En rettferdig løsning på klima- og naturkrisen

Miljøpartiet De Grønne er et ungt parti, men vi har en stor oppgave: Verden har bare ti år på å halvere våre klimagassutslipp om vi skal unngå de mest katastrofale konsekvensene av klimakrisa. Siden 1970 har to tredjedeler av verdens dyr forsvunnet. Over en million arter står i fare for å forsvinne for alltid.

Det å ta vare på miljøet, det tar vare på menneskene også

Klima- og naturkrisa er den største solidaritetssaken i vår tid. Derfor er det på høy tid med en ny retning i norsk politikk.

I 2015 kom MDG inn med et brak i Oslopolitikken. Siden da har vi sprengt grensene for det folk trodde var mulig å få til i miljøpolitikken, og vist at det å ta vare på miljøet, det tar vare på menneskene også. Vi har utfordret bilens plass i byen, og fått plass til lekeplasser, sykkelveier og bedre kollektivtransport. Vi har fått rekordmange elsykler, elbiler, elbusser, til og med elferjer, og elektriske gravemaskiner. Samtidig har vi fått renere luft, mindre støy og tryggere skoleveier. Lokalvalget i fjor viste at folk i hele landet ønsker seg mye mer grønn politikk enn det de grå politikerne tror.

Hvis MDG får velgernes tillit og blir en maktfaktor på Stortinget etter valget neste høst, skal vi gjøre det samme for landet som vi har gjort i hovedstaden. En viktig forsmak kom da vi lanserte vårt alternative statsbudsjett nå i november. Her viser vi hvordan vi kan løse klima- og naturkrisa samtidig som vi gjør samfunnet mer rettferdig.

Vi vil kutte 62 prosent av utslippene de neste ti årene

Vårt alternative statsbudsjett viser at det er fullt mulig for Norge å ta sitt ansvar for å løse klima- og naturkrisen og beskytte friheten, mulighetene og velferden til barna våre. Her viser vi hvordan vi kan innfri klimastreikernes krav og kutte 62 prosent av Norges samlede klimagassutslipp innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Og vi viser hvordan vi kan rydde opp i regjeringens mislykkede klimapolitikk.

Erna Solbergs regjering er på ingen måte i rute til å nå Norges klimamål for 2030

I regjeringens eget statsbudsjett står det svart på hvitt at de kun har politikk for å kutte litt over 20 prosent av utslippene frem til 2030, selv om klimaet krever en halvering i samme periode. Regjeringen skryter mye av at norske utslipp endelig går noe ned. Problemet er bare at det skjer alt for sakte og 20 år på etterskudd. Erna Solbergs regjering er på ingen måte i rute til å nå Norges klimamål for 2030. For hvert skritt fram i klimapolitikken, tar regjeringen alltid et skritt tilbake.

I årets budsjett øker regjeringen for eksempel CO2-avgiften på klimautslipp med fem prosent, og det er jo et lite skritt i riktig retning. Men så nuller de samtidig ut effekten av dette for bensin og diesel, ved å senke veibruksavgiften akkurat like mye slik at prisen holdes nøyaktig like lav for bilistene.

Det samme ser vi når det gjelder samferdsel i byene: storbyene kan få mer penger til kollektivtransport, forutsatt at de senker bompengene. Det kan bli lettere å kjøre buss, men bare hvis det også blir lettere å kjøre bil.

Et hovedgrep i MDGs økonomiske politikk er å bruke avgifter til grønn omstilling og skatten til sosial omfordeling

I en tid der åtte av ti nordmenn sier de er villige til å endre egne vaner for å kutte utslipp, er dette et eksempel på at regjeringen er i utakt med befolkningen, og overser de unges rett på en klimapolitikk som fungerer. Det skal vi endre.

Avgifter til omstilling – skatt til omfordeling

Et hovedgrep i MDGs økonomiske politikk er å bruke avgifter til grønn omstilling og skatten til sosial omfordeling.

Miljøavgiftene må settes høyt nok til at de utløser de endringene i hvordan vi jobber, reiser og spiser, som klimaforskerne ber om. Bare slik kan vi omstille samfunnet raskt nok. Inntektene fra disse avgiftene vil fort vil falle, i takt med at stadig flere faktisk velger tog foran fly og elbil foran ny dieselbil. Målet med en miljøavgift er i ytterste forstand å få inn null kroner.

