Nytt grunnlag for folkemordvurdering? 

Debatten om krigen i Gaza har i over to år vært en kamp om tall like mye som en kamp om politikk. Hvor mange som faktisk er drept. Om tallene fra det lokale helsevesenet er til å stole på. Om de døde er sivile eller stridende. I februar 2026 har vi endelig fått uavhengige, fagfellevurderte data som gir et langt mer presist bilde av hva som faktisk har skjedd.

Det betyr at tallene vi har diskutert siden 2023 ikke har vært overdrevet.

18. februar publiserte det medisinske tidsskriftet The Lancet Global Health studien “Violent and non-violent death tolls for the Gaza conflict: new primary evidence from a population-representative field survey“. Den dekker perioden fra 7. oktober 2023 til 5. januar 2025, altså de første femten månedene av en konflikt som fortsatt pågår. Funnenes tyngde er betydelig.

Hva studien viser

Gaza Mortality Survey har intervjuet 2000 husholdninger som representerer 9729 mennesker som bodde i Gaza før krigen. Ved å spørre om hvem som lever, hvem som er drept, savnet eller har flyktet, og deretter justere utvalget mot den kjente befolkningssammensetningen, kunne forskerne lage et anslag som er helt uavhengig av det lokale helsevesenet.

Resultatet er at omtrent 75 200 mennesker ble drept i krigshandlinger fram til 5. januar 2025. Det tilsvarer rundt 3,4 prosent av befolkningen. Dette tallet er konservativt, fordi utilgjengelige områder, døde under ruinene og husholdninger som er helt utslettet, ikke kan inkluderes fullt ut. Studien legger i tillegg til grunn at alle savnede er i live, noe forskerne selv kaller en metodisk forsiktighet.

I tillegg anslår studien rundt 16 300 ikke voldelige dødsfall i samme periode. Omtrent 8500 av disse er overskuddsdødsfall som følger av krigens indirekte konsekvenser. Dette inkluderer sykdommer som ikke behandles, kompliserte fødsler, mangel på dialyse og underernæring.

Det finnes også et betydelig etterslep i identifikasjon.

Tallene fra helsemyndighetene i Gaza for samme periode ligger omtrent 35 prosent lavere enn Lancet-estimatet. Det betyr at tallene vi har diskutert siden 2023 ikke har vært overdrevet. De har snarere vært for lave.

I lang tid har myndighetene i Israel avvist tallene fra Helsemyndighetene (Ministry of Health – MoH ) i Gaza som propaganda fra Hamas. Etter måneders benektelser modererte de imidlertid sin posisjon. Israelske talsmenn erkjente at de ikke hadde egne data som motsa tallene, og amerikansk etterretning og FN viste tidlig at MoH-tallene var bemerkelsesverdig konsistente. Dermed kom innrømmelsen først etter at påstanden om fabrikkerte tall allerede hadde preget deler av offentligheten. Lancet-studien viser nå med autoritet at tallene ikke var oppblåste.

Tiden etter studiens slutt

Studien stopper 5. januar 2025. Mye har skjedd siden. En midlertidig våpenhvile fulgte kort tid etter, men den varte knapt to uker. Angrepene ble gjenopptatt i mars. FN meldte våren 2025 at Gazastripen fortsatt var en aktiv krigssone. Dødstallene har steget jevnt siden, og hungersnød ble erklært i Gaza by i august 2025.

Det har vært diskutert om enkelte våpen brukt i krigen kan forklare at så mange fortsatt mangler.

Det finnes også et betydelig etterslep i identifikasjon. Mange ble først hentet ut av ruinene flere måneder etter at studien ble avsluttet. Andre ligger der fortsatt. Uavhengige demografer anslår nå at det totale dødstallet trolig har passert hundretusen. Alt annet ville være vanskelig å forsvare faglig.

De som ikke telles

Bak tallene ligger grupper som selv Lancet-studien ikke kan fange. Gaza sivilforsvar og FN har gjentatte ganger meldt at tusener fortsatt befinner seg under ruinene av ødelagte bygg. Flere familier er utslettet. Associated Press dokumenterte allerede i 2024 familier med mer enn 20 drepte medlemmer. Denne utviklingen har fortsatt.

