«Hele konseptet med å drive en privat barnehage er jo selvfølgelig at de skal ha en eller annen form for fortjeneste», ifølge direktøren i Private Barnehagers Landsforbund, Anne Lindboe. Jeg trodde poenget med å drive barnehage var tilbudet til barna.
Hvordan kan forbundet som skal representerer alle private barnehager uttale seg slik Lindboe gjorde i Dagbladet tidligere i år?
Så snart man engasjerer seg i barnehagepolitikk, støter man på Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Det skjedde også med meg da jeg måtte varsle om barnehagepenger på avveie i min datters barnehage for noen år tilbake. Barnehagen var medlem i PBL, som var raskt ute og forsvarte sitt medlem, uten engang å ha sjekket regnskapene.
Maktforholdene og vedtektsbestemmelsene gjør at det er de store kommersielle eierne som dominerer i PBL
Likevel endte det med tilsyn, både i min datters barnehage og de to andre i samme konsern. Diverse lovbrudd og misbruk av mange millioner kroner av barnas penger ble avdekket. Jeg ble overrasket over hvor langt PBL gikk i å forsvare noen som så opplagt driftet uforsvarlig og dårlig, men det var før jeg visste så mye om PBL.
Nå har jeg gravd dypere i PBLs historie, hvordan de er organisert og hvordan de arbeider med interessepolitikk og politisk påvirkning. Dette arbeidet har resultert i et notat om hvordan PBL, som Norges største interesseorganisasjon for private barnehager, har formet norsk barnehagepolitikk i de kommersielle barnehageeiernes favør. Det viser seg at alt har sin forklaring.
PBL ble stiftet i 1993 på initiativ fra Benn Harald Eidissen (tidligere medeier i Norlandia, en av landets største kommersielle kjeder). Helt siden da har det vært tette bånd mellom viktige kommersielle barnehageeiere og organisasjonens ledelse. I notatet viser jeg hvordan maktforholdene innad i organisasjonen og vedtektsbestemmelsene gjør at det er de store kommersielle eierne som dominerer i PBL. Eiere med andre interesser og mål for driften, har tilsvarende liten innflytelse.
Eiere med andre interesser og mål for driften, har tilsvarende liten innflytelse.
En privat barnehage kan være kommersiell, altså med «en eller annen form for fortjeneste» til eierne som formål. Men den kan også være ideell, altså uten profittmotiv. Det er også vesentlig forskjell på om barnehagen er stor eller liten, enkeltstående eller del av en kjede, om de ligger midt i byen eller ute i distriktet. Private barnehager, og PBLs medlemmer, er altså langt fra en ensartet gruppe. Likevel uttaler Lindboe seg stadig som om det kun finnes private barnehager med kommersielle eiere som altså skal ha fortjeneste.
Det er PBLs rolle å fremme sine medlemmers interesser, men det politiske standpunktet om at privat fortjeneste er en forutsetning for å drive privat barnehage, representerer kun de kommersielle barnehageeierne. Det finnes mange som vil drive privat barnehage med andre formål. Det er en stadig tilbakevendende problemstilling med PBLs rolle i debatter at de uttaler seg på vegne av alle sine medlemmer, men samtidig taler ensidig de kommersielle eiernes sak.
Dette omtaler jeg i notatet som PBLs politiske dobbeltrolle. Denne dobbeltrollen består altså i å være arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for alle typer private barnehager, og dermed et legitimt talerør for private barnehager, samtidig som de i realiteten i disse debattene fungerer som et talerør for de kommersielle barnehageeiernes interesser.
Selv den sittende regjeringen har kommet med klare uttalelser om at det er såkalt «markedssvikt» i sektoren, og at et av problemene er overfinansiering av kommersielle aktører
Et godt eksempel på dette er PBLs første store politiske seier, Barnehageavtalen i 2002. Da fikk de gjennomslag for at «private barnehager» skulle forstås som én felles gruppe med lik regulering. Før dette eksisterte det klare skiller mellom ulike former for privat barnehagedrift, og barnehager med «forretningsmessig drift» var utelukket fra statsstøtte. Gjennomslaget for såkalt «likebehandling» av ulike private eieformer var helt avgjørende for fremveksten av de kommersielle barnehagene som i dag dominerer sektoren.
Selv den sittende regjeringen har kommet med klare uttalelser om at det er såkalt «markedssvikt» i sektoren, og at et av problemene er overfinansiering av kommersielle aktører.
PBL har siden hatt imponerende stor innflytelse på norsk barnehagepolitikk. I dag er alle politiske partier, unntatt kanskje Frp, enige om at den omfattende kommersialiseringen av barnehagesektoren og de store summene med penger som er havnet i de kommersielle barnehageeiernes lommer, representerer en utfordring for sektoren. Partiene er ikke enige om hvor stort problemet er eller hva som må gjøres, men selv den sittende regjeringen har kommet med klare uttalelser om at det er såkalt «markedssvikt» i sektoren, og at et av problemene er overfinansiering av kommersielle aktører.
I notatet viser jeg hvordan PBL med stor suksess kjørte kampanjer både når den rødgrønne regjeringen og den sittende regjeringen kom med forslag som ville innskrenke barnehageeiernes fortjeneste. For selv om barnehageloven har blitt endret en rekke ganger de siste årene, har ikke en eneste lovendring begrenset mulighetene for å oppnå profitt i privat barnehagesektor eller stanset utviklingen mot stadig mer kommersialisering. Jeg skriver også om flere saker der private barnehageeiere har blitt tatt for misbruk av barnehagemidler til egen fortjeneste og der PBL har stått støtt ved eiernes side.
Selv om barnehageloven har blitt endret en rekke ganger de siste årene, har ikke en eneste lovendring begrenset mulighetene for å oppnå profitt.
Det er nå satt ned et utvalg som skal se på barnehagefinansiering, der blant annet PBL er representert. PBL vil trolig videreføre sin likebehandlingslinje, som også Stortinget har lagt inn i dagens lovgivning. Dersom politikerne fortsetter å la PBL sette premissene for barnehagepolitikken, vil utviklingen fortsette mot en stadig mer kommersiell barnehagesektor. For foreldrene og barna vil det pedagogiske mangfoldet bli mindre og kvaliteten utfordres. De barnehageansatte vil oppleve at kampen skjerpes om deres lønns- og arbeidsvilkår. Og politikeres handlingsrom til å demokratisk styre den offentlig finansierte barnehagesektoren, både nasjonalt og lokalt, vil bli enda mindre.
PBL har vært, og er, den mest sentrale premissleverandøren for den rådende barnehagepolitikken som fører oss raskt mot en gjennomkommersialisert barnehagesektor. For alle som ønsker barnehager der ikke hele konseptet skal være fortjeneste til eierne, er det på høy tid å problematisere PBLs politiske dobbeltrolle.
Kommentarer