Et nytt USA med Biden?

Det er fortsatt uklart om Biden får et flertall bak seg i Kongressen. Og selv om han gjør det, vil trolig mye forbli som det var internt i USA. Skillelinjene er der fortsatt. Polariseringen og spenningen er der fortsatt. «Trumpismen» er der fortsatt.

De økonomiske utfordringene og ulikheten er større enn før. Pandemien dreper for fote. Millioner av mennesker er truet av gjeld. Trump og familien vil trolig intensivere kampen mot Demokratene fram mot neste valg, og Demokratene må endre betydelig på egen politikk hvis de ønsker både å skape nødvendige endringer og å sikre valgseire i årene framover.

Det var langt på vei pandemien som gjorde at Trump tapte.

Før valget var det store ord. Det ble snakket om borgerkrig. Om demokratiets undergang. Og i begge leire om et veiskille: et «før-og-etter-valg». Språket var apokalyptisk. Det var «Trumpismen» mot det som ofte i USA blir kalt sosialisme. Valget ble avgjort med flere stemmer avgitt enn noen gang tidligere i amerikansk historie. Biden fikk flere stemmer enn noen annen har fått før ham. Og Trump tapte, men han fikk altså flere stemmer enn Obama noen gang fikk.

Det var langt på vei pandemien som gjorde at Trump tapte. Samt noen stemmer tapt for dårlig oppførsel. Trump fikk faktisk bred støtte for måten han ønsket å beskytte amerikanske arbeidsplasser på. Han arvet en økonomi i vekst, og den fortsatte å vokse under ham. Før valget scoret folk Biden og Trump ganske likt på spørsmål om hvem som best kan beskytte amerikanske arbeidsplasser. Og nå etter valget sier over halvparten av velgerne at de mener Trump har gjort en bra jobb med økonomien. Det sier de midt i en pandemi som har slaktet amerikanske arbeidsplasser i tillegg til å ta 333 000 menneskeliv. Selv med en Biden-seier vil vi trolig se et mer proteksjonistisk USA når det gjelder handel og handelsavtaler.

Valget viste at Trump også økte støtten blant minoritetsgrupper som er pessimistiske til framtiden.

Innvandring var på mange måter Trumps kjernesak. Her mobiliserte han støtte, spesielt fra kristne konservative, som drømmer tilbake til et hvitere, renere Amerika «slik det en gang var». Men valget viste at Trump også økte støtten blant minoritetsgrupper som er pessimistiske til framtiden, og som blant annet ønsker mer fokus på jobbskaping og et mer restriktivt USA når det gjelder innvandring.

Det er på utenriksfeltet vi trolig vil se de største endringene med en ny administrasjon. Men selv her er det skjær i sjøen. Bidens ambisjoner er langt på vei avhengig av Kongressens godvilje. Og globalt har USAs konkurrenter styrket seg de siste årene. USA etterlot seg tomme stoler i mange fora under Trump, men de som fylte dem vil ikke nødvendigvis hoppe i taket av glede ved tanken på å gi de tilbake. Utenrikspolitikk er dessuten sjelden en valgvelter. Få vil legge utenrikspolitikk til grunn som viktigste sak i valg av president eller politisk parti. Og de samme lederne som kan være bra for verden, er som kjent ikke alltid de samme som har best politikk for landet internt.

Mye avhenger av omvalget i Georgia, som vil avgjøre hvorvidt Demokratene får flertall i Kongressen.

På hjemmebane vil USA trolig ikke se de store endringene, etter at Biden kommer inn nå i januar. Mye avhenger av omvalget i Georgia, som vil avgjøre hvorvidt Demokratene får flertall i Kongressen. Hvis Biden får en Kongress der flertallet er mot ham, vil han kjempe i motvind på alle saker. Han vil dessuten ha en sur Trump i fri dressur, som trolig vil ha både tid og ressurser til å undergrave ham. Med massiv republikansk støtte bak seg og 70 millioner velgere i ryggen gir dette Trump betydelig makt.

Utfordringene den nye administrasjonen står overfor er gigantiske og strukturelle, og vil trolig ta flere tiår å bearbeide. USA har fra 80-tallet opplevd verdens raskest økende ulikhet, og gapet mellom rike og fattige er enormt. Rasismen og diskrimineringen av minoritetsgrupper har blitt viden kjent med drapet på George Floyd tidligere i år, men det  sitter dypt og vil ta tiår å endre, selv med den beste godvilje. Både justissystemet og politikken må snus.

