raymond Johansen gjort noe det borgerlige byrådet aldri gjorde: utnyttet mulighetene som ligger i innkjøpsmakta.

Borgerlig styrte Oslo kommune ble omtalt som en versting. Rundt om i hovedstaden vår har vi skoler, barnehager, sykehjem og andre kommunale bygg som blitt bygget av en bransje preget av ufaglærte, underbetalte, overarbeidede og uorganiserte arbeidere.

Det høyrepartiene ikke så, så foreldre og ungdom i Oslo. Så da Arbeiderpartiets Raymond Johansen ble byrådsleder i Oslo i 2015, var det bare 96 elever som søkte bygg og anlegg. Det i en av de raskest voksende storbyene i Europa. En by som på nesten ethvert gatehjørne trenger fagarbeidere.

Men det er ikke rart at det har blitt sånn, når vi ser på hvilket avslappet forhold høyrekreftene har til verdien av fagbrev, av arbeidstidsbestemmelser, tariffavtaler – av et arbeidsmarked med klare spilleregler.

Det fine i denne historien er at det er i ferd med å snu. Fordi LO, Arbeiderpartiet og våre rødgrønne venner mobiliserte knallhardt i 2015, vant vi Oslo. Etter mange år med nedgang i søking til yrkesfag i Oslo, har det de siste to årene tatt seg opp igjen. Til læreplass er det rekordmange søkere.

I Oslo har Raymond Johansen gjort noe det borgerlige byrådet aldri gjorde: utnyttet mulighetene som ligger i innkjøpsmakta. Oslo kommune kjøper varer og tjenester for 26 milliarder kroner i året – og nå, i motsetning til da høyrepartiene styrte, må ti prosent av arbeidstimene være utført av lærlinger. Minimum 50 prosent av arbeidende timer skal utføres av fagarbeidere.

En viktig forklaring på lave søkertall er at høyresiden har gjort Osloskolen stadig mer akademisk og teoretisk.

De som utfører jobben skal være faste ansatte, ha lønns- og arbeidsforhold i tråd med allmenngjort tariffavtale, mannskapslister og ID på alle som er på jobb og maks en underleverandør.

Mellom Sinsen og Økern bygges nye Løren skole, et flaggskip i den nye Osloskolen. Det er det første skolebygget som bygges etter de nye reglene. Og hva skjer? Ikke bare får vi en skole som er bedre, finere og varer lenger.

Når kommunen bare kjøper fra seriøse, vokser det seriøse markedet opp igjen. Sakte, men sikkert. Og flere vil søke yrkesfag. For når både ungdom og foreldre ser at arbeidslivet som venter gir muligheter, ja, da søker flere yrkesfag.

Men det er en lang vei igjen. For da Raymond Johansen overtok som byrådsleder var det bare én av fem som søkte yrkesfag i Oslo, mot én av to i resten av landet. Denne vanvittige forskjellen kan ikke bare forklares med at arbeidsmarkedet for fagarbeidere har gått i oppløsning.

Jeg deler Raymonds ambisjon om at det skal bli like vanlig å besøke en arbeidsplass som å besøke et museum.

En viktig forklaring på lave søkertall er at høyresiden har gjort Osloskolen stadig mer akademisk og teoretisk. For å bøte på akademiseringen, innførte Arbeiderpartiet i byråd yrkesfaglige arbeidsmåter allerede fra barneskolen. Fagene yrkesrettes og arbeidslivet er med på å lage deler av undervisningen.

For eksempel har alle 9.-klassinger i Oslo i løpet av dette skoleåret brukt to dager på å bygge modellhus sammen med byggebransjen i Oslo. Jeg deler Raymonds ambisjon om at det skal bli like vanlig å besøke en arbeidsplass som å besøke et museum.

Kombinasjonen av å rydde opp i arbeidslivet og å introdusere yrkesfagene tidlig, gir Oslo den yrkesveien som byen sårt trenger. En vei også Eirik Kornmo bør støtte opp om.

Snuoperasjonen i Oslo har tatt to år. Vi har bare så vidt begynt å se resultatene.

nyhetsbrevet

(Teksten ble først publisert i Klassekampens papirutgave 5. juni 2018)