Pressen gir et urealistisk bilde av islam

I år har det islamkritiske nettstedet Human Rights Service (HRS) mistet sin offentlige støtte. Siden 2005 har nettverket mottatt rundt 26,2 millioner kroner for sitt «bidrag til økt kunnskap om muligheter og utfordringer knyttet til innvandring og integrering i det norske samfunnet» – som det har stått i begrunnelsen for tildelingen.

De fleste norske aviser har vært kritiske til HRS sin virksomhet, som blir betegnet som et ytre høyre nettsted av blant annet Senter for ekstremismeforskning ved UiO. Ifølge for eksempel Aftenposten har HRS de siste årene fremstått som en blogg «med stadig mindre konstruktive og verdifulle bidrag til det offentlige ordskiftet om innvandring og integrering». Avisen har ment at statsstøtten til det islamkritiske nettverket burde stoppes.

Spørsmålet er om pressens nedlatende dekning av islam og muslimer kan ha de samme konsekvensene.

Dagbladet har hatt samme standpunkt. De har beskrevet statsstøtten som «meningsløs». Også lokal- og regionaviser har vært kritiske til HRS. «Det går ikke an å ikke si at man vil jobbe mot hat, rasisme og ekstremisme og samtidig gi statsstøtte til Human Rights Service», skrev en kommentator i Stavanger Aftenblad. Ifølge avisen serverer HRS daglig forvrengninger av sannheten og hat mot andre grupper i samfunnet, og henger ut både muslimer som gruppe og islam. Metoden HRS og andre islamkritiske nettverk bruker går ut på å anvende såkalt «nedlatende omtale».

Forskning – som vil bli presentert under – viser at nedlatende omtale fører til psykologisk avstand, som igjen kan føre til at man ikke opplever motstanderen som medmenneske. Dette kan redusere evnen til å føle empati med andre.

Spørsmålet er om pressens nedlatende dekning av islam og muslimer kan ha de samme konsekvensene.

Resultatet kan bli at man ikke opplever motstanderen som medmenneske.

Omfattende studier av pressens dekning av islam slår fast at islam blir fremstilt som kontroversiell og fiendtlig. Det blir blant annet sagt at pressen «konstruerer islam som omstridt og utfordrende». At pressen anvender emosjonelt ladde uttrykk i veldig stor grad, og at islam som regel handler om vanskelig integrering. Islam blir fremstilt som et negativt speilbilde for norske verdier, ifølge den sistnevnte kilden. Andre forskningsresultater viser at dekning av islam i norske medier er hovedsakelig fordomsfull og innrettet mot problemer. Det er også blitt påvist at muslimer i større grad enn før blir presentert som en trussel mot nasjonal identitet og velferdssystemer.

På bakgrunn av et omfattende forskningsprosjekt om medias dekning av religion, mener lederen for prosjektet, professor emeritus Knut Lundby, at mediene bidrar til islamfrykt. Ifølge professoren har norske medier en skjev dekning av islam. Han mener mediedekningen bidrar til fremmedfrykt, fordi dekningen av islam er skjev og vridd og medieoppslagene i stor grad skildrer konflikt, krig og vold.

Nettstedet HRS blir beskrevet som islamkritisk eller islamofob fordi de utviser anti-muslimske fordommer og propaganda. Islamofobi dreier seg om å fremme forestillinger om islam som en ensartet, voldelig, truende politisk ideologi. Og det å underbygge redsler for, hat mot og diskriminering av muslimer. Hensikten bak «kunnskapsproduksjonen» om islam er å spre fobi/frykt, ifølge den sist refererte kilden. I en avhandling blir HRS og lignende nettsteder beskrevet slik: «Ved bruk av alarmerende og skremmende retorikk appellerer nettsidene til lesernes følelser i form av redsel».

Når man har opparbeidet seg en psykologisk distanse til en gruppe mennesker, kan det føre til at man ikke engasjerer seg i problemene deres og kobler ut det moralske engasjementet.