Demokratene har blitt partiet for de som bor i byene, har relativt høyere utdanning og høy inntekt.

USA er på mange måter delt politisk også mellom grupper, og mellom by og land, og vil fortsatt være dypt splittet etter valget. Riktignok hadde flere før valget høyere tillit til Biden enn til Trump, når det gjelder å samle det amerikanske folk, men gjenoppbyggingen etter pandemien vil bli tøff. Skillelinjene er dype. Over halvparten av respondentene i en undersøkelse i New York Times før valget sier at de mener det verste med pandemien fortsatt ligger foran oss.

Et annet problem er at Demokratene i enkelte store spørsmål er i utakt med store deler av velgerne. De oppfattes som for liberale i verdispørsmål og ikke progressive nok på økonomiske spørsmål. Demokratene har blitt partiet for de som bor i byene, har relativt høyere utdanning og høy inntekt. Det har blitt partiet for de med afro-amerikansk bakgrunn. Og det er partiet for de som er mest avhengig av sosiale støtteordninger.

Disse velgerne vil fortsatt være der etter valget. Og de har mistet troen på Demokratene.

Trump og det Republikanske Partiet har blitt det nye arbeiderpartiet. Mange av Trumps opprinnelige velgere er arbeiderklasse, og gjerne stolte «blue collar workers». Mange av dem bor utenfor storbyene, synes likestillingen har gått for langt, de har mindre utdanning enn mange av Demokratenes velgere, de sliter for føden og er pessimistiske når det gjelder framtida. Disse velgerne vil fortsatt være der etter valget. Og de har mistet troen på Demokratene.

Biden må ta hensyn til dette, og til at han kanskje ikke får et flertall av Senatet bak seg. Og det er kanskje her det største paradokset og Demokratenes største utfordring ligger: selv om Trumps oppskrift nok aldri vil funke når det gjelder å minske gapet i USA, så er det primært ham som har snakket til arbeiderklassen og om arbeiderklassen. Demokratene har det knapt på dagsordenen, med unntak av en liten del av progressive demokrater rundt Bernie Sanders, og de har ikke vunnet særlig makt i partiet enda.

På kort sikt har det gitt lite annet resultat enn at vi får jevnlige påminninger om hans tap.

Trump bestrider fortsatt Bidens seier og sender resultatene fra den ene staten etter den andre til retten. På kort sikt har det gitt lite annet resultat enn at vi får jevnlige påminninger om hans tap. Det er selvfølgelig uklart hvor lenge republikanerne forholder seg lojale til Trump, men rundt halvparten av republikanske velgere sier de ønsker Trump skal stille igjen i 2024.

Hvis ikke han gjør det kan det godt tenkes en annen i familien hans gjør det. Mange republikanske ledere er redde for at de selv vil tape blant velgerne hvis de utfordrer Trump og familien. Og mens vi venter på regimeskiftet i Washington, hanker Trump dessuten inn betydelige pengesummer på å gjenta at han vant. Ingen presidentkandidat før ham har samlet inn så mye penger etter at valget er avgjort, nærmere 2 milliarder kroner de første ukene.

Det vil ta flere tiår å reparere polariseringen og skillelinjene, om det i det hele tatt er mulig.

Trumps rundt 70 millioner velgere som støtter tøffere tollbarrierer, strengere grensekontroll og innvandring samt har stor mistillit til autoriteter og «de liberale», er her fortsatt. Polariseringen vi har sett utvikle seg de siste tiårene har endt opp med to leire som er både uforsonlige og motstridende, hver med egen ideologi, informasjon fra egne kanaler og energi fra sosiale medier. Trumps støttespillere er ikke uenige i valgets utfall, de mener rett og slett at det er feil, at de ble løyet for, at valget ble stjålet fra dem. En tredel av registrerte velgere sier fortsatt at de mener valgresultatet var feil. Et stort flertall av republikanernes velgere sier det samme.

Fjorårets valg var ikke et før-og-etter-valg. Det vil ta flere tiår å reparere polariseringen og skillelinjene, om det i det hele tatt er mulig. USA slik vi har sett det de siste årene med mer nasjonalisme, intern splittelse, konflikter og vold vil trolig fortsette. Med mindre Demokratene setter fordeling, ulikhet og jobbskaping langt høyere på dagsordenen.