Skolen må utvikle de praktiske talentene

Norge fikk ungdomsskole i 1974. Fram til da hadde ungdommene møtt et skoletilbud som skilte elevene mellom en yrkesorientert framhaldsskole og den akademiske realskolen. Ambisjonen var en ungdomsskole med muligheter for alle i en felles skole.

Alle skal med, la klasseheisen gå!

Elise Farstad Djupedal har forsket på læreplaner og viser hvordan man på sekstitallet bygde opp en felles timeplan med tydelige elementer fra både den yrkesfaglige og gymnasiale retningen. Ganske raskt begynte de gymnasiale fagene å spise av den yrkesfaglige retningen, som ble valgfag og senere forsvant.

Ungdomsskolen som skulle utjamne forskjeller er snart femti år.

–Vi har gått fra et syn på at skolen skulle utjevne ulikhet ved at skolen skulle favne alle, til at utjevning av ulikhet er at alle tar akademisk utdanning, hevder utdanningsforskeren.

Ungdomsskolen som skulle utjamne forskjeller, er snart femti år. Pisa-forskningen viser at vi har en av verdens mest utjamnende skole, eksempelvis når det gjelder lesing. Men også vi kan bli bedre, særlig om vi ikke lar oss trollbinde av testenes magi alene. Hva vil det si å gi like muligheter?

Avbøtende tiltak

Nær førti år gikk før vi fikk den første ungdomsskolemeldingen, “Motivasjon – Mestring – Muligheter”. I 2011 ville kunnskapsminister Kristin Halvorsen gjøre ungdomsskolen mindre teoritung. De akademiske kreftene hadde demontert den opprinnelige ideen med en felles skole med like muligheter for alle.

Allerede i 2009 hadde ungdomsskolen startet forsøk med tilvalgsfaget arbeidslivsfag. Syv av ti elever mente ganske raskt at dette var beste faget på skolen, fordi det var praktisk. I arbeidslivsfag skal elevene få kompetanse om å produsere varer og tjenester og gjøre seg erfaringer med samspill i arbeidsprosessene.

Stoltenberg-utvalget om guttenes situasjon knuste en del tall og kom med mange forslag.

I starten valgte bare noen få skoler å tilby dette tilvalget. Praktiske fag er kostbare, det er vanskelig å skaffe lærere og skolen må ha egnede lokaler og utstyr. En grunn til at arbeidslivsfag ble etablert, var at for mange elever ikke fant seg til rette med de språklige tilvalgene. Arbeidslivsfag ble et i-stedet-for fag.

Med ungdomsskolemeldingen M-M-M ble valgfagene gjenintrodusert, men i tillegg til å åpne for mer praksis, skulle de også understøtte læringen i skolens «viktige» fag. Valgte eleven friluftsliv, skulle læreren legge opp til at eleven ble bedre motivert i naturfag. Det praktiske kom ikke i høysetet.

Skolene responderte med å tilby valgfag som var mulig å realisere med de rammene man allerede hadde. Kompetanseheving for lærere til disse nye praktiske fagene har vært en mangelvare. Det har tatt tid å stable interessante opplegg på beina.

Camilla og guttene

Stoltenberg-utvalget om guttenes situasjon knuste en del tall og kom med mange forslag. Potensialet i praktisk læring ser ut til å ha havnet i skyggen. Utdanningsforbundet kritiserte da også utvalget for å måle suksess ut fra det testbare.

Utvalget avslører en pussig holdning til det de ser på som begrensede muligheter for elever (gutter) som har mer praktiske enn akademiske interesser. Utvalget mener det er en skjevfordeling som begrenser guttenes jobb- og karrieremuligheter på arbeidsmarkedet. Det er for svake muligheter for videreutdanning.

Fagbevegelsens kamp har gitt oss åtte timer hvile, åtte timer fritid og åtte timer arbeid, eller i elevenes tilfelle, skole.

Synet på status i de faglærte bransjene, sier kanskje mest om utvalgets medlemmer, men blir også et ekko fra skoleutviklingen de siste tiårene. Yrkesretta utdanning er liksom nest best. Skal man klatre sosioøkonomisk, må man sikte seg inn på studiepoeng og grader.

Er virkelig mastergrad flottere enn mesterbrev?