Fremgangsmåten som både det islamkritiske nettverket HRS og den norske pressen anvender når det gjelder islam og muslimer, går ut på å anvende nedlatende omtale som bidrar til å skape psykologisk avstand. Resultatet kan bli at man ikke opplever motstanderen som medmenneske.

I en studie fra Sjøkrigsskolen blir denne strategien, som ofte forekommer i militær kontekst, beskrevet som svært bekymringsfull. Som det står i studien som omhandler psykologisk nærhet og avstand i militære operasjoner: «Bruker man nedlatende omtale av motstander, viser det holdninger det er viktig å være på vakt mot». Artikkelen understreker at selv om annerledes språk og kultur kan skape en viss psykologisk avstand mellom mennesker, kan denne mentale avstanden økes gjennom for eksempel nedlatende omtale eller bruk av språklige bilder.

Når man har opparbeidet seg en psykologisk distanse til en gruppe mennesker, kan det føre til at man ikke engasjerer seg i problemene deres og kobler ut det moralske engasjementet. Gruppen oppleves irrelevant. I studien fra Sjøkrigsskolen minner forskerne oss på at aktiv dehumanisering gjennom blant annet nedlatende omtale, ble anvendt i forbindelse med de grove krenkelsene i konsentrasjonsleirene under 2. verdenskrig.

Opplevelsen av psykologisk nærhet er en viktig grobunn for empati og moral.

En rekke offentlige utredninger og studier viser at det er blitt skapt en betydelig psykologisk avstand mellom majoritetsbefolkningen og muslimer. For eksempel mente én av fire nordmenn i 2011 at islam er en trussel mot norsk kultur. Ifølge undersøkelsen mente femti prosent at verdiene ikke er forenlige. Omtrent et tiår senere, viser en landsdekkende undersøkelse at rundt halvparten av den norske befolkningen er skeptiske til personer med muslimsk tro. Og like mange mener at verdiene i islam ikke er forenelige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet.

Forskerne bak undersøkelsen beretter at de ønsket å kartlegge nordmenns holdninger til muslimer, etter det høyreekstreme angrepet på al-Noor-moskeen i Bærum i 2019. Selv om statistikken viser at nordmenn generelt er mer positive til innvandrere, gjelder ikke det holdninger til muslimer – selv ikke rett etter et terrorangrep på deres bedested.

I det omfattende forskningsprosjektet om medias dekning av religion, fremkommer det at over 47 prosent mener islam er en trussel mot norsk kultur. Andre undersøkelser viser at over 30 prosent av befolkning sier at de føler en viss motvilje mot muslimer. Rapporten konkluderer med at 27 prosent har «høy score for muslimfiendtlighet».

Mediene har makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten.

Opplevelsen av psykologisk nærhet er en viktig grobunn for empati og moral, ifølge studien fra Sjøkrigsskolen. På spørsmålet om de føler sympati med muslimer, svarte et flertall (60 prosent) av respondentene negativt, i en befolkningsundersøkelse om nordmenns holdninger til jøder og muslimer. Samtidig var det omtrent dobbelt så mange (30 prosent) som følte motvilje mot muslimer som andelen som følte sympati (14 prosent).

Pressens er et institusjonalisert system for informasjonsformidling og samfunnsdebatt. I motsetning til nettverk som HRS som har begrenset antall medlemmer, er mediene de viktigste kildene for formidling av informasjon og meninger til allmennheten. Ifølge det sist refererte regjeringsdokumentet, har mediene betydning både for utvikling av borgernes syn på samfunnet og seg selv, og for språket som mennesker benytter til å forstå og bli forstått av omverdenen.

Mediene har makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten, både over folks eget selvbilde og over deres bilde av verden omkring seg.

Det er oppsiktsvekkende at pressen kritiserer islamkritiske nettsteder, men er blind for sin egen rolle i å spre islamfrykt.