Sentralbanksjefens skatteflukt

Norges Bank er en institusjon med stor grad av uavhengighet. Sentralbankloven slår fast at banken ikke kan instrueres, unntatt i ekstraordinære situasjoner. Å ansette ny oljefondsjef ligger klart innenfor det mandatet banken har, og kanskje har det ikke skjedd formelle feil i ansettelsesprosessen av en slik betydning, at Nicolai Tangen ikke kan tiltre. Det er et formelt spørsmål som representantskapet skal svare på.

Men med siste dagers uttalelser fra Norges Bank og sentralbanksjefen, er ikke lenger ansettelsen av Tangen kun et prosess-spørsmål. Det har i høyeste grad blitt politikk.

De ikke bare forsvarer Tangen – de går også langt på vei god for praksisen i de fleste av verdens skatteparadis

Kjernen i kritikken handler om Tangens nære tilknytning til kjente skatteparadis. I et 83-siders notat svarer Norges Bank på kritikken, og forsvarer ansettelsen av Tangen. Så ivrige blir bankens hovedstyre, at de ikke bare forsvarer Tangen – de går også langt på vei god for praksisen i de fleste av verdens skatteparadis. De flykter fra etablert skattepolitikk for fondet og sender et sterkt og svært problematisk signal som undergraver det seriøse arbeid med skatteetikk som NBIM har drevet med i flere år på bestilling fra Stortinget.

De flykter fra etablert skattepolitikk for fondet og sender et sterkt og svært problematisk signal.

Flernasjonale selskaper flytter på verdensbasis rundt 5000 milliarder kroner til lavskatteland årlig, bort fra selskapsbeskatning i land som Norge. I tillegg kommer pengene privatpersoner flytter til skatteparadis. Disse enorme pengestrømmene bidrar til økende forskjeller, svekker velferden i Norge (men enda mer i utviklingsland) og gjør at resten av oss må betale mer skatt enn vi ellers kunne ha gjort hvis alle bidro til fellesskapet etter evne. Dessuten svekker denne pengeflyttingen lokalt næringsliv, som må konkurrere mot selskaper med lavere skattekostnader.

Norges Bank har fått i oppgave fra et enstemmig Storting å stille forventning om betaling av skatt til selskapene NBIM investerer i.

Moralske pekefingre er ikke et godt politisk styringsverktøy, men altfor ofte stopper kritikken av skatteparadis nettopp der. Det var vårt utgangspunkt da vi i høst ga ut boken Rødt lys. Det store skatteranet – og hvordan vi kan stoppe det. Vi foreslår politiske løsninger for et mer rettferdig og bedre fungerende skattesystem. I dette arbeidet har NBIM og Norges Bank en nøkkelrolle.

Derfor har det betydning hvilken tilknytning fondets sjef har til skatteparadis. Og derfor er det urovekkende at Norges Bank, som har fått i oppgave fra et enstemmig Storting å jobbe med skatteetikk og stille forventning om betaling av skatt til selskapene NBIM investerer i, normaliserer og bagatelliserer bruk av skatteparadis.

At de nå normaliserer og bagatelliserer bruk av skatteparadis er urovekkende.

«Den vanlige definisjonen av skatteparadiser er at de har liten grad av åpenhet og innsyn i kombinasjon med ingen eller svært lave skattesatser. Det er imidlertid vesentlig forskjeller på tvers av disse jurisdiksjonene. Både Jersey og Cayman Islands er medlem av OECD Global Forum on Transparancy and Exchange for Tax Purposes. Det samme forumet rangerer land i henhold til standard for utveksling av informasjon. Jersey er her rangert på samme nivå som Norge, mens Cayman Islands er rangert på samme nivå som for eksempel Danmark og Tyskland.»

Formuleringene fra Norges Banks hovedstyre er ikke direkte feil. Det er også denne listen fra OECDs Globale Forum Norge lener seg på i eierskapsmeldingens krav til statlig eide selskaper med internasjonal virksomhet. Men OECDs Globale Forum sin liste er lite hensiktsmessig å ta utgangspunkt i, hvis målet er å bekjempe aggressiv skatteplanlegging. Cayman Islands innehar førsteplassen på Financial Secrecy Index i 2020 – en rangering over verdens mest lukkede jurisdiksjoner. Og praksisen i Jersey ligger selvsagt milevis unna den vi har i Norge.

Cayman Islands innehar førsteplassen på Financial Secrecy Index i 2020 – en rangering over verdens mest lukkede jurisdiksjoner.

Grunnen til at mange skatteparadis får «godkjentstempel» av Globale Forum, er at de har inngått informasjonsutvekslingsavtaler. En slik avtale er bra, men ikke en garanti for faktisk innsyn. På grunn av manglende plikt til å oppbevare dokumenter og regnskap, svak håndheving og kontroll, og den utstrakte bruken av stråmenn blir innsynsretten i mange tilfeller illusorisk.

Det hjelper lite å si at man skal utveksle informasjon, dersom myndighetene ikke har særlig med relevant informasjon å utveksle. Det er noe av bakgrunnen for at EU har vedtatt en egen svarteliste over skatteparadis. Cayman Islands er blant jurisdiksjonene på denne lista. Ettersom EU av politiske årsaker ikke har rettet lignende fokus på egne medlemslands uheldige skattepraksis, har Rådet i EU presisert at landene står fritt til å ta i bruk mer omfattende lister nasjonalt.

Det hjelper lite å si at man skal utveksle informasjon, dersom myndighetene ikke har særlig med relevant informasjon å utveksle.

Norge kan og bør gjøre mer i arbeidet mot skatteparadis. Vi mener at Stortinget bør vedta en egen svarteliste – istedenfor å basere seg på lista fra OECDs Globale Forum – helst i samarbeid med våre nordiske naboland. Dersom et slikt vedtak blir virkelighet, vil det i så fall være naturlig med bistand fra nettopp Norges Bank til utarbeidelsen av en svarteliste. Også i forvaltningen av Statens Pensjonsfond Utland, bør det stilles strengere krav til skatteetikk. I boka vår argumenterer vi for at skatteetikk bør innlemmes i uttrekkskriteriene til Oljefondet. En slik politikk vil derfor også konkretiseres og håndheves under ledelse av Oljefondets nye sjef.

En slik politikk vil derfor også konkretiseres og håndheves under ledelse av Oljefondets nye sjef.

Derfor er det ikke beroligende at «Vesentlig for Norges Banks hovedstyre er at Nicolai Tangen har investert sin formue på en måte som er i tråd med norsk lov, at han etterlever norsk skattelovgivning og at dette er etterprøvbart. Basert på reguleringsregimet som AKO Capital operer under samt Norges avtaler med Jersey og Cayman Islands legger hovedstyret til grunn at dette er tilfellet.» Arbeid mot skatteparadis er et politikkområde i bevegelse, både internasjonalt og i Norge.

Sjefen i NBIM må kunne lede etikkarbeidet med skatt på en troverdig måte i årene som kommer.

Sjefen i NBIM må kunne lede etikkarbeidet med skatt på en troverdig måte i årene som kommer. Norges Bank ønsker å forsvare ansettelsen av Tangen, men i praksis ender de med å foreta et retningsskifte i forståelsen av skatteparadis og deres rolle i verdensøkonomien. Paradoksalt nok kan det gjøre arbeidet med skatteetikk vanskeligere uansett om det blir Tangen eller noen andre som til slutt tiltrer stillingen. Det er ikke greit.