Fra en privilegert hvit mann til en annen på 8. mars

I global sammenheng er Norge et likestilt samfunn med relativt små forskjeller og like muligheter for alle. Vi er imidlertid ikke i mål ennå. Kvinner opplever fortsatt diskriminering, vold og stereotyper som begrenser deres muligheter i større grad enn menn. For å lykkes i kampen om likestilling må også vi menn komme tydeligere på banen.

Du kan mer eller mindre ta for gitt at du vil bli vurdert utelukkende ut ifra kvalifikasjoner når du søker jobb.

Her følger derfor fem punkter fra en hvit privilegert mann til en annen, som forhåpentligvis kan bidra til å sette ting litt i perspektiv, minne deg på ting vi kanskje tar for gitt og ikke minst få oss til å engasjere oss litt mer i kampen for et mer likestilt samfunn der alle har like muligheter.

 

1. Du kan legge til grunn at du ikke blir diskriminert i jobbsammenheng.

Du kan mer eller mindre ta for gitt at du vil bli vurdert utelukkende ut ifra kvalifikasjoner når du søker jobb, og ikke navn, utseende eller bakgrunn, at du mest sannsynlig ikke opplever å bli tatt på rumpa eller låret eller annen upassende oppførsel og at du får den lønnen du har krav på.

Dette gjelder ikke kvinner, og særlig ikke kvinner (eller menn) med minoritetsbakgrunn. Ifølge SSB tjener kvinner bare 87 prosent av det menn gjør. Selv om lønnsgapet mellom kvinner og menn krymper, vil menn og kvinner med dagens tempo først tjene det samme i 2052 – om 33 år. Videre oppgir hele én av fire studenter og én av fem kvinnelige leger å ha blitt utsatt for seksuell trakassering.

 

2. Du kan bevege deg fritt hvor du vil i Norge uten å være redd for kriminalitet, overgrep osv.

Selv bor jeg midt på Grønland i Oslo, et av Norges mest omtalte områder når det gjelder vold og kriminalitet. Som hvit mann slår det meg at jeg aldri opplever frykt eller usikkerhet i nabolaget mitt. Jeg kan gå hvor som helst, både på dag- og kveldstid, uten at jeg trenger å bekymre meg eller ta forholdsregler.

Du har kanskje ikke tenkt så mye på dette, men trolig har du, med ditt tradisjonelle norske navn, aldri opplevd diskriminering pga. navnet ditt

Etter å ha snakket med min samboer om dette, forstår jeg at situasjonen er en helt annen for kvinner. En tilfeldig dag kan hun ramse opp alle de forholdsregler hun har tatt ila. dagen – alle mennene hun møtte som hun var ekstra oppmerksom på, omveier hun valgte å ta, at hun alltid passer på at døren i bakgården låser seg bak henne osv. En begrensning i hverdagen som mange kvinner lever med daglig – og som ikke bare gjelder på Grønland i Oslo.

 

3. Du kan få barn uten at det ødelegger verken kroppen, karriere- eller lønnsutviklingen din.

Som mann har du i Norge en av verdens beste rettigheter som far og du får gleden av å være sammen med barnet ditt i minst 15 uker i betalt permisjon. Dette kan du gjøre etter at mor har vært gjennom den mest slitsomme og «kjedelige» perioden og når det endelig begynner å bli morsomt å være sammen med barnet.

En artikkel fra en gruppe danske forskere viser dessuten hvor mye en fødsel har å si for kvinners lønnsutvikling. Mens danske kvinner og menn har en relativt jevn lønnsutvikling frem til de blir foreldre, opplever kvinner i snitt et inntektsfall på 30 prosent i forbindelse med første fødsel, et gap som kun reduseres til 20 prosent etter ti år. For menn som blir fedre, er de negative lønnsutslagene små.

 

4.Navnet skjemmer ingen – i hvert fall ikke en hvit mann.

Du har kanskje ikke tenkt så mye på dette, men trolig har du, med ditt tradisjonelle norske navn, aldri opplevd diskriminering pga. navnet ditt – for eksempel når du skal leie leilighet, søke på en stilling eller i andre offentlige sammenhenger. Studier viser at jobbsøkere med utenlandsk navn har 25 prosent mindre sjanse til å bli innkalt til jobbintervju enn søkere med norsk navn, og at innvandrere (særlig kvinner) blir systematisk diskriminert på arbeidsmarkedet.

For å sette det litt på spissen, så kan du (som meg) dele navn med Norges verste terrorist uten at noen hever så mye som et øyebryn. Det samme kan du neppe med navn som Arfan, Mullah eller Akbar.

 

5. Husk å sette ting i perspektiv og ikke se alt fra øynene til en hvit, norsk mann.

Dersom du ikke er overbevist om at kampen for likestilling er en kamp det er verdt å kjempe for her i Norge, ber jeg deg utvide horisonten – debatten stopper nemlig ikke ved landegrensen. Visste du for eksempel at:
– 15 millioner jenter giftes bort hver år?
– Kvinner kun tjener mellom 60 og 75% av menn i de fleste land
– Det ikke er noe land i verden hvor kvinner tjener det samme som menn for samme type arbeid?
– Kvinner bare utgjør 23% av verdens parlamentarikere
– 1 av 3 kvinner har opplevd fysisk eller seksuell vold av en partner i løpet av livet

Vi bør gå i oss selv og se på hvordan vi oppdrar og tilnærmer oss barna våre ulikt avhengig av om de er jenter eller gutter.

Vi lever i 2019, men i Norge og rundt om i verden står kvinner og jenter fortsatt overfor vold, diskriminering og stereotyper som begrenser dem og deres muligheter. Likestilling er ikke bra bare for kvinner, det er positivt for oss alle.

«Gutter trenger å bli oppdratt til å være feminister like mye som jenter fordi våre sønner har makt og ansvar for å endre en kultur av sexisme», har Justin Trudeau sagt. Det er mye sant i dette.

Vi bør gå i oss selv og se på hvordan vi oppdrar og tilnærmer oss barna våre ulikt avhengig av om de er jenter eller gutter. Våre sønner bør få slippe presset de ofte utsettes for til fylle en bestemt type maskulinitet – et ideal jeg mener er mye av årsaken til mange av de problemene vi har i vår kultur knyttet til blant annet vold og diskriminering mot kvinner.

Til alle hvite menn der ute – i dag er det kvinnedagen, og jeg ber ikke om at dere nødvendigvis går ut i gatene og kaster dere inn i 8. mars-togene. Men jeg ber om at dere setter ting litt i perspektiv og anerkjenner hvor privilegerte og heldige vi er. Det er det minste vi kan gjøre, for skal vi lykkes med likestillingskampen må alle med – også vi menn.

Gratulerer med dagen!