FOTO: Jerry Kiesewetter/Unsplash

Skuffende fra NHO om demokratistøtte

«Unge har lavere tiltro til demokratiet. Tendensen er klar og tydelig uansett hvordan du vrir på tallene», tordnet det fra NHOs twitterkonto da de delte deres tilsvar til meg i Agenda Magasin. Svaret deres er dessverre skuffende og inneholder flere svakheter.

For det første hevder NHO at de presenterer sine funn i «Næringslivets perspektivmelding» på samme måte som forskerne Roberto Stefan Foa og Yascha Mounk. Dette er en sannhet med modifikasjoner.

Der hvor Foa og Mounk er transparente og metodisk dyktige, viser NHO det motsatte. Under presenteres to grafer. Den øverste grafen er orginalgrafen fra Foa og Mounk (2016: 7) og grafen under er grafen NHO publiserte i «Næringslivets perspektivmelding» (2018: 32).

I Foa og Mounks fremstilling er det tydelig hvor spørsmålet stammer fra og at spørsmålet er et skalaspørsmål, hvor kun skalapunkt 10 fremstilles. I NHOs graf derimot, så er spørsmålsteksten kraftig redigert og det fremstilles som et ja/nei-spørsmål. I sitt svarinnlegg fortsetter NHO med å bruke det redigerte spørsmålet (se note 1 for orginalformulering fra WVS). Dette er misvisende fra NHO.

 

Er demokratiet faktisk under angrep?

For det andre peker ikke data entydig i retning av at liberale demokratiet er under angrep. Flere forskere har utfordret Foa og Mounk sine konklusjoner. Ronald Inglehart, en av nestorene innen statsvitenskapen, viser i artikkelen «How much should we worry?» at fenomenet som Foa og Mounk beskriver først og fremst er et avgrenset problem i USA.

Forskjellen i støtte til demokratiet i USA mellom den yngste og den eldste generasjonen, er på hele 41 prosentpoeng, mens forskjellen i Europa mellom den eldste og den yngste generasjonen er på 9-10 prosentpoeng (Inglehart 2016: 18).

Inglehart mener også at Foa og Mounk vektlegger det mest dramatiske funnet, mens andre data i World Value Survey viser et mer differensiert bilde (Inglehart 2016: 19). Jeg mener både NHO og media burde fremstilt slike nyanser, men de har valgt å ikke gjøre dette.

NHO hevder at det er entydig at det er fallende støtte til det liberale demokratiet. Erik Voeten, professor ved Georgetown universitetet, har studert spørsmålet om støtte til demokratiet og sammenliknet med støtte til andre styreformer (se note 2 for spørsmålsformulering).

Han viser at en slik hypotese om fallende støtte til demokratiet ikke har støtte i data (Voeten 2017: 3). I figur 3 ser vi dette tydelig. Dersom det faktisk var en entydig fallende støtte til demokratiet ville demokratilinjen ha pekt nedover og de andre tre pilene ha pekt oppover. Dette er ikke tilfelle og vi kan derfor konkludere skråsikkert, slik Foa og Mounk og dermed også NHO gjør.

 

Generasjonseffekt eller livsfase?

For det tredje er det ikke sikkert at aldersforskjellen som observeres er en generasjonseffekt. Foa og Mounk og dermed også NHO fremstiller kun generasjonseffekter. Dette er en kjent problemstilling innen studier av politisk adferd. Pippa Norris viser i sin analyse at endringen i støtte til demokratiet kan knyttes til en livsfaseeffekt (Norris 2017: 9).

En livsfaseeffekt innebærer at man lærer og endrer perspektiver gjennom livet, eksempelvis gjennom å studere ved universiteter, å stifte familie, kjøpe bolig osv. Dersom man kun ser på endringer over generasjoner ser man seg blind på forskjellen i alder og klarer ikke å se om forskjellene faktisk er sporbare over tid.

Voeten (2017: 6) viser at støtten til demokratiet blant de under 35 år i vestlige land er relativt stabil mellom 1995 og 2015. Unntaket er også her USA (se figur 4). Dette indikerer at vi ser på en livsfaseeffekt og ikke en generasjonseffekt slik NHO antyder.

Dersom vi ser spesielt på USA, slik NHO gjør i sitt tilsvar, finner vi en interessant trend som svekker NHOs entydighetsargument. I figur 5 ser vi data fra General Social Survey som viser respondenter som mangler tillit til kongressen fordelt på alder i perioden 1972-2014. Figuren viser at det faktisk er de eldste respondentene og ikke de yngste respondentene som har lavest tillit til kongressen (Voeten 2017: 7).

Denne trenden viser det motsatte av det NHO forsøker å presentere oss.

Hva betyr dette? Unge har alltid vært litt mer kritiske til demokratiet, men de lærer gjennom nye opplevelser i livet. Trenden er en innlæring av demokratiske normer etter hvert som man vokser opp. NHOs formidling bidrar kun til å skape et inntrykk av en krise som faktisk ikke er reell.

Forskning innebærer nyanser og demokratiforskningen er ikke så svart/hvit som NHO og mediene kanskje ønsker. Debatten fra Journal of Democracy er et kun et googlesøk unna. Når man likevel velger å kun se på hva en forsker sier, ja da får man de svarene man vil.  Min hovedkritikk fra første innlegg står seg: Interesseorganisasjoner forer media med statistikk som ikke sjekkes og tallene publiseres uten nyansering.

Kilder

Inglehart, Ronald 2016. How much should we worry? Journal of Democracy, Volume 27, Number 3, July 2016, pp. 18-23.

Norris, Pippa 2017. IS WESTERN DEMOCRACY BACKSLIDING? DIAGNOSING THE RISKS. Journal of Democracy Online exchange on “Democratic Deconsolidation”.

Næringslivets hovedorganisasjon 2018. Næringslivets perspektivmelding.

Voeten, Erik 2017. Are people really turning away from democracy? Journal of Democracy Online exchange on “Democratic Deconsolidation”.

Note 1: Spørsmålsformuleringen i World Value Survey for viktighet av demokratiet:

How important is it for you to live in a country that is governed democratically? On this scale where 1 means it is “not at all important” and 10 means “absolutely important” what position would you choose?

Note 2: Spørsmålsformuleringen til grafene i teksten er følgende:

I’m going to describe various types of political systems and ask what you think about each as a way of governing this country. For each one, would you say it is a very good, fairly good, fairly bad or very bad way of governing this country?

Having the army rule

Having a democratic political system

Having experts, not government, make decisions according to what they think is best for the country

Having a strong leader who does not have to bother with parliament and elections

Note 3: Spørsmålsformulering fra figur 5:

I am going to name some institutions in this country. As far as the people running these institutions are concerned, would you say you have a great deal of confidence, only some confidence, or hardly any confidence at all in them?

L: Congress