Det er helt urealistisk å tro at en kan kutte nok utslipp innen 2030 uten å gjøre forurensning mye dyrere, og alternativene mye enklere og billigere i et velstående land som Norge. Å si nei til å miljøavgifter er å skyve kostnadene over på neste generasjon og på dem som allerede rammes hardest av klimaendringene.

Det er de rikeste som vil betale mest i miljøavgifter

Allikevel er det mange som er redd for at  at slike avgifter er sosialt urettferdige. Det er upresist. For det første er det de rikeste som har det høyeste forbruket og skaper de største utslippene. Den rikeste prosenten av verdens befolkning står for eksempel for halvparten av utslippene fra fly. Det er disse som vil betale mest i miljøavgifter. Dessuten er det den fattige alenemoren i utkanten av storbyen som er mest avhengig av at bussen går når den skal, og at den er rimelig. Hun har nemlig ikke råd til førerkort eller bil.

For det andre er det de mest sårbare som rammest hardest av klimaendringene. Det er småbrukeren som driver på marginene som først mister levebrødet når tørken rammer, også i Norge. Det er hun som ikke hadde råd til å forsikre boligen sin som får det tøffest hvis flommen fyller kjelleren med vann. Og det er verdens aller fattigste som drives på flukt når klimaet endres i utviklingsland.

Vi har andre virkemidler enn miljøavgifter i kampen mot ulikhet

Men aller viktigst: Vi har andre virkemidler enn miljøavgifter i kampen mot ulikhet. Vi må bare tørre å bruke dem. Mens vi bruker miljøavgifter til grønn omstilling og dermed på rettferdighet på tvers av grenser og generasjoner, må vi bruke skatten til omfordeling mellom oss som lever her og nå i Norge.

Derfor foreslår MDG en ny og langt mer rettferdig skattepolitikk i Norge. Vi vil redusere inntektsskatten for de lave inntektene, slik at alle under 700.000 i året vil få skattelette. De med inntekter mellom 250 og 450.000 får de største skattekuttene. Samtidig vil vi øke skatten for de som tjener mest.

Vi vil også innføre en progressivitet i formuesskatten som gjør det mulig å øke skattesatsen for de største formuene mest, samtidig som vi hever bunnfradraget noe, for å skjerme familier med helt vanlig økonomi. I sum blir resultatet med MDGs skattepolitikk noe økte inntekter fra skatt, som vi blant annet vil bruke på å styrke den norske velferdsstaten med et ekstra fokus på det mest utsatte gruppene i samfunnet.

Folk med dårlig råd bør få mer penger å rutte med og sterkere velferdsordninger å falle tilbake på, ikke billigere bensin eller kjøtt. Der det likevel oppstår urimelige utslag av høye miljøavgifter bør vi løse de problemene med målrettede overgangsordninger. Vi foreslår for eksempel en ordning med elmobilitetsstøtte for å kunne lease elbil etter modell av bostøtteordningen, slik at alle har råd til å bruke elbil i framtiden. I stedet for kaste barnet ut med badevannet og føre en nølende miljøpolitikk fordi miljøavgifter skaper motstand, mener vi at det er mulig å finne gode løsninger på de problemene som oppstår.

Fra fly til tog: et eksempel på miljøavgifter som vil fungere

Et godt eksempel på gode miljøavgifter er tiltakene vi i MDG foreslår for fly og tog. Her øker vi ikke bare avgiftene, men bruker også mye mer penger enn regjeringen på et godt alternativ.

Vi foreslår å bruke 3,3 milliarder kroner mer enn regjeringen på vedlikehold, raskere tog og flere avganger. Vi investerer også i bedre nattog som kan erstatte en del morgenpendling med fly mellom storbyene.

Vi vil også sette ned prisene på tog og kollektivreiser med 20 prosent. Samtidig innfører vi en flyseteavgift på 500 kroner mellom storbyene i Sør-Norge og på flyvninger til Europa, mens vi skjermer alle andre flyplasser i Norge for denne avgiften, fordi det ikke finnes like gode alternativer til fly her.

Flere grønne jobber

I tillegg til å gjøre den økonomiske politikken rettferdig og miljøpolitikken effektiv, må vi skape nye jobber. I vårt alternative budsjett viser vi hva Norge kan leve av etter olja. Vi vil at dagens oljearbeidere skal bli morgendagens klimahelter. De mange høykompetente og hardtarbeidende menneskene som i dag jobber på verft med å lage oljeplattformer, kan i fremtiden lage understell til havvindparker, og bygge skip og båter som ikke slipper ut CO2.