Så er det de savnede. Studien opererer med et anslag på rundt 12 200 savnede. I hovedmodellen behandles alle som levende, selv om de i realiteten kan være døde, begravd i betong eller ligge som uidentifiserbare rester. Det betyr at studiens tall må leses som minimumstall som er altfor lavt.

Våpen som etterlater få levninger

Det har vært diskutert om enkelte våpen brukt i krigen kan forklare at så mange fortsatt mangler. Termobariske våpen er kjent for å skape ekstrem varme og trykk som kan gi omfattende indre skader og svært vanskelig identifiserbare levninger. Det finnes internasjonal dokumentasjon på slike våpen og deres virkning, og de har vært brukt i tidligere operasjoner i regionen.

Så vet jeg at dette vil møtes med anklager om antisemittisme.

For den nåværende krigen finnes ingen full kartlegging, men FN-personell, medisinsk ansatte og humanitære organisasjoner rapporterer en kraftig økning i døde som ikke kan identifiseres, kroppsdeler uten tilhørende kropp og levninger som er så ødelagt at ordinær registrering er vanskelig. Dette påvirker dødstallene uavhengig av våpentype og bidrar til at antallet døde sannsynligvis er høyere enn det som formelt registreres.

Hvem som døde

Et gjentatt argument i debatten er at mange av de døde er stridende. Tallene viser noe annet. Studien anslår at 22 800 av de voldelig døde er barn. Rundt 16 600 er kvinner. Nesten 3000 er over 64 år. Over halvparten av de døde er altså mennesker som i enhver annen konflikt ville blitt klassifisert som sivile.

Resten er i stor grad menn i arbeidsfør alder. Men det å være mann er ikke det samme som å være soldat. Gaza var et sivilsamfunn før krigen, og menn mellom 18 og 64 er fedre, studenter, lærere, butikkansatte og håndverkere. Å gjøre dem kollektivt til krigere, er ikke et faglig argument. Det er en avhumaniserende forenkling.

Spørsmålet om folkemord

Å fastslå folkemord er en juridisk oppgave som ligger hos internasjonale domstoler. Det kan ikke avgjøres i en kronikk. Det vi derimot kan si, er at kombinasjonen av ekstremt høye dødstall, en svært høy andel sivile ofre, utslettede familier, akutt barnedødelighet, sult, blokade og offentlig retorikk som omtaler hele befolkningen som skyldige, gir et alvorlig grunnlag for å undersøke om folkemord-kriteriene er oppfylt og styrker argumentene for dette.

Å se dette klart er ikke å være ensidig. Det er å være menneskelig.

Så vet jeg at dette vil møtes med anklager om antisemittisme, noe jeg mener svekker kampen mot reelt jødehat. Antisemittisme er et alvorlig samfunnsproblem. Å bruke begrepet som retorisk skjold mot folkerettslige spørsmål og anklager med såpass tungt fundament, undergraver denne kampen.

Minimumstall i en maksimal katastrofe

Alt vi nå vet peker i samme retning. Tallene fra helsemyndighetene i Gaza var ikke overdrivelser. De var svært konservative og trolig altfor lave. Den uavhengige Lancet-studien viser at tallene undervurderer omfanget av døde, og at hovedtyngden av ofrene er sivile.

Dette er ikke en statistikkdebatt. Det er en befolkning som ble brutt ned lag for lag. Når så mange liv er visket ut, så mange familier forsvunnet og så mange fortsatt ligger under ruinene, er det minste vi kan gjøre å ta tallene på alvor. Det er også det minste vi skylder menneskene som nå reduseres til tallrader og politiske markører.

Å se dette klart er ikke å være ensidig. Det er å være menneskelig.

(Shoaib Sultan er styremedlem i BDS Norge. BDS Norge er en del av BDS International, en bevegelse som arbeider for rettferdighet og frihet for det palestinske folk gjennom boikott, deinvesteringer og sanksjoner.)