Arven etter Erna er tung å bære. Nå setter vi vår lit til at den nye regjeringen omgjør de planlagte kuttene i uføres inntektsmuligheter.
Kanskje sitter du som leser dette i et styre, du har et politisk verv, sitter i en brukerorganisasjon, eller du har tatt på deg en ekstrajobb som støttekontakt, to timer i uken ved siden av din fulle jobb.
Du får din lille ekstra lønn som kan være et sted mellom ti og tretti tusen kroner i året, minus skatt.
Hva ville du ha sagt om staten gikk inn og sa at «fra neste år av trekkes du 35 kroner av din hovedinntekt for hver hundrelapp du tjener».
Ville du ha funnet deg i dette?
Dette er hva uføretrygdede nå opplever. Forslaget fra regjeringen er at uføretrygdede skal få trekk i sin trygd fra første tjente krone.
Ville du ha funnet deg i dette?
Det skal lønne seg å jobbe sier våre politikere, og fremhever arbeidslinjen.
Og ja, du kan sitte igjen med noe, men sett opp mot dagens ordning, hvor du kan tjene ca 42 500 kroner (som er skattepliktige) før du får trekk i din uføretrygd, så er det nye forslaget et tapsprosjekt.
Det er først når du har tjent over 85 000 kroner at du kan gå i pluss med nye forslaget, sett opp mot dagens ordning.
Og for ordens skyld; uføre betaler vanlig skatt av sin uføretrygd og av all arbeidsinntekt. Trekk i trygden kommer oppå vanlig skatt.
Hvem er det som er 100 prosent uføretrygdet og har en slik arbeids- og inntektsevne at de klarer å tjene over 85.000 kr i året?
Vi er uføre av en grunn, og viljen til å jobbe ligger der, men kroppen og hodet vil ikke være med.
Trekk i trygden kommer oppå vanlig skatt.
Uføre er i harnisk, og protesterer heftig på forslaget som ligger i statsbudsjettet.
I Facebook-grupper som AAP-aksjonen og Uføreopprøret kan vi lese følgende kommentarer:
–Jeg jobber som støttekontakt og har allerede sagt fra til arbeidsgiver at jeg slutter til nyttår om dette skjer.
–Har et lite verv i et borettslag, 7000 brutto for et år, utbetales april hvert år, sier opp på neste styremøte
–Jeg klamrer meg til det lille jeg gjør av inntektsgivende arbeid. Langt under fribeløpet. De få timene jeg får til, betyr alt for psyke og egenverd…. Og om fribeløpet forsvinner, forsvinner også det siste lille hårstrået som binder meg og arbeidslivet sammen… Og jeg blir mer isolert og borte fra å kunne bidra..
–Kommer til å savne de få timene i måneden jeg klarte å jobbe. Men med det nye systemet så blir det et rent tap å fortsette.
Uføre er i harnisk, og protesterer heftig på forslaget som ligger i statsbudsjettet.
–Hva med oss som får omsorgslønn? Vi vil jo bare det beste for våre gamle!
–Har allerede sagt fra meg mine verv, tar ikke sjansen på negativ endring i økonomien vår. Det utgjorde bare 3-5 timer i måneden, men gjorde godt for psyken, og de få kr det utgjorde gikk til selvpleie, stopp på det nå.
–Jeg kommer ikke til å jobbe dersom det nye systemet blir vedtatt. Jeg er ufør, jeg klarer ikke å jobbe så mye at jeg tjener over 80 000. Jeg er heldig om jeg klarer å tjene 10-20 000. Hadde jeg klart å jobbe så mye at jeg tjente 100k så hadde jeg ikke vært 100% ufør, da hadde jeg vært gradert ufør.
–Dette nye systemet er høl i hue! Det er ikke laget for oss som er 100% uføre.
Og slik fortsetter det i kommentar etter kommentar. Det blir foreslått et folkeopprør:
–Vi må ut i gatene, si i fra at nå er det nok.
Flere sliter med «nav-angst» og manglende tillit.
Med nytt forslag så må alle som tjener en krone ved siden av trygden logge seg inn på nav.no og legge inn forventet inntekt.
Det å igjen skulle forholde seg til nav etter å ha vært igjennom lange og ofte vonde avklaringsløp over flere år, er for mange helt uaktuelt.
Frykten for å gjøre en feil og få tilbakebetalingskrav fra NAV er stor. Flere sliter med «nav-angst» og manglende tillit.
Etteroppgjøret fra NAV kommer først i oktober/november året etter, og er du skyldig penger så kan en allerede anstrengt økonomi gå helt over ende.
Regjeringen skal spare 255 millioner kroner på dette kuttet. Dette skal de gjøre ved å trekke uføre i deres trygd og regelrett ta fra de uføre deres rettmessige penger.
Hvor ble det av arbeidslinjen og «det skal lønne seg å jobbe»?
Hvor ble det av arbeidslinjen og «det skal lønne seg å jobbe»?
Enhver tid sittende regjeringer har støttet seg til dette som heter Sysselsettingsutvalg. Dette utvalget består av forskere og professorer innenfor økonomi og arbeidsliv. Det sitter ikke en lege eller spesialist med kunnskap om trygdemedisin som kan forklare hva som fremmer god helse, menneskelig utvikling og læring. Det finnes ikke en eneste brukerrepresentant i dette utvalget.
Forslaget med kutt i fribeløpet fremstår totalt hodeløst og meningsløst. Hvordan kan et Sysselsettingsutvalg klare å komme frem til at det er fribeløpet på 0,4 G som hindrer uføre i å jobbe mer?
Uføre har alt gått ned til 66 prosent av sin tidligere inntekt, og skal ikke lenger få lov til å tjene 42 500 kroner i løpet av et helt år, som normalt sett er i underkant av en vanlig månedslønn.
Om dette forslaget går igjennom i statsbudsjettet vil det få negative konsekvenser for alle parter.
De uføre har sagt ifra, de vil si opp sine stillinger og verv, hva vil da staten tjene eller spare?
Om dette forslaget går igjennom i statsbudsjettet vil det få negative konsekvenser for alle parter.
Også de som sitter i et politisk verv og i brukerorganisasjoner vil vurdere å si opp sine stillinger. Dette vil medføre at uføres stemme vil bli enda svakere i samfunnsdebatten, demokratiet blir svekket. Det vil frata uføre den lille tilhørigheten de kan ha til et arbeidsliv, frata opplevelsen av mestring og et sosialt liv utenfor husets fire vegger. Det vil gå ut over den psykiske helse og frata uføre en liten ekstra inntekt som kan bety så mye.
Arven etter Erna er tung å bære, vi får håpe ny regjering tar til fornuft.
Kommentarer