Arbeidsgiversiden gir mer pengestøtte til politiske partier enn noensinne, og nesten uten unntak er det Høyre og Frp som mottar pengegaver fra denne gruppen.
Hvert valgår kommer debatten om pengestøtte opp i mediene.
Mediafokuset er ofte på at LO og en del av de tilsluttede fagforbundene, gir pengestøtte til politiske partier. Gjerne fulgt opp med kommentarer fra høyresidens politikere og sympatisører om at LO må slutte å gi valgkampstøtte til Arbeiderpartiet. Noen ganger viser de også til at LOs motpart på arbeidsgiversiden, NHO, har sluttet å støtte Høyre.
Slike vinklinger er ufullstendige.
Selv om NHO gradvis avviklet pengestøtten til politiske partier fra fem millioner kroner i 2000 til ingenting i 2005, har likevel bedriftseiere, eiendomseiere og kapitaleiere fortsatt å gi store pengegaver til høyresiden i norsk politikk. Samlet er pengestøtten fra de som tilhører arbeidsgiversiden langt større enn den var på det tidspunktet NHO besluttet å ikke lenger gi pengestøtte til politiske partier.
Det er absolutt ingen grunn til at det skal etablere seg en oppfatning om at arbeidsgiversiden ikke lenger gir pengestøtte til Høyre og Fremskrittspartiet.
Realiteten er at disse, og andre som tilhører arbeidsgiversiden, har økt pengegavene til høyresiden i norsk politikk de senere valgperiodene.
Fakta er at de som tilhører arbeidsgiversiden gir mer pengestøtte til politiske partier enn noensinne, og nesten uten unntak er det Høyre og Frp som mottar pengegaver fra denne gruppen.
Sist ute er forretningsmannen Arne Fredly, som i 2001 flyttet til Monaco og ikke lenger betaler skatt til Norge. Fredly gjorde ingen hemmelighet av at det var norske skatter og avgifter som førte til at han i 2001 flyttet til Monaco. Fredly som etter sigende skal være god for 1,6 milliarder kroner, har gitt Høyre 100.000 kroner til årets valgkamp, skriver Klassekampen.
En av Norges aller rikeste menn, eiendomskongen Olav Thon, fortalte i 2013 om sin støtte til Fremskrittspartiet i helsiders annonser i Aftenposten og VG før valget.
17. oktober i 2017 skrev VG: «De 82 gavmilde Høyre-sympatisørene kan komme til å spare anslagsvis 230 millioner kroner på kuttene i formuesskatten, viser VGs tall. Til sammen har disse 82 personene en formue på over 27 milliarder kroner, ifølge skattelistene for 2015.»
Blant giverne til Høyre, var det den gang Leif Ovesøn Høegh, som hadde fått størst skattelette med over 31 millioner kroner.
Også kjente næringslivsfolk og givere til Høyre, som Christen Sveaas har fått betydelig fordeler av skattepolitikken til Høyre/Frp-regjeringen.
En gjennomgang av de offentlige giverlistene for sist stortingsvalg (2017), viser at det er mange som har direkte interesse av lavere skatt på formue, som gir pengestøtte til partier som lover kutt i formueskatten – og som har gjennomført slike kutt for de formuende etter 2013.
Det er blitt ubehagelig liten avstand mellom en giver som har direkte interesse av å oppnå lavere skatt – og de politiske partiene som gir rause skattelettelser.
Professor i statsvitenskap ved Universitet i Oslo, Oddbjørn Knutsen, advarte allerede i august 2013 mot denne utviklingen. Han sa da blant annet: «Når det er enkeltpersoner som gir store summer, i motsetning til en større organisasjon, så oppfattes det som mindre legitimt»
Knutsen sa også «at når enkeltpersoner oppnår en fordel som følge av en politikk som har fått støtte fra en større organisasjon, så oppfattes det som mer demokratisk og legitimt enn når det er enkeltpersoner som har støttet et parti med store pengebeløp. – Det gjør partiet sårbart for spekulasjoner om at særinteresser og enkeltpersoner har påvirket utformingen av politikken.»
