Saksøker staten for steriliseringspraksis

Frem til 2016 stilte norske myndigheter krav til sterilisering for å få kjønnsbekreftende behandling. Kun personer som lot seg sterilisere, fikk endre juridisk kjønn, dvs. endre den delen av fødselsnummeret som viser om du er kvinne eller mann.  Det er på tide at de som har blitt utsatt for slike menneskerettighetsbrudd får oppreisning.

Onsdag forrige uke, kun dager før Oslo Pride, begynte den første av to rettssaker om Norges praksis med sterilisering av transpersoner som vilkår for å endre juridisk kjønn.

Det er en påkjenning å konstant bli konfrontert med en kjønnsidentitet som ikke stemmer

Hovedspørsmålet i saken er om staten brøt menneskerettighetene ved å nekte saksøker å endre fødselsnummer fordi hun ikke godtok irreversibel sterilisering. Påstanden er at staten har krenket saksøkers rett til privatliv, nedfelt i Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 8 og forbudet mot diskriminering i Grunnloven § 98 og EMK art. 14.

Staten bør gjøre opp for seg

Det er en påkjenning å konstant bli konfrontert med en kjønnsidentitet som ikke stemmer. For transpersoner som har feil kjønnsmarkør i fødselsnummeret har denne konfrontasjonen hatt innvirkning på handlinger vi tenker på som helt dagligdagse, slik som å søke jobb, gå i banken, oppsøke offentlige myndigheter, reise og få utstedt legitimasjon. Handlingene blir ofte umulige å utføre uten å samtidig oppgi intime opplysninger. Samlet sett har transpersoner dermed ikke fått utøve sin kjønnsidentitet til fulle. Personer som har godtatt sterilisering har på sin side mistet muligheten til å få biologiske barn.

Spørsmålet retten skal ta stilling til, er om staten har brutt menneskerettighetene ved å ikke gjennomføre denne lovendringen før, og hvis svaret er ja, hvilke følger dette skal ha

Lov om endring av juridisk kjønn trådte i kraft 1. juli. 2016, etter at et ekspertutvalg oppnevnt av Helsedirektoratet vurderte praksisen med å kreve irreversibel sterilisering som vilkår for å skifte kjønn. Utvalget kom til at praksisen med å kreve sterilisering var “i strid med sentrale menneskerettigheter”. Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet til samme konklusjon.

Ny lov stiller ikke lenger vilkår om diagnostisering av transseksualisme eller gjennomgått medisinsk behandling for å endre juridisk kjønn. I 2016 benyttet 490 seg av denne retten.

Det er selvsagt positivt at kravet om sterilisering for endring av juridisk kjønn er fjernet. Innen endringen kom på plass har transpersoner imidlertid fått sine privatliv krenket i en årrekke. I slike tilfeller bør staten ta sikte på å gjøre opp skaden som har skjedd.

Hva er konsekvensene av et menneskerettighetsbrudd?

Spørsmålet retten skal ta stilling til, er om staten har brutt menneskerettighetene ved å ikke gjennomføre denne lovendringen før, og hvis svaret er ja, hvilke følger dette skal ha.

Hvorvidt staten har brutt menneskerettighetene ved å ikke gjennomføre lovendringen tidligere, beror bl.a. på om staten har en positiv forpliktelse til å gi juridisk anerkjennelse av opplevd kjønn. Alternativt om nektelse av anerkjennelse av å endre fødselsnummeret utgjorde et inngrep i retten til kjønnsidentitet. Inngrep i rettigheter krever hjemmel i lov. Slik hjemmel har vilkåret om sterilisering i disse sakene aldri hatt i Norge.

Uavhengig av utfallet i rettssakene denne uken og i september, bør myndighetene utrede en oppreisningsordning for transpersoner som har fått sine menneskerettigheter krenket.

Dersom retten kommer til at staten har brutt menneskerettighetene, blir spørsmålet om saksøkerne i disse sakene skal få oppreisning. Hvis svaret blir bekreftende, vil det få virkning utover enkeltsakene retten nå behandler. Alle som har blitt nektet endring av juridisk kjønn fordi de ikke har villet sterilisere seg, og alle som har sterilisert seg mot sin vilje, vil da ha et krav på oppreisning.

Myndighetene bør vurdere en oppreisningsordning

Transpersoners rettigheter har vært på fremmarsj i Europa de siste tiårene. Spørsmålet om transpersoners vern etter EMK, herunder juridisk anerkjennelse av egen kjønnsidentitet, har vært behandlet flere ganger av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), senest i A.P, Carcon and Nicot mot Frankrike som ble avsagt i fjor.

Det er ikke gitt at praksisen fra EMD har avgjørende betydning for saken som nå er under behandling. Avgjørelsene gir imidlertid uttrykk for en trend der EMD ønsker å fremme rettslig anerkjennelse av transpersoners rettigheter.

Lignende ordninger har tidligere blitt opprettet for andre minoriteter

Etter ekspertutvalgets utredning, lovendringen og rettspraksis i EMD er det etter vårt syn ganske klart at den tidligere praksisen med krav om sterilisering som vilkår for kjønnskorrigerende behandling strider mot menneskerettigheter Norge er bundet av gjennom Grunnloven og EMK.

Uavhengig av utfallet i rettssakene denne uken og i september, bør myndighetene utrede en oppreisningsordning for transpersoner som har fått sine menneskerettigheter krenket.

Se til Sverige

Lignende ordninger har tidligere blitt opprettet for andre minoriteter. Fra og med 2004 har for eksempel tatere/romanifolk fått krav på erstatning som følger av at de – også uten lovhjemmel i flere tilfeller – ble utsatt for tvangssterilisering i strid med menneskerettighetene.  En viktig del av begrunnelse for at denne gruppen hadde behov for en erstatningsordning med forenklede krav til dokumentasjon var at “tatere [som] ble sterilisert (…) med stor sannsynlighet kan ha følt et press i retning av å gjennomføre inngrepet”. Frykten var at den alminnelige ordningen med rettferdsvederlag stilte for omfattende beviskrav til å effektivt kunne bøte på skaden som ble gjort for alle personene som ble rammet. Det er grunn til å tro at det samme også er tilfelle for transpersoner.

Når staten bryter menneskerettighetene, følger det av EMK og norsk rett at staten i mange tilfeller må betale oppreisning til de som har fått sine rettigheter sine krenket

Sverige har fra og med i år innført en midlertidig erstatningsordning for personer som har søkt om endring av juridisk kjønnstilhørighet i perioden 1972 til 2013. Beløpet er begrenset oppad til 225 000 SEK, og ordningen gjelder frem til 1. mai 2020.

Når staten bryter menneskerettighetene, følger det av EMK og norsk rett at staten i mange tilfeller må betale oppreisning til de som har fått sine rettigheter sine krenket. Ettersom staten selv ikke har initiert noen ordning for å bøte på krenkelsene av transpersoners rettigheter, er det nå i første omgang opp til domstolene å sørge for at staten stilles til ansvar.