Det som kan telles og måles, teller mest. Norsk ungdomsskole forstås gjennom testene, undersøkelsene og karakterene. I en slik skole er praktiske og motoriske ferdigheter dømt til å tape. Du får ikke taksert praktisk kompetanse via en billig PC-basert nasjonal prøve.

Skapergleden som forsvant

Selv om faget sløyd forsvant for over femti år siden, lever begrepet videre, mine elever snakker om sløydsalen, men den er en vits i forhold til fortidens allsidige verksted. Ved læreplanrevisjonen i 2006 var formingslærerne bekymret for fagets status, det kom inn mer teori.

Faget heter nå kunst og håndverk, mens sløydsalen er i ferd med å bli et museum, hvis den ikke har forsvunnet. Ressurser til materialer, verktøy og lokaler for et moderne praktisk fag, strekker ikke til. Timetallet er kraftig redusert og faglærerne forsvinner.

Vi som daglig arbeider med ungdom, ser at å lære gjennom hendene, handlingsbåren kunnskapsformidling, er et stadig sjeldnere talent som ikke er naturgitt, men må stimuleres som annen læring.

Ungdomsskolen må bli mer praktisk, sier Sanner.

Fagbevegelsens kamp har gitt oss åtte timer hvile, åtte timer fritid og åtte timer arbeid, eller i elevenes tilfelle, skole. Vi hører ungdom bruke minst seks timer om dagen på mobiltelefonen, mange tar også natta i bruk. Det blir lite tid til praktisk arbeid sammen med mor og far. Hvilket ansvar har skolen?

Høyre har, sammen med NHO, en bekymring knyttet til elevenes muligheter for å lykkes med en yrkesretta utdanning. Læringskurven blir bratt for den som aldri har skrudd og mekket før høsten som 16-åring.

Samtidig skal vi ikke glemme at også andre profesjoner i stor grad er avhengig av praktisk kompetanse. Det er eksamen i praktiske ferdigheter i sykepleie, hvor studenten evalueres i praktisk smittevern og pasientforflytning. Studenten må kunne anvende denne kunnskapen for å bestå, her holder det ikke å skrive eller regne.

Reparere og preparere

Høyre avsluttet åtte år med regjeringsmakt og skoleministre ved å kvittere ut behovet for en ungdomsskolemelding. Den har Jan Tore Sanner nå presentert med åtti forslag, de skal løfte ungdomsskolen. Ungdomsskolen må bli mer praktisk, sier Sanner.

En del radikale forslag fra Ludvigsen-utvalget ble lagt lokk på.

Når en kikker nærmere på de åtti forslagene til Høyre om endringer på ungdomstrinnet, slår det meg at de lekker i begge ender. Jeg mener problemet med at elever kommer til ungdomstrinnet fiks ferdig umotiverte fra sjuende trinn, må løses i barneskolen, ungdomsskolelærere skal ikke behøve å reparere. Gjennomføringen i videregående griper inn i synet Høyre har på form og innhold for ungdomstrinnet.

Ungdomsskolelærere skal ikke bare reparere eller preparere for neste steg. Ungdomsskolen preges av den snåle puberteten vi lærere loser flesteparten av elevene trygt gjennom. En inkluderende ungdomsskole er et sted hvor ungdommen kan utforske, og møtes av lærere med motiverende utfordringer, også de praktiske. Ungdomsskolen må være en trygg havn, ikke en transitthavn.

Startvansker

Jeg forstår ikke hvorfor Høyre ikke satte i gang utviklingsarbeidet mens de hadde regjeringsmakt. Tvert om fikk utvalgene som arbeidet med kjerneelementene og læreplanen klar beskjed om at fag- og timefordelingen ikke skulle røres. Jeg vet det fordi jeg hørte det selv som utvalgsmedlem. En del radikale forslag fra Ludvigsen-utvalget ble lagt lokk på.

En minimumsløsning er ikke tilstrekkelig når vi skal undervise klønete elever på laboratoriet i kjemiforsøk.

Nå må vi vente enda flere år på utredninger, kompetanseløft og skoleløft hvor kommunene vil kreve statlige midler før en spiker løftes. Trond Giske ville i 2017 innføre den sjette grunnleggende ferdigheten å utforske og skape. Jan Tore Sanner presenterte i 2018 fagfornyelsen som et virkemiddel for en mer praktisk skole. Raymond Johansen pekte på utfordringer i 2019, og mente skolen var guttefiendtlig. Den politiske viljen kan man ikke klage på, men hvem blir den første til å foreslå en praktisk nasjonal prøve?

