R for Rodney

De sa at du fløt med armene utslått og ansiktet ned da de fant deg. Der i den dype enden av bassenget. Du var livløs da de endelig kom. Jeg lurer på hvor lenge du lå der. Jeg lurer på om arrene dine fortsatt syntes. De du fikk i 1991. Jeg hadde aldri sett noen bli slått så mye. Jeg var ni år da. Jeg husker hvor redd jeg var. Jeg klarte ikke sove den natten. Ikke ett sekund. Slik som George Floyd, ble du et samlende symbol. Slik som han, vekket du noe i oss.

Navnet ditt ble utnyttet i fullt monn. Nå skjer det samme igjen.

De sier at svarte og brune mennesker ikke svømmer eller flyter like godt som dem. De påstår at det er genetisk. De hevder det er på grunn av at vi har større bentetthet. Det er en løgn. Bare en av mange de forteller om oss. De liker å tro at de er annerledes. Men sannheten er at sosioøkonomiske forhold ofte spiller inn. Sannheten er at vi i mindre grad har tilgang til svømmebasseng og materielle goder. Det er også årsaken til at vi har en høyere risiko for å drukne.

Det stod at du hadde druknet dine sorger i en flaske. Deretter druknet du i vannet. De sa at du enten frivillig hoppet eller falt i bassenget. Politiet hadde ingen mistanke om at noe kriminelt hadde skjedd. Det er selvsagt langt fra sannheten. Vi må se det store bildet. Hele saken var kriminell fra ende til annen. Det oppdaget vi da saken kom for retten. Er det grunn til å forvente noe annet nå?

Jeg forstår om hendelsen ble for tung å bære. Jeg leste at du forsøkte å bli nykter. Men de du omringet deg med var kanskje ikke aller mest opptatt av å ivareta dine interesser. Du gikk fra det ene underholdningsprogrammet til det andre. Jeg husker det godt. Navnet ditt ble utnyttet i fullt monn. Nå skjer det samme igjen.

Hvordan har det seg at de med mest makt bærer minst ansvar?

Jeg hører markedsføringskonsulenter og trendanalytikere snakke om hvordan selskapene deres kan få konkurransefortrinn ut av #BLM og George Floyd. Jeg har hørt de snakke om hvor viktig det er å ta del i disse diskusjonene, og om hvordan svarte og brune mennesker kan brukes til å lage relevant innhold i sosiale medier. De profitterer på vår smerte. De profitterer på våre kropper. Det smerter både kropp og sjel.

Da dine gjerningsmenn ble frifunnet, stod byen i flammer. Avgjørelsen bekreftet at rettssystemet åpenbart var dysfunksjonelt. Mens det ytre pyntes på, råtner innsiden på rot. Er det i dette systemet vi forventer at de store endringene skal skje? Er det her vi kommer til å oppleve at våre liv blir like mye verdt? Hva vil en domfellelse egentlig bety? En skulle tro at alle saker frem til nå ville dannet et vendepunkt i historien om rasistisk motivert politivold. Så feil kan man ta. De dreper oss i Frankrike. De dreper oss i Sverige. De dreper oss i Norge.

I fjor ble 1127 mennesker drept av politiet i USA. Sjansen for at svarte og brune blir drept av politiet er tre ganger så høy som for hvite. De sier det er fordi vi er mer kriminelle. De påstår at det er på grunn av kulturelle faktorer. Det er løgn. Statistiske undersøkelser viser at det ikke finnes noen direkte korrelasjon mellom registrert kriminalitet og politivold i USA.

Vi har aldri bedt om å bli elsket. Vi har kun bedt om å bli behandlet likt. Det er alt.

Det foreligger heller ingen direkte korrelasjon mellom voldelig forbrytelser og det å være svart eller brun. Hvis det var tilfellet, kunne vi ha ventet å finne et like stort omfang av kriminalitet i fattige og rike nabolag bebodd av melaninrike. Slik er det ikke. Det handler ikke om lovbruddene som begås. Det handler ikke om menneskene. Det handler om hvordan systemene er innrettet.

Hvordan har det seg at de med mest makt bærer minst ansvar? De som gis myndighet til å beskadige. De som skal beskytte person, eiendom og felles goder. De som skal verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten. Av alle amerikanske polititjenestepersoner tiltalt for drap siden 2007, har 98,3 prosent blitt frikjent på alle punkter. De slipper unna med å ta liv. Våre liv.

A for Ahmaud Arbery, B for Breonna Taylor, C for Charleena Chavon Lyles, D for Dijon Durand Kizzee, E for Eric Garner, F for Freddie Gray, G for George Floyd. Se bare hva som skjedde med dem. Det bryr de seg lite om.

De aksepterer ikke påstanden om at Norge er rasistisk. De vil skrote rasismeparagrafen. Vi føler hatet deres fordi vi har andre identitetsmarkører. Vi har aldri bedt om å bli elsket. Vi har kun bedt om å bli behandlet likt. Det er alt.

Det er først nå kampen for alvor kan begynne.

Det siste året har vært uvanlig på mange måter. Fra den ene dagen til den andre ble hverdagen snudd på hodet. Et betydelig antall av dem har demonstrert sammen med oss mot politivold som i størst grad rammer oss. Enkelte av dem ble kalt «raseforrædere». Sammen har vi kjempet for like rettigheter og likeverd.

Men i hele borgerrettighetsbevegelsens historie er engasjementet mindre enn et blaff. Det er først nå kampen for alvor kan begynne. Derfor er jeg avventende, mindre håpefull, for jeg vil ikke tilbake til normalen.

Jeg hører de sier at de gleder seg til å møtes. De gleder seg til gjenåpning. «Én bakketopp igjen før vi kan få et normalt liv». Jeg ser hvor det bærer hen. Jeg forstår hva som er i ferd med å skje. Jeg husker hva som skjedde med deg, King. Før du druknet. Før du lå i bakken. Før du visnet hen. King som i MLK. King som i monark, regent og majestet. King som i viktigste brikke på sjakkbrettet. Rodney King. Ditt navn er ikke glemt.