I prosessen vil Norge bidra til å utvikle teknologi som kan selges til hele verden

I prosessen vil Norge bidra til å utvikle teknologi som kan selges til hele verden, og hoder og hender som kan yte service til andre fornybarnæringer som havvind og karbonlagring. Det vil styrke lokalsamfunn langs hele kysten vår.

Vi vil investere en milliard kroner til å få startet en havvindindustri i Norge. I Storbritannia har de klart det, og vi har latt oss inspirere av deres modell som gir selskaper som får konsesjon til havvind en garantert minstepris for kraften de leverer, såkalte differansekontrakter.

Vi vil også bruke tre milliarder kroner til at vi som sjøfartsnasjon kan bli verdensledende på bygging av miljøvennlige og utslippsfrie skip, ferjer og hurtigbåter. Pengene vil gå til lånegarantier, støtte og en vrakpantordning til verft som vil bygge miljøvennlige skip. Denne satsingen alene vil i løpet av en toårsperiode kunne skape minst 1200 årsverk.

Vi kaller denne nye organisasjonen Bionova, etter inspirasjon fra Enova

Vi vil også investere i å starte et nytt, statlig fond som skal gi støtte og risikokapital til nye bedrifter som vil skape verdier og arbeidsplasser fra de levende, fornybare naturressursene våre. Eksempler på det kan være produksjon av proteinråvarer til husdyr- og fiskefôr, som alger. Vi kaller denne nye organisasjonen Bionova, etter inspirasjon fra Enova, som fungerer tilsvarende som motor for utvikling av fornybare energiløsninger.

Men for at vi skal kunne skape flere jobber av naturen, må vi også ta bedre vare på den. Vi vil bruke tre og en halv milliarder kroner mer enn regjeringen på naturtiltak. Blant annet vil vi lage en støtteordning kommunene kan søke på. Vi styrker også skogvernet og setter av midler for å restaurere natur som er blitt ødelagt.

Sosial, barnevennlig og grønn transportpolitikk

I MDGs alternative statsbudsjett foreslår vi å sette i gang en stor, grønn reform av transportpolitikken i Norge. Transport utgjør 30 prosent av norske klimagassutslipp, og har vokst enormt siden 1990. Da er det merkelig at kollektivprisene i Norge har økt langt raskere enn prisen på bensin og diesel. For mange familier kan det være dyrere å velge bussen enn bilen om man skal inn til byen for å gå på kino eller kafé.

Likevel har regjeringens svar vært å kutte bilavgiftene med over 11 mrd fra 2013 til 2019. Vi vil heller kutte prisen på kollektivtransport med 20 prosent i hele landet. I byer som Oslo og Kristiansand hvor MDG er med å styre, har vi allerede gjort det gratis for barn opp til seks år å reise kollektivt. Nå vil vi utvide denne ordningen til hele Norge.

De siste årene har vi rullet ut røde løpere for syklister i flere norske byer der vi er med å styre

I Oslo er det mange som klarer seg uten egen bil i hverdagen. Og enda flere kan klare seg uten hvis det legges enda bedre til rette. Men det er ikke like enkelt overalt i landet og det funker ikke for alle. Derfor vil vi gjøre det enkelt og billig å velge elbil. Vil vil videreføre elbilfordelene, og reverserer regjeringens innføring av trafikkforsikringsavgift på elbil. Samtidig endrer vi reglene slik at det blir like lønnsomt å lease eller dele en elbil som det er å eie den. I tillegg vil vi øke tempo for utrulling av hurtigladere for elbil i hele landet.

Sykkelpolitikken har lenge gått feil vei. Andelen ungdom som sykler til skolen er nesten halvert siden 90-tallet. De siste årene har vi rullet ut røde løpere for syklister i flere norske byer der vi er med å styre. Men skal vi få flere opp på sykkelen, må vi gjøre det tryggere. Derfor vil vi øke bevilgningene til trygge sykkel-  og skoleveier og øremerke en milliard til sykkelveier langs kommunale og fylkeskommunale veier.

Miljø må være hovedprosjektet for Norges neste regjering

Vi skal og må løse klima- og naturkrisen. Da trenger vi en helt ny retning i norsk politikk og vi trenger en regjering som gjør miljøkampen til sitt hovedprosjekt. Det blir tøffe forhandlinger uansett hva slags storting velgerne setter sammen i september 2021. Men tidligere valg har vist at bare et sterkt MDG i forhandlingsrommet gir den nødvendige garantien for alle som ønsker en ny og rettferdig klima- og miljøpolitikk.