Tross viljen er det for hele grunnskoleløpet et åpenbart behov for en klargjøring av skolens ansvar for å gi elevene praktisk kompetanse tilpasset vår tid. I høringsinnspillene til fagfornyelsen kom det også innspill om grunnleggende praktisk/motorisk kompetanse. Det er ikke noe i veien for å bygge videre på denne ideen. Læreplanen er en forskrift som kan endres. I fagfornyelsen var det et prinsipp å skrive inn de grunnleggende ferdighetene på fagets premisser. En revisjon ville utdype myndighetenes krav. La oss få en sjette grunnleggende ferdighet.

Satse sentralt og bremse lokalt

Kritiske røster vil sikkert mene at flere planer ikke gir en mer praktisk skole. Det er også i tråd med erfaringen beskrevet ovenfor, men neppe lærernes skyld. Et hjertesukk er at det sjelden følger penger med når det kommer nye krav. Skoleeier står fritt til å tolke omfang og løsninger. Kommunal selvråderett legger også Høyres forslag opp til. Vi erfarer at uten statlige penger legger mange skoler seg på en minimumsløsning. En minimumsløsning er ikke tilstrekkelig når vi skal undervise klønete elever på laboratoriet i kjemiforsøk.

Jeg ser selv i min undervisning hvordan enkelte elever blomster i de praktiske fagene og presterer faglig sterkt.

God praktisk og motorisk kompetanse tilpasset dagens samfunn og framtidige behov er noe langt bredere enn å håndtere hammer eller skyttel. I mitt nabolag lager de nå komponenter til neste generasjon månelandingsfartøy. Vi lever i en tid hvor det er mer eksotisk å sortere poteter enn å føre droner for en tenåring.

Inkluderende syn

Nå skal opplæringsloven justeres. I den sammenheng må det komme en regulering av skolens ansvar for praktisk opplæring. Dette handler om like muligheter for alle barn. Med dagens skolespråk kan vi gjerne bruke begrepet inklusjon, som statens læringsmiljøsenter definerer slik:

Inkludering innebærer at den enkelte elev opplever sosial tilhørighet og sosialt fellesskap med jevnaldrende, samtidig som opplæringen er tilpasset evner og behov slik at eleven lærer og utvikler seg både menneskelig og faglig.

Mye av det vi lærere i dag opplever som adferdsutfordring og gir utslag i diagnostisering, kunne løst seg med et bredere kunnskapssyn og en mer motiverende skolehverdag. Elevundersøkelsen viser hvor viktig dette er. Elevene på yrkesfag trives bedre enn de som har valgt studiespesialiserende!

Dannelse eller kvalifisering

Jeg ser selv i min undervisning hvordan enkelte elever blomstrer i de praktiske fagene og presterer faglig sterkt. For noen er dette viktig styrking av selvbildet. Særlig de som vet at de vil ha en yrkesutdannelse, opplever at de får vist sider av seg selv som er relevante.

Skolene velger selv hvor mye de satser på praktiske fag. Elevene fortjener at det skjer en endring landet rundt. Kommunene må følges opp og holdes i ørene. Statsforvalteren følger kun opp lovkravene. Dette er et alt for viktig felt til at vi kan skusle bort ti år til. En ny opplæringslov må forplikte.

Automatisering fjerner det enkle manuelle arbeidet. Tilbake står vi med mer komplekse praktiske arbeidsoppgaver.

Som en del av fagfornyelsen kom det også ønsker om å endre eksamen. Nå ser vi en gledelig utvikling i grunnskolen. Den lokalgitte eksamen (tidligere muntlig eksamen) har fått en åpning for ny eksamensform med muntlig-praktisk eksamen i tre fag. Dette gjelder matematikk, naturfag og det praktiske arbeidslivsfaget. Utdanningsdirektoratet er kjent for å drive skoleutvikling gjennom å endre eksamen for å tvinge fram endringer i undervisningen. Fagene må endres nedenifra, ikke i sluttspurten.

Før ble snekkerens sønn snekker fordi han fulgte støvelspora til far. Nå er vi heldige om barnet oppdager snekkeryrket på TikTok. Vi må sette hele utdanningssystemet åpent for alle.

Automatisering fjerner det enkle manuelle arbeidet. Tilbake står vi med mer komplekse praktiske arbeidsoppgaver. Skolen må utvikle de praktiske talentene.