Spørsmålet politiske journalister burde stille seg, er om det er bedre eller verre i et etisk perspektiv at eierne av bedriftene nå gir pengestøtte direkte til politiske partier i stedet for som tidligere, da arbeidsgiverorganisasjonen NHO bevilget pengestøtte til Høyre på vegne av næringslivet?
Realiteten er at disse, og andre som tilhører arbeidsgiversiden, har økt pengegavene til høyresiden i norsk politikk de senere valgperiodene.
Uansett hvor mye det måtte benektes fra giverne og partiene som mottar gavene, sitter mange igjen med opplevelsen at giverne får godt tilbakebetalt gjennom skattelettelser fra den blåblå regjeringen.
LO vil fortsette å gi pengestøtte til politiske partier så lenge det er flertall for dette på kongressen.
Hva da med pengestøtten fra LO til partier på venstresiden i norsk politikk?
Pengestøtten fra LO og forbundene foregår etter demokratiske prinsipper og i full åpenhet. Det er LO-kongressen som vedtar hvem som skal få støtte og hvor mye. Kongressen består av delegater fra LOs 26 forbund og er pekt ut etter demokratiske prinsipp av forbundene de representerer.
Alle medlemmer kan sende inn forslag til sine respektive forbund i forkant av kongressen. Forslagene som får oppslutning av de demokratisk valgte organene i forbundene, går videre til kongressen hvor forslagene behandles endelig.
Det har vært stor oppslutning om at LO skal bidra med pengestøtte til de politiske partiene på venstresiden. LO- kongressen i 2017 vedtok med stort flertall å gi pengestøtte til Ap, SV og SP.
For å illustrere at dette er reelle demokratiske prosesser, kan jeg blant annet opplyse om at de 16 delegatene fra forbundet jeg selv er medlem i og representerer, stemte imot at LO skulle gi pengestøtte til politiske partier da de stemte om dette under LO-kongressen i 2017.
LO vil fortsette å gi pengestøtte til politiske partier så lenge det er flertall for dette på kongressen. Neste LO-kongress avholdes i mai 2021, og det vil overraske meg om flertallet skulle stemme imot å gi pengestøtte til politiske partier.
Både fordi LO ikke har så rike enkeltmedlemmer som NHO. Og fordi Høyre/Frp-regjeringen har vist seg å jobbe aktivt mot arbeidstakernes interesser på mange områder.
Like fullt bevilges det altså mer penger enn noensinne til høyresiden – fra de som tilhører arbeidsgiversiden
Aller best kom dette til uttrykk 28. januar 2015, da 1, 5 millioner norske arbeidstakere gikk til politisk streik mot regjeringens svekkelse av arbeidsmiljøloven. Men også i saker som pensjon fra 1. krone, skattlegging av sluttvederlaget, kutt i opparbeidede rettigheter og angrep på søndagen som fridag – kan være gode eksempler på hvorfor arbeidstakernes organisasjoner vedtar å støtte politiske parti som vil en annen og mer arbeidstakervennlig politikk.
Et siste, men dog meget interessant perspektiv, er hvordan det norske bedriftsdemokratiet fungerer når det gjelder pengegaver til de politiske partiene. Etter loven skal det velges representanter for de ansatte i bedriftenes styrer. Jeg kan faktisk ikke erindre å ha hørt noen gang at ansattes representanter i norske virksomheter har fått anledning til å stemme over forslag om å bevilge penger til de politiske partiene på høyresiden. Like fullt bevilges det altså mer penger enn noensinne til høyresiden – fra de som tilhører arbeidsgiversiden.
Og det gis mer skattelette enn noensinne – som udiskutabelt gir mange av de som har bevilget pengegaver til Høyre og Frp, fordeler.
(Denne teksten er en oppdatert utgave av en tekst tidligere publisert – i oktober 2016)
(Til orientering: Agenda Magasin, via tankesmien Agenda, er blant annet finansiert av Trond Mohn og LO. Red. anm.)
Kommentarer