Saudi-Arabias radikale nye oljestrategi

Saudi-Arabias nylige avgjørelse om å øke oljeproduksjonen representerer et dramatisk skifte i landets holdning til energimarkeder og sin egen avhengighet av oljeinntekter. Den tid er forbi da saudiske oljereserver ble fornuftig forvaltet for fremtidige generasjoner. Nå som kongedømmet ikke lenger opprettholder en spesifikk priskategori eller ekstra produksjonskapasitet, trekker det seg fra sin langvarige rolle som markedets svingningsprodusent.

Endringen gjenspeiler kronprins Mohammed bin Salmans (MBS) synspunkt – at Saudi-Arabia har begrenset tid på å hente ut verdiene som ligger i landets store oljereserver. Han har innlatt seg på en politikk som går ut på å vinne markedsandeler fremfor å forsøke å sette prisen og bryter nok en gang med mangeårig politikk som han mener ikke er formålstjenlig lenger.

 

Kan endre verdens energimarkeder

Hvis MBS holder fast ved denne strategien, kan han endre dynamikken i globale energimarkeder betraktelig. Ved å fortsette å presse ned prisene vil ikke den saudiarabiske politikken bare fordrive dyrere former for oljeproduksjon fra markedet, men også gjøre det vanskeligere for fornybar energi å konkurrere med fossile brennstoffer – i det minste på kort sikt.

Den nye strategien ble tydelig å se lørdag 7. mars, da Saudi-Arabia bestemte seg for å redusere den offisielle salgsprisen sin og øke oljeproduksjonen til over ti millioner fat om dagen, noe som sannsynligvis vil gi en produksjon på nærmere 11 millioner i april, en økning fra 9,7 millioner de siste månedene. Da markedene åpnet igjen mandagen etter, sank oljeprisene mer på én dag enn de har gjort siden 1991.

MBS er ikke nødvendigvis ute etter kortsiktig taktisk gevinst. Kanskje han snarere sikter mot flere langsiktige utviklingsmål.

Det saudiske tiltaket var offisielt en respons på at Russland nektet å gå med på frivillige kutt i oljeproduksjonen på et OPEC+-møte den 6. mars. Russerne og saudierne har siden 2016 koordinert produksjonene sine for å holde prisene oppe på rundt 50–60 dollar fatet.

Nettoeffekten av dette samarbeidet har imidlertid vært å hjelpe USAs skiferoljeindustri med å øke amerikanernes produksjon og salg, noe som har ført til at de har kapret mesteparten av verdens inkrementelle etterspørsel. Saudierne, som har hatt synkende eksport siden 2016, håpet antakelig at en reduksjon i produksjonen skulle støtte opp prisene i en periode med redusert global etterspørsel på grunn av utbruddet av koronaviruset.

 

Er årsaken det grønne skiftet?

Hvorfor ble taktikken endret? Kommentatorer har gitt forskjellige forklaringer, deriblant en antydning om at Saudi-Arabia kan konspirere med Russland om å undergrave den amerikanske skiferoljeindustrien. Men et slik samarbeid er lite sannsynlig. Tilliten mellom MBS og Russlands president Vladimir Putin er lav, for Putin har ikke glemt at Saudi-Arabias manipulering av oljemarkedet i 1980-årene kan ha spilt en rolle i Sovjetunionens kollaps.

Dessuten gjorde Saudi-Arabia et forgjeves forsøk på å slå beina under skiferoljeindustrien i 2014–2016, da kongedømmet stygt undervurderte amerikanske skiferoljeprodusenters tekniske kompetanse og evne til å operere med lave priser.

Det viktigste poenget er at de gamle reglene ikke gjelder lenger.

MBS er ikke nødvendigvis ute etter kortsiktig taktisk gevinst. Kanskje han snarere sikter mot flere langsiktige utviklingsmål. Han vet at han har begrenset med tid – kanskje bare et par tiår – på å trekke ut størst mulig verdier av oljen fordi klimaendringene har utløst et globalt press om karbonfjerning og fornybar energi. Saudi-Arabia har utvinnbare reserver for minst 50 år frem i tid, og mesteparten av dem vil bli verdiløse hvis ikke oljen produseres raskere.

 

De gamle reglene gjelder ikke lenger

Kongedømmet vil møte store tekniske og økonomiske hindre i jakten på de nye, svært ambisiøse produksjonsmålene sine, men det viktigste poenget er at de gamle reglene ikke gjelder lenger. Og under den nye administrasjonen kan saudierne også komme til å drive den statlig eide oljegiganten Saudi Aramco mer som et profittmaksimerende internasjonalt selskap – produsere så mye som mulig – i stedet for å la den fungere som det globale oljemarkedets sentralbank.

Det er sterke argumenter for hvorfor kongedømmet bør gå den veien. Først og fremst er saudisk olje billigere å utvinne og transportere enn mange andre oljereserver. Den er også «renere» enn oljen som utvinnes fra canadisk oljesand og har lave metanutslipp sammenlignet med russisk olje.

Dessuten er Saudi Aramco et av verdens mest teknologisk avanserte og teknisk kompetente oljeselskaper. Saudisk olje har med andre ord flere komparative fordeler fremfor konkurrentene og er derfor svært godt an til å holde en privilegert posisjon i den globale overgangen til ren energi.

 

Andre vil slite med så lave priser

Kongedømmet har for øvrig signalisert den tiltenkte strategiendringen i flere måneder. I desember 2019 la landet ut 1,5 prosent av de utestående aksjene til Saudi Aramco til salg på børsen, én metode for å hente ut forskuddsverdien av landets oljereserver samtidig som det sendte et signal om kursendringen mot mest mulig profitt.

Andre oljeproduserende land vil få problemer med å konkurrere med Golfen i en betingelsesløs krig om markedsandeler.

Etter mange års uenighet har saudierne også kommet frem til en avtale med Kuwait om oljeproduksjon i den saudi-kuwaitiske nøytrale sonen, noe som vil gjøre det mulig å øke produksjonen med opptil 500 000 fat per dag. Avslutningsvis presenterte Saudi-Arabia nylig planer om å bygge ut det ukonvensjonelle gassfeltet Jafurah, og det vil gjøre enda mer olje tilgjengelig for eksport.

Endringen i kongedømmets politikk bør gi anledning til ettertanke for amerikanske politikere som skryter av at USA at oppnådd energiuavhengighet ved hjelp av skiferolje. Med tanke på Saudi-Arabias lavere kostnader og andre konkurransemessige fordeler vil USA, Canada, Russland og andre oljeproduserende land få problemer med å konkurrere med Golfen i en betingelsesløs krig om markedsandeler.

 

Hvor lenge kan det vare?

Spørsmålet er selvfølgelig hvor lenge Saudi-Arabia kan opprettholde denne strategien før de nye lave prisene tømmer landets pengebinge. En rask beregning anslår at de kan holde det gående i to år.

MBS gambler kanskje på at han kan klare seg lenger enn konkurrentene. Men med tanke på de strukturelle trekkene i oljemarkedet og verdens uunngåelige overgang til fornybar energi ser han antakelig ikke noe annet alternativ.

OPEC-kvoter og produksjonsavtaler med russerne har ikke gitt de resultatene han trenger. Det gjenstår å se om den nye politikken vil resultere i mer håndgripelig gevinst.

 

Copyright: Project Syndicate, 2020. www.project-syndicate.org

Oversatt av Lene Stokseth